Med historismens gjennombrudd innenfor historiefaget ble et vesentlig trekk ved dagens historiefag etablert. Erkjennelsen om at kulturer, og med dem verdier og holdninger, er foranderlige over tid, gjorde det for alvor vanskelig for dem som søkte lovmessigheter i historiske utviklinger av ulike varianter. Å sette noe i sin historiske sammenheng, historisere, ble en viktig oppgave.
6. februar 1917 samlet 100 samer fra både Norge og Sverige seg i Trondheim for å diskutere viktige felles interesseområder som reindriftslov, samiske organisasjonsspørsmål, skolesak og status for det samiske språket. Begivenheten var viktig, for den sendte et budskap til regjeringene i begge land om at samiske interesser måtte tas alvorlig av storsamfunnene. 6. februar ble senere en naturlig dato for valg av samenes nasjonaldag.
22. juli 2011 drepte Anders Behring Breivik 77 uskyldige mennesker i terroraksjoner i Oslo sentrum og på Utøya. 15. mars 2019 skjøt og drepte en australsk høyreekstremist 51 mennesker i et angrep mot to moskéer i Christchurch på New Zealand. Felles for begge disse terrorhandlingene er at gjerningspersonene på ulike måter forsøkte å rettferdiggjøre sine handlinger, ved å vise til en helt bestemt historisk hendelse, nemlig korstogene. Hva er det med et fenomen fra middelalderen som fortsatt kaster lange skygger over hendelser i vår egen tid? Og hva er egentlig korstogene?
