«Brennende kjærlighet» av Ingvild Rishøi handler om den håpløse kjærligheten mellom en brennesle og en brennmanet.
Ingvild Rishøi er mest kjent for novellene sine og romanen Stargate (2021). Hun har imidlertid også skrevet ei samling med dikt. Samlinga Pling i bollen: fine og ufine barnerim (2012) er gjennomillustrert av Bendik Kaltenborn, og er som undertittelen sier, først og fremst ei bok for barn. De snåle og morsomme motivene og den gjennomførte rytmen kan likevel kanskje glede eldre lesere:
Brennende kjærlighet
Fru Brennesle og herr Manet
forelsket seg, så vidt jeg vet.
Og julikvelden var så skjønn
og han var rød, og hun var grønn.
Hun skrek: «Herr M, jeg er betatt
du er så slimete og glatt!»
Han svarte: «Åh, du er så smal!
Du er så grønn at jeg blir gal!»
Men hverdagene banket på
og herren var på bøljan blå.
Problemet var: Hun hatet vann
og ba ham pent å gå i land.
«I land?» sa herren, mindre glad.
«Det passer ikke særlig bra.
Jeg elsker frihet, salt og hav.
Æsj, damer stiller alltid krav.»
De ble så sinte begge to
han i det blå, hun bak en do.
Så ropte Nesla: «Det er slutt!
Du er en bortskjemt, liten gutt.»
Han svømte bort og skrek og gråt
så ble han påkjørt av en båt.
Da hulket hun og visnet hen
så nå er ingen ting igjen.
(Og spør du hva moralen er
så får du ikke svaret her.
Alt jeg kan si med sikkerhet
det er at nesle og manet
er blant de verste ting jeg vet.)
Moralen skal vi altså ikke leite etter i dette rimet. Men det finnes mye annet vi kan leite etter. På veien lærer vi kanskje også noe om hva dikt driver med, og om hvorfor vi skal lese dem.
Utforsk diktet
I dette diktet er både rimmønsteret og rytmen regelmessig. I stedet for å utforske rytmen gjennom å klappe og telle stavelser, kan vi legge merke til hva som skjer dersom vi bytter ut enkelte ord. Hva skjer dersom Fru Brennesle skriker «Herr Manet, jeg er betatt» i andre strofe? Hva om hun ber han pent «om å gå i land» i den tredje strofen? Hvorfor fungerer ikke dette?
Vi kan også utforske motivet og humoren. Hva er morsomt med at fru Brennesle og herr Manet forelsker seg? Hvilke andre usannsynlige par kan vi tenke oss i planteverdenen, i dyreriket eller andre steder i universet? Lag gjerne egne dikt! Legg merke til ordspillene: Hvilken dobbel betydning har tittelen på diktet? Hva betyr det å være «i det blå» i femte strofe? Og ikke minst: Hvorfor er det så morsomt at det går så galt til slutt?
Hva er poenget med tøysedikt?
Ingvild Rishøis diktsamling står i en lang tradisjon med tøysete rim og regler for barn. I et intervju i NRK framhever Rishøi selv André Bjerke som et forbilde, og hun nevner også Inger Hagerups dikt. Snakk gjerne med elevene om denne tradisjonen: Hvorfor skriver forfattere ufine barnerim (ref. undertittelen på Rishøis bok)? Hva skal barn med dikt uten moral?
Snakk gjerne også om rim og rytme. Hvorfor rimer mange dikt for barn? Og hvorfor liker barn å rime selv? Hva kan en sånn språklek gi oss som små? Og hvordan virker rim og rytmer på oss som mennesker, uansett alder? Ett mulig svar på det siste spørsmålet er at det er en sammenheng rytmen i språket og rytmen i kroppen vår. I boka Versekunsten (1980) skriver André Bjerke slik om dette:
«Selv det voksne mennesket kan tvinges til å stanse opp og lytte til en verselinje. En enkelt, rytmisk velklingende ordføyning kan plutselig få en glemt sangbunn i oss til å vibrere. (…) Rytmen og rimet taler til oss som en trylleformel: Sesam, lukk deg opp! Og plutselig fornemmer vi at vi selv består av rim og rytme, av åndedrett og hjerteslag. Vi føler noe vi for lengst hadde glemt, nemlig at vi lever» (Bjerke, 1980, s. 14).
Kanskje har Bjerke rett i at rim og rytme minner oss om selve livet. Eller kanskje er det bare deilig å fryde seg over harmonisk klang og disharmonisk kjærlighet, som den mellom brennesler og maneter. Også det har verdi på en mandag!
I det vedlagte dokumentet finner du noen refleksjonsspørsmål og oppgaver du kan bruke i klasserommet: Vedlegg med oppgaver som PDF
MANDAGSDIKTET
Hver tredje mandag presenterer norskredaksjonen i Cappelen Damm videregående et dikt som vi tror vil skape glede, engasjement, undring eller uorden rundt omkring i klasserommene. Artikkelen i bloggen er ment til læreren, mens vedlegget med dikt og refleksjonsspørsmål kan skrives ut eller deles med elevene på annet vis. Bruk gjerne refleksjonsspørsmålene som utgangspunkt for tenkeskriving, diskusjoner i grupper eller klassesamtaler.