Skaper vi myndige og reflekterte individer ved å lære dem om demokrati, eller ved å få dem til å se hvordan fortidens mennesker hadde valg og muligheter som var annerledes enn våre? Hva vektlegges i arbeidet med fagfornyelsen? Hvordan kan vi tolke forslaget til ny læreplan i historie?
Fortiden er borte for alltid. Den kommer aldri tilbake i sin opprinnelige form, men den lever med oss i mange ulike former og fyller flere ulike funksjoner i samtidens samfunn. Selv om vi bare har én fortid er fortellingene om denne fortiden mange.
Grunnlovens forbud mot jøder fram til 1851, er godt kjent for de fleste. Mindre kjent er det at mormoner ble oppfattet som farlige samfunnsfiender.
Av alle som har mottatt Nobels fredspris er det kun to som har dødd i fangenskap: tyske Carl von Ossietzky som ble tildelt prisen i 1936, to år før han døde, og kineseren Liu Xiaobo som fikk prisen i 2010. Liu døde i 2017.
En sentral del av vårt arbeid som formidlere ved HL-senteret er å ha undervisningsopplegg med besøkende skoleklasser.
Hvordan ble Norge formet? Mange svar finnes i skolens historie fra 1800-tallet og kan studeres gjennom gamle kart og lærebøker. Derfor bør dette være en sentral del av historiefaget i skolen.
På 1990-tallet var “eldgammelt etnisk hat” en populær forklaring på flere av samtidens blodigste kriger og folkemord, som krigen og folkemordet i Bosnia.
I år er det 500 år siden reformasjonen startet i Wittenberg i 1517. Martin Luthers kritikk av pavekirken utløste et brudd og en ny luthersk kirke.