Stemmeseddelen du skal legge i urnen om ei uke, er et maskinelt og tilsynelatende nøkternt dokument. Da er det fint at Harald Sverdrup minner oss på hva som står på spill.
Stemmeseddel
Stem på havet,
stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,
stem på havets plankton og hvalenes kjærlighetskonserter,
stem på skrei, sild, sei og lodde.
Stem på grunnfjellet, stem på svaberg
og tankefulle utsikter,
stem på grunnvannet og Mose slag på berget,
stem på dype daler tonende som trompeter
av bygg og hvete,
stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.
Stem på skogen, stem på tjern med abbor, sik,
stem på Nordkapp, Son og Melsomvik.
Stem på byer med trær rundt alle hus
og solsikker i kjørebanene,
stem på langsomme biler med blomsterkasser på taket,
rødkløver og løvetann i hjulene
og solskinn i lyktene.
Stem på veiarbeiderens ansikt av pergament
fordypet av hieroglyfer,
stem på hans armer av treskurd i solsvidd akantus.
Stem på murerens balansegang med stein på stein,
stem på hammeren som slår inn sine argumenter
for en fremtid med hverdager, kjærlighetssøndager,
barn og sirkus.
Stem på bondens seige hav som syder mørkt
av møkk og metemark, i bølgeskavl på skavl bak traktoren.
Stem på samer, kvener, kvinner,
stem på Blomster-Ole, Eng-Marie, Eple-Anton,
Guri Fagerås og Vidar Vannmann.
Stem på dem som lever her om hundre år,
stem på din sønnesønns gråt,
stem på din datterdatters første smil.
Stem på dem som aldri får fred
før verden blir en munnfull fredeligere.
Stem på brannvesenet som prøver, med et sukk,
å slukke helvete.
Fra Lysets øyeblikk: erotiske dikt og utrygge fredsnotater. Aschehoug, 1985.
Eng-Marie og Eple-Anton
Harald Sverdrup (1923-1992), som i vår ville fylt hundre år, er kjent for å skrive tilsynelatende spontane dikt med et rikt og fantasifullt bildespråk. I «Stemmeseddel» speiler vitalismen og overskuddet i språket det samfunnet som diktet vil stemme fram — en verden der livet får blomstre i alle former og farger. Hensynet til naturen, minoriteter og framtidige generasjoner står sterkt, og det samme gjør kjærligheten til arbeidere og bønder.
Samtidig minner de siste verselinjene oss på de brutale realitetene: Vi kan ikke håpe på en fredelig verden. Likevel kan vi ikke slutte å stemme på de som ikke gir seg før den er «en munnfull fredeligere», og på de som hver dag prøver å slukke helvete.
«Stemmeseddel» i klasserommet
Det er lett å argumentere for at diktet til Sverdrup er politisk, men det kan være interessant å diskutere med elever om diktet også er partipolitisk. Forbinder de verdiene diktet formidler, med en bestemt side i politikken eller noen bestemte partier?
Prøv gjerne også å lese diktet «mothårs»: Er de verdiene diktet framhever, egentlig mulig å oppnå ved hjelp av stemmeseddelen? Kanskje er det mulig å lese diktet som en oppfordring til å ikke stemme, men heller ta en tur ut i skogen, plukke en bukett blomster og besøke ei gammel tante?
Men ikke gjør det, da. Ikke i virkeligheten. Ta heller tante med til stemmelokalet, gi blomstene til en valgfunksjonær og stem på hverdager og kjærlighetssøndager, tross alt. Godt valg!
I det vedlagte dokumentet finner du noen oppgaver du kan bruke i klasserommet: Vedlegg med oppgaver som PDF.
MANDAGSDIKTET
Hver tredje mandag presenterer norskredaksjonen i Cappelen Damm videregående et dikt som vi tror vil skape glede, engasjement, undring eller uorden rundt omkring i klasserommene. Artikkelen i bloggen er ment til læreren, mens vedlegget med dikt og refleksjonsspørsmål kan skrives ut eller deles med elevene på annet vis. Bruk gjerne refleksjonsspørsmålene som utgangspunkt for tenkeskriving, diskusjoner i grupper eller klassesamtaler.