Skaper vi myndige og reflekterte individer ved å lære dem om demokrati, eller ved å få dem til å se hvordan fortidens mennesker hadde valg og muligheter som var annerledes enn våre? Hva vektlegges i arbeidet med fagfornyelsen? Hvordan kan vi tolke forslaget til ny læreplan i historie?
Russerne har lenge hatt et nært forhold til tog. Fersk bok hevder at jernbanen er så viktig at det har preget nasjonens kollektive minne.
Ny, tverrfaglig Open Access-antologi utfordrer oppfatningen om at døden er stuet bort og tiet i hjel i vårt samfunn.
Fortiden er borte for alltid. Den kommer aldri tilbake i sin opprinnelige form, men den lever med oss i mange ulike former og fyller flere ulike funksjoner i samtidens samfunn. Selv om vi bare har én fortid er fortellingene om denne fortiden mange.
Selvfølgelig svarte jeg ja da jeg ble bedt om å oversette en ny bok i serien «Cappelens upopulære skrifter». Det er en ære og en utfordring. Først må man forstå, så informere seg grundig om konteksten, etablerte begreper og referanser til andre teorier og tenkere, og til slutt skal det hele formidles på norsk på en måte som gir leseren av målteksten den samme opplevelsen som leseren av kildeteksten. Hjelp! Selvfølgelig angret jeg med det samme jeg hadde svart ja.
I fjor feiret vi Reformasjonens 500-årsjubileum, og dermed også den tyske munken og teologen Martin Luther, protestantismens far. Som en etterslenger til reformasjonsjubileet utkommer nå "Filosofi som poesi", en fortettet og populær fremstilling av livsverket til vår tids Luther, nemlig den amerikanske pragmatisten Richard Rorty (1931-2007).
Grunnlovens forbud mot jøder fram til 1851, er godt kjent for de fleste. Mindre kjent er det at mormoner ble oppfattet som farlige samfunnsfiender.