Naturfag 5–7 for mellomtrinnet er ikke bare skrevet for å gjøre elevene til nysgjerrige utforskere, men også for å gjøre hverdagen mye enklere for lærerne.
Vi møter lærebokforfatterne og redaktørene Guro Barstad Corneliussen og Svend Kristian Eidsten ute i det grønne, noen steinkast unna kontorene deres hos Cappelen Damm Utdanning. I hendene har de sin store stolthet, de første grunnbøkene i det nye læreverket Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm.
Dette er utviklet til fagfornyelsen, og bøkene Naturfag 5 og Naturfag 6 er ferdig. Den siste boka, Naturfag 7, kommer i juli.
– Vi har sammen med mange gode bidragsytere og fagfolk lagt ned enormt mye arbeid for å bringe faget tettere på elevenes egen hverdag, og åpen for en utforskende undervisning, konstaterer Guro.
Utforsking I NATURFAG er nøkkelen
– Dette har vært nøkkelen for oss hele veien. Og for å skrive lettfattelig om et tema, må du ikke bare vite veldig mye om det – men du må også gjøre som på radio: Skape bilder som vi kan se for oss, forteller Svend.
– Så mens jeg skriver, ser jeg for meg en av tiåringene som leser denne boka, kanskje en tiåring som synes lesing er litt vanskelig. Jeg vil at denne unge leseren skal kjenne igjen sin egen hverdag i boka, og kanskje få noen overraskelser når nye sammenhenger dukker opp.
Guro nikker. Hun har i tillegg til masteren i biologi også studert litteraturvitenskap, mens Svend har lærerutdanning med arkeologi, geografi og master i matematikk. Men som lærebokforfattere, må de legge det akademiske språket helt bort.
– Vi starter med de nære tingene, og bruker dem som innganger til tematikken, for å vekke nysgjerrigheten. Husk at ikke alle forskere går med hvit frakk! Noen er ti år gamle og prøver bare å finne ut av verden rundt seg. Og når Naturfag-boka skal vise hva artsmangfold er, så begynner vi hjemme på rommet, i klesskapet som de er innom hver dag.
– Hva skjer der?
– Der peker vi på hvordan det er et mangfold av klær i ulike skuffer og hyller. Variasjonen av type klær, antall klær og hvor de ligger i skapet knytter vi til arter, individer og naturtyper. Ved å ta tak i det konkrete og kjente, blir veien kortere til å lære det mer abstrakte og ukjente.
Bygger en pedagogisk bro mellom trinnene
Læreplanen for mellomtrinnet er omfattende, og de to forfatterne ser det som sitt oppdrag å gi elevene den faglige plattformen de trenger for å kunne ha glede av naturfaget videre opp gjennom ungdomstrinnet.
– Men mellomtrinnet er en ganske spesiell fase i utdanningsløpet – vi prøver å bygge en pedagogisk bro mellom det lekne småtrinnet og det litt mer voksne ungdomstrinnet, slik at den overgangen skal bli både myk og engasjerende, sier Guro.
– Hvordan gjør dere det?
– Vi tenker at kunnskap og forståelse er det som skaper engasjement. Så på femte trinn gir vi elevene masse artskunnskap så de blir godt kjent med dyra og plantene. På sjette trinn setter vi artene i system og viser hvordan de inngår i hverandres næringskjeder, og på sjuende trinn kommer vi inn på det biologiske mangfoldet.
– Vår tanke er at når de har blitt kjent med artene og sett hvordan økosystemene er bygget opp, så er det lettere å engasjere seg for å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet. De trenger å se sammenhengen for å forstå vitsen med å bevare.
Det er her jeg legger merke til at Guro har et insekt på armen – i form av en tatovering: En vakker, gul, hvit og svart humle.
Bli kjent med humla!
– Det er en lang historie bak, men noe av det handler jo om at insekter er spesialfeltet fra biologistudiene mine, sier hun med et smil.
– Og det er jo så mange som er redde for disse gul- og svartstripete insektene. Så et av mine mål er at flest mulig kan bli kjent med humla og se hva den gjør i naturen. Da vil de se den med nye øyne, og skjønne at humle, det er bra! Hadde det ikke vært for humler og andre pollinerende insekter så ville vi jo knapt hatt mat her i verden!
Men det er ikke bare elevene som får god hjelp i dette læreverket. Et viktig mantra i arbeidet til Sven og Guro er at de skal gjøre lærerlivet litt lettere:
– Lærerne som møter klassen med Naturfag 5–7-bøkene, kan gå til boka og ikke bare finne det stoffet som læreplanen inneholder, men også en tydelig struktur de kan følge i undervisningen, et trygt og gjennomtenkt opplegg som gjør timene litt enklere å gjennomføre. Vi forholder oss til at de fleste lærere på mellomtrinnet underviser i flere fag, og vårt mål er at de ikke skal trenge å bruke masse tid på å sette seg inn i nye ting før naturfagtimene. Våre lærebøker – og ikke minst våre lærerveiledninger med utfyllende informasjon og referanser – gjør at de har alt de trenger, sier Sven.
Det inkluderer også de praktiske forsøkene.
Enkle og morsomme forsøk I NATURFAG
– Jeg gjorde en kjapp meningsmåling i en aktiv Facebook-gruppe for naturfaglærere, og så der at bare en tredel av dem har tilgang på egen lab på skolen. Og siden vi er svært opptatt av forsøk og utforsking, har vi sørget for at alle preparater du trenger til forsøkene skal være lett tilgjengelige varer i matbutikken eller hjemme.
Lærerveiledningene gir lærerne helt konkrete, nøyaktige anvisninger på hvordan forsøkene kan utføres, og nevner alternativer hele veien for de som eventuelt måtte mangle noe.
– Dette er som mat og helse, du kan ikke bare lese om maten – du må lage den også! Og i naturfag må elevene få eksperimentere, konstaterer Svend – som også trekker fram illustratør Silje Amundsen Faugli og designer Janne Bakke Nilsen som to svært viktige årsaker til at dette læreverket er blitt noe helt nytt.
– Det er en stor fordel at det er én person som med sin egen strek og fargepalett tegner alt fra humoristiske tegninger av jente med kviser til anatomisk korrekte tegninger av fordøyelsen, forteller Guro.
– Vi har gjennom alle disse bøkene brukt illustrasjoner aktivt, og koblet mye av teksten direkte opp, nærmest som informasjonsgrafikk. For eksempel på oppslaget der vi forklarer luftveiene – her kan elevene se på tegningen hvordan de er bygget opp, og følge piler til korte og forklarende tekster om lungene og luftrøret og så videre. Det er et formgrep som lar elevene være utforskende, i stedet for å skulle gå løs på en helt tekstblokk med fakta.
Levende hverdagsspråk i øyehøyde med elevene
– Og legg merke til at tittelen på dette oppslaget ikke er «Luftveiene» – det heter «Pust og pes!».
Alt handler om å være i øyehøyde med elevene og la dem se kjente ord og uttrykk. Så i kapittelet om fordøyelsen og urinveiene i Naturfag 5 er overskriften «Bæsj og tiss», noe som selvsagt får noen elever til å fnise, men også skaper gjenkjennelse og nysgjerrighet.
– Vi har gjennom hele boka gjort flere formmessige grep som gjør det lettere å lære: Mange ord og uttrykk er forklart i margen, noen av ordene er løftet fram som ord klassen kan snakke om sammen, og aktuelle oppgaver dukker opp underveis, i stedet for å samles helt til slutt i hvert kapittel. Og ikke minst er forsøk og utforskingsoppgaver plassert der hvor teorien står, for å understreke at det å gjøre ting er en like viktig del av naturfaget som å lese, forklarer Svend.
Lærebøkene har også en viktig medspiller i den digitale tjenesten Skolen fra Cappelen Damm. Der har Svend og Guro lagt ned en betydelig innsats for å skape engasjerende og nyttig innhold, ikke minst i oppslagsverket Naturwiki – som elevene kan logge seg på for å finne mer informasjon om dyre- og planteartene.
Kobler programmering til helse og spill
Med fagfornyelsen kom også programmering inn i naturfaget. Det har dette læreverket tatt på største alvor, og koblet inn kompetente fagpersoner til å skrive om dette.
– Før vi begynte arbeidet med å utvikle dette nye læreverket, inviterte vi inn lærere og ba om innspill. Et tema som flere var opptatt av, var at programmering nå også er en del av naturfaget, selv om matematikkfaget har hovedansvaret for temaet. Hvordan skulle lærerne håndtere dette i naturfagtimene? Her var det mange som følte at de var på dypt vann, og derfor har det vært viktig for oss å gi lærere og elever en naturlig inngang til programmeringen, forteller Guro.
– Dermed koblet vi også inn svært kompetente fagpersoner, og er glade for at kapitlene om teknologi, magnetisme og elektrisitet er skrevet av Erik Løkketangen, Kenneth Fossland og Sigbjørn Westgård.
Boka bygger på micro:bit-verktøyet som er en del av Den Teknologiske Skolesekken, og lar elevene ta dette i bruk i flere ulike scenarioer:
– Vår løsning er å knytte programmeringen tett til de andre emnene som finnes i bøkene. I teksten om tid og temperatur, programmerer de for eksempel en stoppeklokke og et termometer. Og når temaet er teknologi og spill, får de selvsagt programmere et spill vi har kalt Catch It, der målet er å fange romvesener.
Les mer om læreverket Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm her