Endelig foreligger «Translanguaging: Language, Bilingualism and Education» i norsk versjon. Det er en etterlengtet oversettelse! Forfatterne kritiserer tradisjonelle andre- og fremmedspråkteorier og tilbyr isteden et nytt perspektiv på flerspråklighet og flerspråklighetsdidaktikk som vi trenger for å forstå kompleksiteten og for å møte globaliseringa på en god måte.
Kan man sniklese eller reke rundt i en fagbok? Glemme hvor man er, og bare lese videre? Så klart man kan! Gjør ikke du? På kryss og tvers av hovedstien går en rekke dyretråkk. De vitner om at skogen er full av muligheter.
Henning Fjørtoft presenterer praktiske og teoretiske perspektiver på egenvurdering av litterær forståelse i litteraturundervisning, og knytter dette til dybdelæring. Marte Spurkland forteller om- og leser fra fjorårets sakprosasuksess "Klassen" - en dokumentarbok om en norsklærer og sju av elevene i klassen hennes.
Språket er det særtrekket som klarest skiller oss mennesker fra de andre medlemmene i dyreriket. Til forskjell fra alle andre arter kan vi bruke språket til å tenke, til å argumentere, til å gjøre narr, til å uttrykke hatefulle ytringer og til bevisst eller ubevisst å posisjonere oss sosialt.
“Ja vi elsker” er ikke en enkel tekst å åpne opp, men samtidig så ser vi at det ikke handler om spesialiserte ferdigheter å komme i gang. Mye av arbeidet handler om å lese grundig og være oppmerksom på hva som faktisk står der – om å se nøye etter, og om å se for seg. Denne enkle innsikten er forankret dypt i kjernen av norskfaget generelt og i arbeidet med litteratur spesielt.
Litteraturkritiker Knut Hoem mente at språket var akademisk tåkete og at begreper som «lesestrategier» tok plassen til det som burde være kjernen i faget, nemlig skjønnlitteraturen. Kritikken av norskfagets innhold og arbeidsmåter har blitt debattert av andre, men kritikken av fagspråk har i liten grad blitt kommentert.