Fagsnakk fra Cappelen Damm

Utsatt skatt-modellen – komplett uforståelig?

Jeg kan skatt og jeg kan regnskap, men jeg sliter med utsatt skatt!

Kjenner du deg igjen?

Utsatt skatt-modellen har siden 1992 blitt anvendt i årsoppgjør for aksjeselskaper, de fleste deltakerlignede selskaper og mange enkeltpersonforetak. For å mestre skattereglene ved denne kompliserte skattemodellen, må man også mestre regnskapsreglene. I tillegg må man kjenne til hvordan årsoppgjørssystemene behandler verdiene som mates inn i systemet og hvilken sammenheng det er mellom de ulike skjemaene.

Enten det gjelder årsregnskap for pølseboden på hjørnet eller Hydro. Eller det gjelder kjøp av aksjer eller innmat. Eller det gjelder fusjon eller fisjon. Eller det gjelder voldgift eller annen gift. «Alltid» kommer utsatt skatt opp som en tidkrevende problemstilling. Og når jeg endelig har funnet nominell verdi av utsatt skatt, må jeg kanskje finne nåverdien.

Utsatt skatt-modellen har herjet i Norge siden skattereformen i 1992. Regnskapsregler og skatteregler har blitt endret i hytt og pine siden den gang, men utsatt skatt-modellen står fjellstøtt og overlevde også skattereformen i 2006.

Skatteregler og regnskapsregler

Det vanskelige med utsatt skatt-modellen er ikke utsatt skatt-modellens regler, men sammenhengen mellom regnskap og skatt.

Regnskapsførere er veldig flinke på regnskap, men ikke alltid eksperter på skatt. Skattejurister er veldig flinke på skatt, men sjelden eksperter på regnskap. Men begge disse gruppene kyndige mennesker må like fullt forholde seg til – og benytte – utsatt skatt-modellen hvor både regnskap og skatt må beherskes. Dette er utfordrende og fører ikke rent sjelden til feil med tilhørende skatt og straffeskatt. Og – ikke minst – det skaper en usikkerhet i hverdagen for både regnskapskyndige og skattekyndige, der regnskapskyndige vil være usikre på skattemessig behandling og skattekyndige på regnskapsmessig behandling.

Vi kan tenke oss den nye maskinen som skal avskrives med 100 regnskapsmessig. Det er vi sikre på. Maskinen skal saldoavskrives med 140 skattemessig. Det er vi også sikre på. Hvordan kan da utsatt skatt-modellen være et problem? Problemet er at hverken 100 eller 140 skal opplyses i utsatt skatt-modellen. Det som skal opplyses er forskjellen mellom 100 og 140, nemlig 40. Og til overmål må vi vite om forskjellen som skal opplyses er pluss 40 eller minus 40.

Kompleks modell

Mange er her prisgitt at datasystemet som benyttes i rapporteringen av utsatt skatt-modellen faktisk rapporterer dette korrekt. Hvordan kan jeg kontrollere at dette faktisk blir korrekt? For det er jo mitt ansvar og min forsikring som må dekke effekten av eventuelle feil. Vel; jeg vet kanskje ikke hvordan dette kan kontrolleres, men beroliger meg med at «det kan sikkert ikke så mange andre heller», og «datasystemet fikser vel noe så enkelt og vanlig som avskrivninger». Men hva med litt mindre vanlige poster?

Vil jeg – eller datasystemet – klare å behandle kravene i utsatt skatt-modellen til påkostning på leide lokaler? Hvordan hensyntar vi at en utgift kan være påkostning regnskapsmessig og fradragsberettiget vedlikehold skattemessig? – Alt skal bakes inn i utsatt skatt-modellen.

Vil jeg – eller datasystemet – klare å behandle kravene i utsatt skatt-modellen til vedlikehold på leide lokaler? Hvordan hensyntar vi at leietakers utgift til vedlikehold av leide lokaler er skattemessig fradragsberettiget som vedlikehold for utleier (!), og aktiveringspliktig for leietaker som forestår og betaler for vedlikeholdet? Og hvordan håndteres de skattemessige virkninger mellom utleier og leietaker?

Vil jeg – eller datasystemet – klare å behandle kravene i utsatt skatt-modellen til alle andre poster; for eksempel tilvirkningskontrakter, varelager, fordringer, FoU, fusjoner og fisjoner, omdanning av EPF til AS? Hvordan hensyntas alle disse postene?

kun et estimat

Og hvorfor har ingen fortalt meg at utsatt skatt aldri skal betales. Utsatt skatt er ikke bare utsatt, den skal aldri betales. Utsatt skatt er bare et estimat på hvor mye skatt som kanskje skal betales en gang i fremtiden. Utsatt skatt beregnes med grunnlag i forskjellen mellom en mer eller mindre tilfeldig regnskapsmessig verdi og en skattemessig verdi. Når den utsatte skatten en eller annen gang faktisk skal betales har regnskapsreglene plutselig ikke lenger noen betydning. Betalbar skatt beregnes utelukkende etter skattereglene, og skattereglene bryr seg ikke om regnskapsreglene. Realiseres for eksempel en maskin skal skatten beregnes med utgangspunkt i forskjellen mellom virkelig verdi (som oftest salgssum) og skattemessig verdi; regnskapsmessig verdi har ingen betydning for betalbar skatt. Hvor håndteres dette?

skjønner’u?

Ved transaksjoner er latent skatt nesten alltid en viktig størrelse for prisforskjellen mellom aksjer og innmat. Latent skatt er ikke det samme som utsatt skatt, men beregningen av latent skatt foregår på samme måte som ved beregningen av utsatt skatt.

Kjøpes aksjeselskapet blir kjøpesummen normalt betydelig lavere enn ved kjøp av innmaten i selskapet. Ved kjøp av aksjeselskap medfølger normalt et pro & contra-oppgjør hvor kjøper for eksempel må betale ekstra for den bankbeholdning som medfølger, eller får fratrekk for medfølgende gjeld som betalbar skatt, leverandørgjeld, offentlige avgifter, feriepenger osv. Utsatt skatt eller utsatt skattefordel kan også være en post som inngår i et slikt pro & contra-oppgjør. Derimot skal utsatt skatt eller utsatt skattefordel tilknyttet salgsobjektet (for eksempel eiendommen som ligger i selskapet) ikke inngå i pro & contra-oppgjøret.

Hvorfor kan én utsatt skatt-post inngå i pro & contra-oppgjøret og en annen utsatt skatt-post ikke? Årsaken er at utsatt skatt knyttet til salgsobjektet (for eksempel eiendommen) som partene har forhandlet om, ses bort fra når det beregnes forskjell i pris mellom aksjesalg og innmatssalg. I stedet ser partene på forskjellen mellom eiendommens virkelige verdi og dens skattemessige verdi, og beregner en nåverdi av den latente skatten. Partene har således blitt enige om en rabatt for en latent skatt, og denne kan være en helt annen enn tilhørende utsatt skatt i balansen. Kjøper kan da ikke tilgodeses med et ytterligere fradrag for utsatt skatt i pro & contra-oppgjøret.

Og som om ikke det er nok å slite med to regelsett, må både skattekyndige og regnskapskyndige være digitaliseringsministre da utfylling av utsatt skatt-modellen skjer i digitaliserte skjemaer hvor input i et skjema kan gi output i et helt annet skjema.

Enkelt og greit?

 

 

© Foto: Havnevik AS

Jan Sørbø

Jan Sørbø er advokat, statsautorisert revisor og siviløkonom med spesialisering i investering og finansiering. Han har jobbet med utsatt skatt-modellen gjennom mange tusen årsoppgjør, transaksjoner og omorganiseringer over en periode på nesten 30 år.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Markedsføring, ledelse og økonomi