I de nye KRLE-bøkene fra Cappelen Damm møter elevene faget gjennom et nytt og utforskende blikk, der det som knytter oss sammen får mer plass enn de klassiske konfliktlinjene. Og sammen med hovedtrekkene i de største religionene og ulike livssyn, har de filosofiske spørsmålene nå fått en større plass.
Med fagfornyelsen er de nye kompetansemålene i KRLE langt mer åpne enn før, med mindre vekt på detaljene som preget tidligere fagplaner.
Demokrati og medborgerskap
Så når Cappelen Damm til høsten kompletterer dette nye læreverket, vil du som lærer se at demokrati og medborgerskap er sentrale kjerneelementer på alle trinn, med mer vekt på filosofi og etikk enn tidligere.
Den første boka, KRLE 8, kom i salg i 2022, mens KRLE 9 lanseres i løpet av våren 2023 – og KRLE 10 blir helt ferdigstilt etter skolestart høsten 2023.
Til sammen er sju dyktige forfattere involvert i disse tre bøkene. Den første, KRLE 8, er skrevet av professor i religionsfilosofi Marius Timmann Mjaaland samt lærerne Kristian Borgen Stensgård og Solbjørg Øvretveit. Gjennom hele læreverket har forfatterne lagt ut en klar, rød tråd – og den knytter seg til flere av de sentrale spørsmålene fra hverdagens møte med religionen: Hva betyr det å være tolerant? Hva innebærer det å ha respekt for andre i et mangfoldig samfunn? Hvordan kan vi leve godt sammen, og tåle å være uenige om både livssyn, tro og meninger?
Lærerhefter med undervisningsopplegg
Der KRLE-faget tidligere fokuserte på fakta om de store religionene, dykker KRLE 8–10 altså dypere inn i hvordan religion og livssyn preger vårt moderne samfunn.
Et helt nytt grep i KRLE 8-10 er lærerheftet med opplegg til undervisningen – noe ingen andre læreverk tilbyr i dette faget. Her får du som lærer detaljerte forslag til hvordan du kan gjennomføre undervisningsøkter til de forskjellige temaene, med tidsangivelse på hver del. Du får også nyttige innspill til dialog og filosofiske samtaler i klassen, noe som er verdifullt i et fagfelt som har mange følsomme temaer.
Undervisningsoppleggene ser på tradisjoner, høytider og felles ritualer for å finne svar på hva religion handler om for ulike mennesker. Og hele veien trenes elevene i å lytte, å møte andre med respekt og åpenhet – og ikke minst i å ta andres perspektiv: Hvorfor skal akkurat jeg være den som har rett til å få gjennomslag for det jeg mener? Hvorfor tror vi ofte at den mest utbredte og vanlige kulturen er den som «har rett»?
Hva betyr det å være tolerant? Hva innebærer det å ha respekt for andre i et mangfoldig samfunn? Hvordan kan vi leve godt sammen, og tåle å være uenige om både livssyn, tro og meninger?
Mindre konflikt, mer kritisk tenkning
For når temaet er religion, er ordet konflikt aldri langt unna. Men i KRLE 8–10 har forfatterne tatt et bevisst valg: boka går ikke dypt inn i de kjente konfliktlinjene. I stedet er målet å trene elevene i å ta et kritisk perspektiv, samtidig som de får mer kunnskap som danner flere og mer nyanserte bilder.
Bakgrunnen for dette valget er at religion rommer så mange ulike retninger og konflikter at et konfliktperspektiv lett kan overskygge det viktigste innholdet elevene skal få med seg. Mange gir mye plass til konfliktstoffet for å rydde opp i fordommer med fakta, men ny norsk forskning tyder på at det kan være lite effektivt.
Religionsdidaktiker Audun Toft begrunner i sin doktorgrad fra 2019 hvorfor fordommer ikke lar seg stanse av fakta i KRLE-undervisningen. Toft lanserte begrepet «faktaresistente fordommer» og pekte som eksempel på lærere som i beste mening bruker mye tid på forholdet mellom islam og terrorisme.
Hvorfor skal akkurat jeg være den som har rett til å få gjennomslag for det jeg mener? Hvorfor tror vi ofte at den mest utbredte og vanlige kulturen er den som «har rett»?
Fakta som forsterker fordommer
Han så at denne undervisningen og argumenter som er ment å rydde fordommer av veien, ofte skaper flere problemer enn de løser. Ett problem er at elever med en skeptisk holdning tolker det de hører som et angrep på den enkeltes personlige mening, og reagerer med motstand og enda mer skepsis. En annen utfordring er at fokuset på fordommene ender opp med å forsterke den negative assosiasjonen.
Alternativet forskningen selv peker på, er å gi elevene andre og nye fortellinger med et annet fokus, som kan skape nye bilder og assosiasjoner, og dermed utvide forståelsen av mangfoldet i religionen. Dette er strategien forfatterne bak KRLE 8-10 har valgt.
Læreverket viser også tydelig hvor ofte religion dukker opp i hverdagen rundt oss, gjerne der vi verken venter det eller er klar over det. Her er de nære hverdagsfortellingene viktige: i KRLE 8 starter kapittelet om kristendom og kulturarv med en scene fra fotballklubben. Der er både jentelaget og guttelaget samlet i klubbstua for å se VM-kampen mellom Brasil og Portugal.
Og hva gjør spissen til Brasil etter å ha scoret det første målet? Han korser seg og løfter både armene og blikket mot himmelen. Slik starter samtalen om hva det betyr å korse seg, og slik fortsetter fortellingen mot andre steder korset kommer til syne som symbol i hverdagen.
Når Sartre møter Rådebank
Også i kapittelet om filosofi og etikk knyttes tematikken sammen av fortellinger. Her møter vi for eksempel Hege fra tv-serien Rådebank og hennes vanskelige valg. Skal hun bli hos vennene i bygda, eller reise ut og slå til på et spennende jobbtilbud et annet sted? Det er her Heges historie får selskap av Jean Paul Sartre og hans tanker om å skape mening i eget liv og dilemmaene som følger med friheten til å velge selv.
KRLE 8 vier også et eget kapittel til hellige hus og steder, i et forsøk på å finne svar på hvor vi finner religionen, og hva det betyr at noe er hellig. Og hele veien gjennom læreverket er kapitlene lest og drøftet av et bredt knippe konsulenter, ofte med én representant for hver av religionene som er omtalt – i tillegg til konsulenter med solid lærer-erfaring i faget.
En praktisk finesse til slutt: I disse tre bøkene er hvert kapittel fargekodet – grønt, lilla og oransje går igjen på hvert trinn. I forslagene til eksamensoppgaver som er utarbeidet av forlaget, er denne fargekodingen brukt aktivt: På muntlig eksamen i tiende klasse kan for eksempel eleven trekke en farge, og få spørsmål fra de grønne kapitlene i både 8, 9 og 10-boka.
Kilde: Toft, A. (2019). Conflict and Entertainment. Media Influence on Religious Education in Upper Secondary School in Norway. Doktorgradsavhandling. MF Vitenskapelig Høyskole.