Fagsnakk fra Cappelen Damm

© GettyImages

Når sjefen nekter deg å dra hjem

Blir du sittende sent hver eneste arbeidsdag? Har sjefen din rett til å pålegge deg dette? Svaret kan vi finne ved å se på arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid.

Reglene om arbeidstid

Hvorvidt du blir nødt til å jobbe overtid, er et spørsmål om arbeidstid. De mest sentrale reglene om arbeidstid finnes i arbeidsmiljøloven kapittel 10. Spørsmål om overtid kan ofte bli aktuelle når mange i virksomheten er sykemeldte, eller når det plutselig oppstår mange nye arbeidsoppgaver fordi bedriften har fått mange nye oppdrag.

Hvis arbeidsgiveren krever at du jobber lengre enn du vanligvis pleier en dag, kan det enten være snakk om merarbeid eller overtid. Som hovedregel vil det ikke være snakk om «overtid» med mindre du blir pålagt å jobbe lenger enn ni timer i løpet av døgnet, eller 40 timer i løpet av syv dager.

Arbeidstiden skal være avtalt

Utgangspunktet er at daglig arbeidstid skal være avtalt på forhånd. Loven krever også at arbeidstiden er nedskrevet i en skriftlig avtale. Disse avtalte arbeidstidsbetingelsene må likevel holde seg innenfor de absolutte grensene for maksimal daglig og ukentlig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven kapittel 10. Disse utgangspunktene kan som hovedregel ikke fravikes.

Hvis reglene i arbeidsavtalen likevel avviker fra de absolutte yttergrensene i kapittel 10, er bestemmelsene ugyldige. Da kan arbeidstaker som utgangspunkt nekte å følge dem, og han eller hun kan da i stedet forholde seg til de nevnte maksimalbestemmelsene i kapittel 10.

Skillet mellom «merarbeid» og «overtid»

For at det skal være snakk om «overtid» i lovens forstand, kreves det altså at man har jobbet mer enn det som er tillatt maksimal arbeidstid etter loven. Loven lyder: «Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager». Arbeid utover dette er altså å regne som «overtid». Hvis daglig arbeidstid etter ansettelsesavtalen er kortere enn maksimaltiden etter loven – for eksempel seks timer – og man én dag pålegges å jobbe i syv, vil dette som nevnt ikke være overtid, men bare såkalt merarbeid.

Når kan arbeidsgiver pålegge merarbeid og overtid?

Hovedregelen er som nevnt at arbeidsgiver skal kunne forholde seg til arbeidsavtalens bestemmelser om maksimal arbeidstid. Dette gjelder også når avtalt arbeidstid er kortere enn de maksimale grensene for tillatt arbeidstid etter loven. Når arbeidsgiver likevel krever at arbeidstaker jobber utover denne tiden, krever dette en klar begrunnelse. Dette formuleres gjerne som et spørsmål om det foreligger et «særlig og tidsavgrenset behov» for dette. Vilkåret om behov gjelder både for pålagt merarbeid og overtid. Det stilles imidlertid strengere krav til begrunnelsen når det pålegges overtid, sammenliknet med merarbeid.

Dersom arbeidsgiveren støtt og stadig har behov for at arbeidstakerne jobber utover avtalt arbeidstid, vil ikke vilkåret om at behovet er tidsavgrenset være oppfylt. Da vil det neppe heller kunne karakteriseres som «særlig», siden behovet for ekstraarbeid ikke lenger kan sies å være unormalt i bedriften.

Unntak fra plikten til merarbeid og overtidsarbeid

I tillegg til at behovet må være «særlig» og «tidsavgrenset», kan ikke arbeidsgiver pålegge arbeidstakere overtid, dersom disse har «helsemessige» eller «vektige sosiale» grunner til å få slippe.

Hvem som omfattes av disse unntakene må vurderes konkret. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at arbeidstakeren bare synes at overtid eller merarbeid er ubekvemt. Vanligvis kan nok arbeidsgiver kreve at arbeidstaker fremlegger legeerklæring. Når det gjelder unntaket for sosiale forhold, vil en normalt snakke om omsorgsforpliktelser overfor barn og nærstående. Her kan det også oppstå overlappende tilfeller, for eksempel ved sykdom og dødsfall i nærmeste familie.

Grensene for tillatt pålagt overtid

Selv om arbeidsgiver i visse tilfeller kan ha rett til å pålegge arbeidstakerne overtid, finnes det også helt absolutte grenser for hvor mye overtid som kan pålegges. Bestemmelser som regulerer dette, finnes i arbeidsmiljøloven. Utgangspunktet er at overtiden «ikke [må] overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker», jf. § 10-6 (4). All overtid utover disse grensene må være frivillig, og dette er dermed en absolutt grense for tillatt tvungen overtid.

I noen tilfeller kan det gjøres unntak fra reglene om omfanget av frivillig overtid. Det kreves da enten skriftlig samtykke fra Arbeidstilsynet eller enighet med tillitsvalgte i tariffbundne virksomheter.

Kompensasjon for tvungen overtid – overtidstillegg

Ved pålagt overtid, har arbeidstaker et ubetinget krav på vanlig timelønn ved siden av et tillegg på minimum 40 %, jf. arbeidsmiljøloven § 10-5 (11). Normalt oppstår ikke rett på tilleggsvederlag for merarbeid.

I boka Arbeidsrett får du en kortfattet og systematisk fremstilling av reglene som gjelder i arbeidsforholdet. Den er særlig rettet mot alle som jobber med HR i det daglige. Alle bokens forfattere jobber i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund (SBDL).
Advokatfirmaet SBDL ble etablert i 1988. Firmaets hovedsatsningsområde er arbeidsrett, men bistår også næringslivet innenfor de fleste forretningsjuridiske fagområder. Klient-porteføljen spenner fra internasjonale konserner, statlige og kommunale virksomheter, store til små bedrifter, ideelle organisasjoner, fagforeninger og privatpersoner.

Sindre Dahl Christensen

Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund. Han har Master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2018) med faglig spesialisering i individuell, kollektiv og europeisk arbeidsrett, samt likestillings- og ikke-diskrimineringsrett.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Samfunnsfagene