Fagsnakk fra Cappelen Damm

Redaktør Roy-Petter Kjekstad Johansen foran bokhylle.

Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Skap motivasjon med veiledet lesing

Med helt nye historier og nye temaer er den nye generasjonen Leseunivers-bøker nå på vei ut til elever i hele Norge. Over 150 nye titler med innhold som er relevant for 2020-tallets barn og unge.

Forlagsredaktør Roy-Petter Kjekstad Johansen er faglig ansvarlig for serien. Han har en master i leseforståelse og 20 års erfaring fra klasserommet. Han brenner for leseglede og motivasjon – og er opptatt av at lesetrening og leselyst kan gå hånd i hånd.

Spørsmålet er selvsagt hvordan vi får det til.

To innfallsvinkler som påvirker hverandre

– Veiledet lesing og annen lesetrening på den ene siden og lystlesing på den andre er ikke motsetninger. Det er to måter å jobbe med lesing på som har god gjensidig påvirkning på hverandre.

Å lese selvvalgte bøker uten å måtte gjøre oppgaver knyttet til lesingen (ofte kalt “frilesing”) kan gi motivasjon og leseglede. Men lesetrening fører til større forståelse, bedre flyt og større ordforråd. Så får du nok lesetrening vil du også få større glede av frilesingen, understreker Kjekstad Johansen. Dette er en viktig synergi som flere bør legge til rette for. Det gjelder å finne den rette balansen mellom de to måtene.

Redaktør Roy-Petter Kjekstad Johansen viser fram Leseunivers-bøker.
Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Læring med glede og hygge

– Begrepet veiledet lesing brukes litt forskjellig av ulike fagfolk. Kan du ta oss gjennom en typisk økt, og si litt om hvordan den kan gjennomføres på en god måte?

– Gjerne! Vanligvis skjer veiledet lesing i en gruppe med lærer og 4–5 elever. Gruppene er satt sammen av elever som har kommet omtrent like langt i leseutviklingen sin. Alle på samme gruppe leser samme bok, en bok som vil hjelpe dem til å komme et hakk videre i leseutviklingen sin. Boka som leses, skal ideelt være litt for vanskelig å lese alene, men akkurat passe med støtte fra læreren.

Ofte består en økt med veiledet lesing av fire trinn. Først presenteres boka eller teksten som skal leses, og så leser elevene med støtte fra læreren. Etterpå snakker gruppen om innholdet i boka, og til slutt jobber en gjerne litt med noen av de språklige tingene som var krevende i akkurat den teksten.

Les mer om hvordan du kan gjennomføre en veiledet lesing-økt nederst i artikkelen.

Motivasjon – det kritiske punktet

– Hva ser du selv på som den største utfordringen med veiledet lesing?

– Vi lærere kan ha en tendens til å tenke for mye på nytte og litt for lite på motivasjon. Vi vet at elever som føler at «nå må jeg til den gruppa for å øve og bli målt på hvor godt jeg leser», ikke blir motivert til å lese mer selv – tvert om. Så da blir det viktig å skape motivasjon, det er det kritiske punktet.
Kunsten er å fylle veiledet lesing-økta med overskudd og spenning, og å skape rom for sosial lesing uten press.

– Det er kanskje her vi trenger flere tips?

– Ja, og det er mange tilnærminger som kan fungere godt her, men jeg vil nevne fire enkle grep som kan hjelpe på motivasjonen. Da jeg begynte å følge disse tipsene gjorde det meg til en bedre veiledet lesing-lærer, og elevene ble mer motiverte. Og både jeg og elevene fikk allikevel alt det “nyttige” fra arbeidsmåten, i like stor grad som før.

Fire konkrete tips for motiverende veiledet lesing

1. SNU FOKUS: Minn deg selv om at din jobb er å gi noe under veiledet lesing-økta! Lærere som jobber med veiledet lesing får gjennom disse lesestundene masse informasjon om hvor elevene er i lesingen sin, og hva den enkelte sliter med. Dette er gull! Men det kan også føre til at vi går i den fellen at vi tenker alt for mye på nytteverdien metoden har for oss selv. Altså at vi tenker på veiledet lesing først og fremst som en arena der vi får informasjon om hva den enkelte elev (ikke) mestrer.

Men jeg lover: Hvis du som lærer greier å snu dette fokuset, og i stedet tenke (og vise) at din jobb er å gi noe – du skal gi elevene støtte – så har det stor effekt på hvordan lesesituasjonen oppleves. For elevene merker fort hva du som lærer har fokus på. Så det er opp til oss: skal elevene oppleve veiledet lesing som en situasjon der de blir målt og må prestere? Eller skal de oppleve det som en situasjon der de leser fine bøker sammen med andre, mens de får støtte så de får til mer enn før? Jeg går for det sistnevnte!

2. DROPP NOTATENE: Det er viktig å ta notater fra økta. Men la blyanten ligge mens barna leser. Vent i stedet med å notere til etter at økten er over.

Bakgrunnen for dette er enkel: Vi vil unngå at barna som leser føler at «nå blir jeg målt», for det skaper ikke motivasjon eller mestringsfølelse. Og vær du trygg: barna vil føle seg vurdert om du sitter og noterer mens de leser! Hvis du absolutt må ta notater underveis, finn en metode som ikke krever at du ser på skjermen eller arket mens du noterer. Noen legger for eksempel et ark ved armkroken og noterer enkle symboler (for eksempel en trekant for hver dobbel konsonant som går bra). Slik kan du beholde en god blikk-kontakt og ikke bli «dommeren» som noterer. Et annet alternativ er å ta lydopptak av økta, og heller notere til opptaket i etterkant.

3. IKKE KOMBINÈR MED LESELEKSE: Mange lærere gir den samme teksten som elevene har jobbet med under veiledet lesing som leselekse. Jeg oppfordrer lærere til å revurdere denne praksisen. Leselekser (om man velger å ha dette) bør være tekster elevene kan lese uten støtte. Poenget med veiledet lesing er derimot å bruke tekster som er litt for vanskelige for elevene å lese alene, men som de kan mestre å lese med støtte. Å få med en slik tekst hjem kan skape mer frustrasjon enn leselyst.

Men repetisjon av teksten er viktig! Mitt råd er å heller ta opp igjen boka dere sist brukte i veiledet lesing i begynnelsen av neste økt, og gjerne lese den på nytt da – i stedet for at de skal sitte hjemme alene med den. Eller å sette av flere økter til hver bok.

4. TENK LESESTUND: Til slutt: Tenk på at en veiledet lesing-økt jo først og fremst er en lesestund. Om vi sørger for at denne lesestunden er gledespreget og hyggelig så planter vi samtidig i eleven en opplevelse av at lesing er noe positivt. Om vi derimot lar lesestunden føles som alvorspreget undervisning, kan vi uten å mene det lett plante mer negative holdninger til lesing. Så start der: gjør økta til en fin lesestund! Presenter bøkene med begeistring, og la elevene føle at de er der for å kose seg med lesing!

SLIK GJENNOMFØRER DU VEILEDET LESING I FIRE TRINN

1. SKAP NYSGJERRIGHET: Det første som skjer, er gjerne at læreren introduserer boka. Sammen med elevene finner en ut hvem som er forfatteren, og lager gjerne hypoteser om hva slags bok det er snakk om og hva den kan handle om. Det kan ha stor effekt på motivasjonen at læreren i sin presentasjon klarer å formidle at det er noe spennende eller engasjerende ved nettopp denne boka.

2. GI DEM STØTTE: Det neste som skjer er at elevene bytter på å lese høyt fra boka. Da er det viktig at du som lærer er levende til stede for å gi den støtten de trenger for å føle mestring, og for å hjelpe dem videre der det stopper opp. Her er det også til stor hjelp om boka faktisk engasjerer, og ikke bare er en flat treningstekst. Dette har vært kongstanken i arbeidet med den nye Leseunivers-serien vår.

3. SOSIAL LESING: Når gruppa har lest ferdig, kan elevene snakke videre om handlingen og personene i boka. Hvorfor gjør de det de gjør, hva skjedde egentlig der? Forstod vi hva teksten handlet? Læreren må lede samtalen, men nøkkelen er at elevene får snakke mest mulig med hverandre, og får økt forståelse av teksten gjennom samtalen – ikke bare ved at læreren stiller spørsmål. Sosial lesing kan bety mye for både motivasjonen og leseforståelsen.

4. MOTIVERENDE ARBEID: Det er også vanlig at økta inkluderer felles arbeid med de tingene i teksten som var litt vanskelige. Det kan for eksempel handle om doble konsonanter, lange ord eller uttrykk med overført betydning. Her er det lurt å finne morsomme måter å jobbe på. Om dere for eksempel leser en bok med mange forekomster av dobbel konsonant, kan det passe at du har med et spill som handler om dette.

 

Geit Anders som er redaktør i spoon

Geir Anders Rybakken Ørslien

Redaktør i Spoon Norge

Hold deg oppdatert på Fagsnakk