Fagsnakk fra Cappelen Damm

(monkeybusinessimages / iStock / Getty Images Plus)

Hvordan jobbe tverrfaglig i skolen?

Det surrer av engasjerte stemmer i klasserommet. Elevene står i små klynger rundt stasjoner med stands og plakater. «Freia melkesjokolade», står det ett sted, «Iphone» et annet, og på en tredje stand troner logoen til «Ali kaffe». Spørsmålene hagler, og ekspertene på hver stand svarer: Hva er produktet laget av? Hvor kommer råstoffene fra, og under hvilke forhold utvikles de? Hvor skapes verdiene, og hvem sitter igjen med overskuddet? Når produktet er brukt: Hvordan kvitter vi oss med det? Kan det gjenvinnes? Skaper det farlig avfall? Og ikke minst – kan vi fortsette å bruke dette produktet inn i evigheten – er det bærekraftig?

Det er uka før høstferien, og elevene presenterer et tverrfaglig gruppearbeid kalt «produkt fra krybbe til grav» der de har valgt seg et hverdagslig produkt som de har undersøkt fra mange ulike vinkler. Klassen har allerede jobbet tverrfaglig i naturfag, samfunnsfag, engelsk, norsk og geografi i flere uker. Arbeidet har for det meste foregått i grupper, og alle uketimer i de involverte fagene har vært brukt på prosjektet. Sånn kan skoleåret starte for en ny vg1-klasse på videregående skole.

I Kunnskapsløftet 2020 møter skolen økte forventninger til tverrfaglig samarbeid og undervisning. Helt konkret er dette fastsatt i Overordnet del i læreplanverket: «Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling». (Overordnet del, avsnitt 2.5). Disse tre temaene er gitt et mer spesifikt innhold i læreplanen i hvert enkelt fag.

Hensikten med å jobbe tverrfaglig med disse temaene er for det første å øke relevansen av undervisningen ved at elevene får utforske og diskutere aktuelle problemstillinger både lokalt og globalt. For det andre vil arbeidet med komplekse problemstillinger gi elevene øvelse i å finne løsninger og diskutere dilemmaer gjennom samarbeid og bruk av kunnskap, perspektiver og metoder fra ulike fag. Dette betyr ikke at fagkunnskap blir mindre viktig, snarere at det blir mer tydelig hva teori og metoder i et enkelt fag kan brukes til (og ikke brukes til) i møte med kunnskap, teori og metoder fra en annen fagtradisjon.

Sagt litt enkelt: Verden er ikke delt inn i fag, og det er sjelden at et virkelig problem kan løses kun ved hjelp av ett «skolefag». Dette skal skolen speile bedre etter læreplanfornyelsen.

(franckreporter / E+ / Getty Images)

Tverrfaglige team

Å gjøre skolen mer tverrfaglig er likevel ofte lettere sagt enn gjort. De fleste lærere i videregående skole har sine to eller i høyden tre undervisningsfag, ofte i samme fagkrets. For å få til virkelig tverrfaglig undervisning må man jobbe på tvers av fagkretser, sammen med kolleger med andre fag, og som gjerne jobber i en annen avdeling på skolen. Hvordan kan dette samarbeidet organiseres, helt konkret og i praksis?

En god start kan være å søke samarbeid med kolleger som ønsker å jobbe tverrfaglig. Ofte er det lettest å finne felles mark for tverrfaglige temaer i elevenes fellesfag, som for eksempel norsk, engelsk, samfunnskunnskap, naturfag, geografi, historie, religion – eller hvorfor ikke kroppsøving, et fag som er sentralt for både folkehelse, livsmestring og bærekraftig utvikling. Dersom man som lærer har lyst til å gjøre sammenhengene mellom fagene mer tydelig for elevene, har man et godt utgangspunkt.

Et eksempel: Hvor mange norsk- og historielærere har ikke kjent på det underlige i at begge fag har en kronologisk gjennomgang av verdenshistorien, men organisert slik at elevene sjelden arbeider med den samme perioden samtidig i begge fag? Her kan man legge årsplaner sammen, eller i det minste gjøre noen punktnedslag der en lar tekster og perspektiver fra begge fag møtes for å kaste lys over hverandre og den historiske konteksten.

Tid til samarbeid og utvikling

Et fint sted å starte planleggingen er, som alltid i den praktiske skolehverdagen, å finne tid. Et tverrfaglig lærerteam bør som et minimum ha en time i uka sammen til planlegging og etterarbeid. I denne tiden kan man planlegge og evaluere felles planer og hovedlinjene i den løpende undervisningen. Detaljene i egen undervisning og det faglige innholdet i alle enkeltfagene får kanskje ikke plass i denne timen, men formålet med prosjektet, perioden eller uka bør det være enighet om. I tillegg til planlegging og evaluering gir disse faste møtene en anledning til å følge opp enkeltelevers utvikling og sosiale bevegelser i klassen. Et slikt uformelt «klasselærerråd» hver uke kan også gjøre det lettere for lærerne å jobbe med både læringsmiljøet og det sosiale miljøet i klassen.

Tiden er likevel ofte en begrensende faktor, og tverrfaglig samarbeid kan ikke komme på toppen av alt annet. Dersom man har formalisert teamsamarbeid på skolen, kan man kanskje skyve vekten fra samarbeid om ett fag til mer tid med andre lærere som underviser i samme gruppe? I slike tverrfaglige team vil det også være en stor fordel om hver lærer har mer enn ett undervisningsfag i en gruppe, eller i det minste fag med høyt timetall. Slik kan en begrense antall tverrfaglige team og grupper hver enkelt må engasjere seg i.

(izusek / iStock / Getty Images Plus)

Prosjekter eller løpende samarbeid?

De fleste lærere har sikkert fra tid til annen deltatt i tverrfaglige undervisningsprosjekter. Ofte er disse frittstående prosjekter som bærer preg av å være stunt for å bryte opp skolehverdagen, «gjøre noe annet» og bygge sosiale relasjoner. Ikke sjelden opplever faglærere at slike prosjekter stjeler tid fra og henger dårlig sammen med den øvrige undervisningen. Trolig kan man forbedre slike prosjekter bare ved at faglærere fra ulike fag utvikler problemstillinger innenfor de tre tverrfaglige temaene, basert på nye læreplaner som i større grad inviterer til dette. Slik kan man fint innfri læreplanverkets intensjoner om tverrfaglig læring bare gjennom noen frittstående prosjekter.

En annen og mer dyptgripende organisering er å planlegge hele årshjulet for elevene sammen i flere fag. Det trenger ikke bety at all undervisning er tverrfaglig, men at året er organisert rundt noen temabolker der alle involverte fag konsentrerer seg om dette temaet. I noen uker jobber man innenfor temakretsen i de enkelte fagene, for så å undersøke sammensatte spørsmål og problemstillinger ved hjelp av flere ulike fag. Her kan man gjerne løse opp timeplanen slik at flere lærere er tilgjengelige for veiledning. I tillegg til det tverrfaglige aspektet kan dette også være en måte å oppnå mer læring og utforsking i dybden av et emne.

Som eksempel kan vi tenke oss temaet «identitet» på vg1 i studieforberedende utdanningsprogram. Under denne overskriften kan man bruke perspektiver fra genetikk, arv og miljø i naturfag og sosiologiske perspektiver på individ- og gruppenivå som kjønnsidentitet, miljø og sosial bakgrunn i samfunnskunnskap. I norskfaget kan man oppleve tekster som tematiserer identitet og arbeide kreativt med å uttrykke seg selv, i tillegg til å se på sosiolingvistiske sider ved språkbruk og identitet. Disse perspektivene kan også utforskes i engelsk og andre fremmedspråk. Alle disse faglige perspektivene kan brukes til å belyse en problemstilling som for eksempel «Hvem er jeg?». Elevene kan svare på et slikt spørsmål i ulike faglige og kreative sjangre, med eller uten formell vurdering, og i flere fag på en gang.

Å utvikle tverrfaglige problemstillinger og prosjekter

For at tverrfaglig samarbeid skal føre til virkelig tverrfaglig (ikke bare flerfaglig) undervisning, må også lærerne orientere seg i flere fag og se etter tangeringspunkter, motstridende perspektiver og utfyllende perspektiver. Første hjemmelekse for deg som ønsker å samarbeide tverrfaglig, er altså å gjøre deg kjent med læreplaner og faginnhold i fagene du vil samarbeide med. Allerede her kan ideer til prosjekter eller fruktbare problemstillinger dukke opp.

Når de samarbeidende lærerne møtes for å planlegge, kan man helt enkelt klippe ut alle læreplanmålene i fagene i papirstrimler og «pusle» dem sammen i tematiske bolker. Ut fra disse kan man diskutere seg fram til måter å organisere faginnhold og metoder fra flere fag inn i en temaperiode eller et prosjekt. Utdanningsdirektoratet har også laget et planleggingsverktøy der man kan gjøre dette digitalt.

Gode planer er viktig for å gjennomføre tverrfaglige prosjekter med mange involverte. Håpet er jo likevel at tverrfaglig undervisning skal skape utforskertrang, undring og faglig nysgjerrighet hos elever og lærere. Da er det viktig at planene ikke er skrevet i stein, men at lærerne lager fleksible oppgaver, lytter til gode spørsmål og ideer fra elevene og evner å justere undervisningen slik at elevene får jobbe med noe de finner interessant.

Vurdering

Et typisk ankepunkt fra lærere mot tverrfaglige prosjekter har vært at vurdering er vanskelig, eller at det som gjøres, ikke «teller» som formelle vurderinger i fagene. Resultatet kan være at både elever og lærere er lite motiverte for å legge ned en faglig innsats. Tverrfaglig undervisning bør henge sammen med den ordinære undervisningen, og derfor bør også elevenes arbeid med tverrfaglige temaer inngå i det ordinære vurderingsgrunnlaget.

Det er fullt mulig å vurdere elevenes kompetanse i hvert enkelt fag underveis i og etter en periode med tverrfaglig undervisning og læring. En av de store mulighetene i tverrfaglige opplegg er likevel at de gir muligheter for en bredere vurdering av elevenes kompetanse. Læring og vurdering kan gjøres mer sammensatt fordi flere perspektiver er med – i en debatt om et tema kan elevene ha bruk for kunnskaper fra naturfag, samfunnskunnskap og geografi, i tillegg til språklige og retoriske ressurser fra norskfaget. Denne ene vurderingssituasjonen vil dermed gi elevene muligheter til å vise kompetanse fra flere ulike fag og kombinere disse.

Tverrfaglig vurdering kan dermed også gi mer effektiv vurdering fordi samme oppgave kan brukes som grunnlag i flere fag. Dette krever at lærerne gjør noe vurderingsarbeid sammen, noe som også kan også bidra til at lærerne utvikler og forbedrer egen vurderingspraksis i et profesjonelt læringsfellesskap.

Lykke til med tverrfaglig arbeid, og husk: Verden er ikke delt opp i fag.

Ti tips til deg som vil jobbe tverrfaglig:

  1. Finn felles ukentlig møtetid.
  2. Sett deg inn i læreplanene i fagene du skal samarbeide med.
  3. Gå sammen om å finne sammenhenger og problemstillinger på tvers av fagene. Vær konkret!
  4. Besøk hverandre i undervisningen – møt elevene som et lag.
  5. Lag overordnede planer for hele året ved skolestart.
  6. Lytt til elevenes spørsmål og juster planer etter elevenes interesser.
  7. Lag sammensatte og varierte oppgaver og vurderinger som involverer flere fag og ulike kompetanser.
  8. Sett av tid til å vurdere elevarbeider sammen i teamet.
  9. Hent inn eksterne ressurser og dra på ekskursjoner.
  10. Husk at verden er ikke delt inn i fag!

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et eget planleggingsverktøy i læreplanene som gir støtte til å ta i bruk de nye læreplanene: Utdanningsdirektoratets planleggingsverktøy

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Skole og utdanning