– Skolens oppdrag er å gjøre unge mennesker i stand til å beherske utfordringer som vi ikke har i dag, og som vi er usikre på hvordan kan bli. Kunstig intelligens kan virke truende, men er en mulighet til å forandre måten vi jobber i skolen på – for å bygge viktig motstandskraft hos elevene våre, sier Sølve Kuraas Karlsen.
Han er bidragsyter til Samfunnsfag 8 fra Cappelen Damm Utdanning, og har 14 år bak seg som lærer. Sølve er i dag leder for Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no. Der arbeider de for å styrke kildebevissthet og kritisk mediebruk blant barn og unge, blant annet gjennom å utvikle undervisningsressurser for skolen.
Selv er han glad for at Samfunnsfag-bøkene fra Cappelen Damm Utdanning ikke bare tematiserer kunstig intelligens, men også drøfter fordeler og ulemper med KI og teknologi – og har kritisk tenkning som et gjennomgående og underliggende tema, i både fagstoff og pedagogisk rammeverk.
VIL BLI EN NATURLIG DEL AV HVERDAGEN
Vi møter Sølve Kuraas Karlsen i Pressens Hus, der han og Tenk-kollegene stadig publiserer nye oppgaver og opplegg både for elever og lærere. Han mener kunstig intelligens vil bli en naturlig del av hverdagen i skolen i årene som kommer, enten vi vil eller ikke.
– Hva betyr det at skolen må tenke nytt om oppgaver i den kunstige intelligensens tid?
– Vi må innse at svært mange ungdommer i skolen bruker kunstig intelligens når de skal løse skoleoppgaver. Kanskje må vi snart si at dette gjelder alle. Det betyr at vi må finne en løsning på hvordan skolen skal forholde seg til dette når vi utformer oppgaver og legger til rette for vurdering. Min erfaring er at svært mange lærere og skoleledere er nøye med hvilke verktøy de introduserer til klasserommet, men dersom skolen ikke gir elevene opplæring i god bruk av KI, hvem er det da som lærer elevene språkmodeller eller generering av bilder? Da tar tech-selskapene dette oppdraget. Og det er ikke alltid at interessen til tech-selskapene bidrar til en sunn utvikling av den åpne og opplyste debatten som sikrer et demokrati.
– Helt konkret: Hvordan påvirker dette arbeidet med oppgavene som elevene skal løse for å lære?
– Jeg mener at bruk av kunstig intelligens krever mer trening i det som allerede er et sentralt tema i Samfunnsfag-bøkene våre: Kritisk tenkning. Det kan være vanskelig å forstå hvordan du blir påvirket når det rådet du får er skrevet i en språkdrakt du liker og med akkurat de rette ordene. Unge trenger å forstå at også kunstig intelligens kan ha en agenda eller på andre måter påvirke de valgene du tar.
Lærerne må drøfte seg fram til lokale løsninger
– OK, så la oss si at eleven bruker ChatGPT til å finne faktagrunnlag for besvarelsen. Hva mer kan oppgaven da bestå av?
– Det vil være svært forskjellig fra klasserom til klasserom, og ulike lærere. Jeg tror det er viktig at lærerne selv, som møter dette, bruker sitt profesjonsfellesskap til å utvikle lokale løsninger som passer dem. Lærerne vi har i Norge er høyt utdannet og har solid kompetanse. Samtidig er det viktig å si at lærerne trenger gode verktøy og kunnskap som de kan møte utfordringene med.
– Så når vi erkjenner at elevene bruker KI når de skriver tekst, hvordan må oppgaven utformes da?
– Vi kan for eksempel be elevene beskrive læringsprosessen og arbeidsprosessen, og forklare hva de tenker om svarene de har kommet fram til. Dagens elever skal jobbe i en verden der alle vil produsere tekst sammen med kunstig intelligens. Derfor mener jeg også at elevene bør trene på å utfordre svarene som den kunstige intelligensen produserer.
– Hvordan kan den treningen foregå?
– Ved å bruke det samme verktøyet, for eksempel ChatGPT. La oss si at denne tjenesten har gitt elevene fire gode grunner til å bli vegetarianere. Da bør de også snu det på hodet og stille ChatGPT kritiske spørsmål om hva som er svakheten ved de fire argumentene som den nettopp kom med. Da får elevene mer kontekst og kan bedre vurdere hva de selv mener.
– Hvor godt fungerer kunstig intelligens til slike diskusjoner?
– Godt nok til at det blir nyttig, synes jeg. Et eksempel som kan være interessant for mange ungdommer er å utfordre ChatGPT på hvilke regler den må følge. Til meg svarte den at den ikke kunne ta stilling til kontroversielle spørsmål. Da utfordret jeg den på hva den regner som kontroversielle spørsmål. Klimaforandringer var et eksempel ChatGPT kom med. Det er jo interessant at ChatGPT peker på et område som i forskningen ansees som lite kontroversielt.
– Hva tyder dette på, tenker du?
– Det er et spørsmål som vi bør stille i klasserommet. Legger ChatGPT opp til at en skal styre unna alle vanskelige spørsmål? Hva gjør det med oss? Unge i dag lar seg gjerne engasjere i debatten om kansellering. Hva betyr det når KI kansellerer? Eller er det dét som skjer? Da må vi tenke selv hva vi mener og hvorfor. Slik bygger vi kritisk sans og motstandskraft. For hvis du ikke har kunnskapen eller tenkemåten som trengs for å være kritisk, kan vi heller ikke være uenige i det den kunstige intelligensen kommer med, påpeker Sølve Kuraas Karlsen.
Skolen og lærerne må ikke la seg overvelde av at (KI) føles truende eller overveldende, men heller sammen diskutere hvilke endringer de kan gjøre i sin undervisning.
Et læreverk for kritisk refleksjon
Samfunnsfag 8-10-bøkene fra Cappelen Damm utdanning er lagt opp nettopp for å gi elevene den viktigste kunnskapen de trenger for å kunne reflektere kritisk om hvordan samfunnet vårt fungerer.
- Hyppige refleksjonsspørsmål underveis krever at elevene må forholde seg aktivt til innholdet, siden svarene ikke nødvendigvis skal reprodusere det som står i boka
- Noen av refleksjonsspørsmålene ber også elevene om å ta et kritisk blikk på teksten de nettopp har lest, for å trene opp evnen til kritisk tenkning og kildekritikk
- Fordypningsoppgavene er formet slik at elevene må komme med sine egne refleksjoner om temaet, ikke bare gjenta et ferdig tygget svar de kan finne i teksten
I tillegg til kapitler om kildekritikk og kritisk tenkning, får elevene se de viktige sammenhengene mellom temaer som økonomi, lov og rett, velferdssystemer, maktbalansen i verden, bærekraftig utvikling og framtidens utfordringer. Målet er å la elevene se at de selv er skapt av historien, men at de også selv skaper historien og vår felles framtid.
Sølve Kuraas Karlsen ser det som logisk at vi lar digitale løsninger og kunstig intelligens ta seg av det som de er best på – å håndtere store data og finne dem fram for oss. Da frigjør vi tid og energi til å reflektere, drøfte og se nye sammenhenger.
KUNSTIG INTELLIGENS Kommer til å bli til stor hjelp for lærere
– Dette betyr at også kunstig intelligens kommer til å være til stor hjelp for lærerne og skolen i årene framover, på måter som vi ennå ikke har sett nok gode eksempler på. Men det kommer, og det krever at lærerne selv må bruke sitt fagfellesskap til å drøfte hvordan de skal forholde seg til kunstig intelligens.
– Hva legger du i det?
– At skolen og lærerne ikke må la seg overvelde av at dette føles truende eller overveldende, men heller sammen diskutere hvilke endringer de kan gjøre i sin undervisning. Dette er så viktig at vi i Tenk har utviklet et eget opplegg som gjør det enklere å gjennomføre dette på en nyttig og konstruktiv måte.
– Hva sier du til lærerne som føler at de ikke har kompetansen som skal til i møte med dette temaet?
– Da sier jeg at lærerne har kjernekompetanse på noe som er enda viktigere, nemlig det å komme unge generasjoner i møte, år etter år – og være til stede for dem i skiftende tider. Vi må lære oss å bruke kunstig intelligens, og forandring er ofte smertefullt, men som en erfaren kollega i skolen sa til meg en gang: «Det viktigste du gjør, er å komme til klasserommet hver dag». Det handler om å være den som ikke forsvinner, den som er etterprøvbar, som er viktig motstand, kanskje sær, men til stede. Teknologien endrer seg raskt, men det er fremdeles de samme ungdommene som er der sammen med deg.
