Fagsnakk fra Cappelen Damm

I en hverdag der vi omgis av meningsbærende budskap overalt, gir innsikt i tekstanalyse mer kompetente lesere. I et større perspektiv er det også lett å argumentere for at ferdigheter i å tolke tekst styrker demokratisk medborgerskap. (Foto: DNY59 iStock)

Tolkning av tekst som allmennkompetanse

Hver dag leser vi tekster for å høste kunnskap. Hva kan det gi deg å analysere tekst mer systematisk, som datamateriale? Tekstanalyse for samfunnsvitere gir en innføring i et knippe teknikker for tekstanalyse som er vanlige i samfunnsvitenskapene i dag. Alle er egnet til refleksjon omkring teksters betydning og politikkens idéinnhold.

Innsikt i tekstanalyse gir mer kompetente lesere

Flere ferske bøker peker på at tolkning av tekster i skolen ofte er begrenset til det skjønnlitterære (Blikstad-Balas og Tønnesson: Inn i sakens prosa). Sakprosa regnes på sin side ofte som nøktern tilgang til faktakunnskap. Å lese tekster på denne måten er begrensende. Først og fremst setter det til side et stort repertoar som er egnet til å fange opp meningsinnhold i teksten og hvordan dette kommer til uttrykk. Spørsmålene du ønsker svar på kan for eksempel være hva som er tekstens bærende ideer og hvordan disse skal forstås – i lys av sin kontekst, forholdet til andre tekster eller idétradisjoner den knytter an til. Tekstanalyse kan dessuten bore ned i hvordan tekster gjør bruk av retoriske virkemidler som bidrar til å forme budskapet og gi det gjennomslagskraft.

I en hverdag der vi omgis av meningsbærende budskap overalt, gir innsikt i tekstanalyse mer kompetente lesere. I et større perspektiv er det også lett å argumentere for at ferdigheter i å tolke tekst styrker demokratisk medborgerskap. Skal du forstå hvor politiske budskap har forankring, hva de impliserer og hvordan de virker – ja, da trenger du et repertoar for å tolke og forstå.

Kildekritikk, idéanalyse og diskursanalyse

Se for deg en forsker som vil undersøke avveiningen mellom ulike hensyn i regjeringens beslutning om å stenge ned det norske samfunnet 12. mars 2020. En slik analyse kunne rette blikket mot et tilfang av tekster fra selve prosessen, tekster som sier oss hva de involverte partene la til grunn. Fremgangsmåten ville ligge tett på historiefagets kildekritikk, der kilder analyseres og sammenstilles for sammen å gi innsikt i en situasjon eller forklare et utfall. Men forskeren kunne også vært opptatt av hva slags ideer som kom til uttrykk i regjeringens strategi. De kunne for eksempel knytte seg til samfunnssikkerhet, folkehelse og helsevesenets bæreevne. Et fokus på ideer kunne også anvendes på det politiske ordskiftet om redningspakker og støtteordninger for næringslivet. I hvilken grad var argumentene her forankret i politiske ideologier? Eller var det heller andre vesentlige skiller mellom partiene enn de som knytter seg til klassisk høyre/venstre-tenkning?

Er vi først opptatt av debatten om hvordan samfunnet skal holdes i gang, er veien også kort til diskursanalyse. Her vil analysen først og fremst forsøke å avdekke tenkemåtene som kommer til uttrykk i tekster (og som tekstene samtidig bidrar til å bekrefte eller omforme). Premisset vil være at hva som er mulig å se for seg av handlingsmåter begrenses av den virkelighet vi former gjennom språket. Hvorfor, for eksempel, la statens redningspakker for næringslivet så lite vekt på grønn omstilling fremfor å holde fast på utsatte arbeidsplasser i oljebransjen? Hva slags føringer for samfunnsinnsatsen la metaforen om korona-bekjempelse som dugnad? Diskursanalyse vil ofte rette et kritisk blikk mot hva slags representasjoner av virkeligheten som ligger under et ordskifte og slik øver et slags herredømme over det politiske handlingsrommet.

Retorisk analyse

Meningsytringer om koronasituasjonen kan også tolkes gjennom retorisk analyse. Taler fra statsministeren kan gi oss innsikt i hvordan en politisk leder griper saken an for å sikre solidarisk og lojal oppfølging av smitteverntiltak i folket. Slik analyse kan avdekke både hva statsministerens autoritet hviler på og hvordan hun definerer sakens kjerne for et publikum som søker lederskap og sikre svar. Den retoriske analysen kan også gi en tydeligere forståelse av selve argumentasjonen ved å kartlegge systematisk hvordan bestemte påstander er begrunnet og hvilke forbehold taleren ser seg nødt til å ta med.

Instrukser fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet vil på sin side være egnet materiale for å tolke hvordan samfunnsmedisinske vurderinger kommer til uttrykk i en pandemi. Hva slags autoritet hviler tekstene på? I hvilken grad benytter de retoriske verktøy kjent fra folkelig eller politisk argumentasjon? Hva slags metaforer eller analogier benytter tekstene for å gjøre denne nye, ukjente situasjonen håndgripelig og håndterbar?

Behov for tolkningskompetanse

De fleste samfunnsvitere bruker tekst som en del av sitt datamateriale. Tekstanalyse som metode er likevel ofte noe innforstått. Enhver som skal analysere meningsbrytning i samfunnet behøver et repertoar for å tolke hva som menes med forskjellige politiske ytringer og hvordan budskap bindes til handling. De virkelig store spørsmålene kan dreie seg om hvordan vi begrunner og befester vår måte å organisere samfunnet på – som når vi med Astrid Lindgren spør «varför gör dem på detta viset?» Ungdomstiden er fylt med slike spørsmål. Skal vi granske dem, behøves innsikt i måten vi former og avgrenser mulighetsrom på gjennom språket. Behovet for tolkningskompetanse er med oss fra de helt store spørsmålene til de mer konkrete. Hva slags fellesskap defineres gjennom kongens nyttårstale? Hvorfor er noen utlendinger mer velkomne til landet enn andre? Hvordan skal politikken som Rødt har formulert forstås i et større perspektiv?

Tekstanalyse for samfunnsvitere, nylig utkommet i tredje utgave, gjør rede for et knippe ulike metoder for tekstanalyse. Boken diskuterer også hva slags forskningsspørsmål de er egnet til og hvordan de forholder seg til begreper som tolkning, årsaksforhold og generalisering. Til slutt diskuteres grensene mellom de ulike metodene, og muligheter for å kombinere dem.

Tekstanalyse for samfunnsvitere foreligger nå i 3. utgave. I 2013 ble Bratberg tildelt forlagets faglitterære forfatterstipend for prosjektet bak boken.

Foto: Fredrik Arff

Øivind Bratberg

er førstelektor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor han blant annet underviser i tekstanalyse som forskningsmetode.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Samfunnsfagene