Fersk bok tematiserer samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge og spør om vi ser noe nytt i hvordan vi engasjerer og organiserer oss.
I hvilken grad er det fysiske miljøet åpent og inkluderende for barn og unge? Hvem deltar, og hvordan deltar de? Slike spørsmål danner utgangspunktet for antologien "Barn og unge. By, sted og sosiomaterialitet", redigert av Sissel Seim og Oddrun Sæter.
Av alle som har mottatt Nobels fredspris er det kun to som har dødd i fangenskap: tyske Carl von Ossietzky som ble tildelt prisen i 1936, to år før han døde, og kineseren Liu Xiaobo som fikk prisen i 2010. Liu døde i 2017.
Hvordan ble Norge formet? Mange svar finnes i skolens historie fra 1800-tallet og kan studeres gjennom gamle kart og lærebøker. Derfor bør dette være en sentral del av historiefaget i skolen.
På 1990-tallet var “eldgammelt etnisk hat” en populær forklaring på flere av samtidens blodigste kriger og folkemord, som krigen og folkemordet i Bosnia.
Utdelingen av Nobels fredspris retter hver høst verdens oppmerksomhet mot Norge. Den berømte utmerkelsen skaper ofte debatt og kan noen ganger påvirke den internasjonal dagsorden. Prisen har bidratt til å bygge opp bildet av Norge som fredsnasjon, men er det på tide å gjøre noe med utdelingsseremonien i Oslo Rådhus?