Fagsnakk fra Cappelen Damm

Hvordan håndterer du nabokonflikter?

(© beekeepx, iStock / Getty)

GOD KJENNSKAP TIL REGELVERKET ER EN FORDEL, MEN BØR DU BEGYNNE MED ET ADVOKATBREV? SVARET PÅ DET ER SOM REGEL «NEI!».

 

Sommer og høst er høysesong for nabokrangler, og uenighet om trær/vegetasjon er den vanligste konflikten. Det er ikke bare kjærlighetslivet som må pleies for å få et godt forhold. Også naboforholdet bør investeres i for å sikre et velfungerende «samliv».

Investering i naboforhold

Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland har forsket på naborelasjoner (Se bl.a. Skjæveland, Oddvar, Tommy Gärling og John Gunnar Mæland. «A multidimensional measure of neighboring». American Journal of Community Psychology 1996). Han har funnet ut at dersom man klarer å lage en fellesskapsfølelse og samtidig ha svake bånd til naboene, bidrar det til å unngå konflikter. Tilstedeværelsen av svake bånd skaper trygghetsfølelse i nærmiljøet og letter mobiliseringen mot eksterne trusler (for eksempel utbygginger og kriminalitet). Tettere naborelasjoner gir høyere konfliktnivå, da man også blir mer sårbar av de nære relasjonene. Skjæveland anbefaler tiltak som skaper fellesskap blant naboene, for eksempel lekeapparater og benk med mer dersom man har felles tun. Dugnad er et annet virkemiddel.

God dialog

Det første trinnet til å løse enhver nabokonflikt er å identifisere problemet. Hva er den egentlige årsaken til kranglingen?

Det neste trinnet er god kommunikasjon. Det har du når du kan se at det som er viktig for deg ikke nødvendigvis er viktig for naboen. Der du er opptatt av god utsikt, er kanskje naboen opptatt av klatretrær for barna. Det er lurt å sette seg inn i naboens situasjon og personlighet før han konfronteres.

Søk gjerne juridisk ekspertise for å avklare rettigheter og muligheter på et tidlig tidspunkt, men ikke start dialogen med et sint brev fra en advokat. Første skritt bør alltid være å oppsøke naboen alene for å ta en rolig prat om hvordan dere kan løse saken. I dette ligger også at du ikke oppsøker naboen når du er opphisset eller irritert over situasjonen.

Løsningsorientert kommunikasjon 

Under samtalen bør du rette oppmerksomheten mot en fremtidig løsning, og ikke konsentrere deg om fortidens problemer. Mange av nabokonfliktene som havner i rettsapparatet, bunner i dårlig kommunikasjon og rigide personer på begge sider av nabogrensen. Hva kan du bidra med for å løse konflikten?

I krangel om trær ligger det ofte en bekymring for jobb og kostnader ved felling hos eieren av treet. En god fremgangsmåte i slike saker er derfor å foreslå et samarbeid om fellingen. Dersom det kun er at greiner strekker seg inn på din tomt du bekymrer deg for, er det mest nærliggende å tilby hjelp med beskjæring dersom det dreier seg om en nabo som ikke er i stand til å gjøre det selv. De store kostnadene og omfattende arbeid er her neppe til stede.

Dersom saken løses ved personlig kontakt med naboen, bør den avtalen dere kommer frem til gjøres skriftlig. Da hindres fremtidige misforståelser om hva som er avtalt. Du unngår også erstatningsansvar for deg selv dersom avtalen for eksempel går ut på at du kan felle tre av naboens fem grantrær.

Konflikthåndteringens neste faser

Er det ikke mulig å løse konflikten ved dialog, er neste skritt å avgjøre om saken er verdt å gå videre med. Er svaret ja, er det fornuftig å skrive et brev om saken til naboen (eller til styret i boligselskapet). Der bør det helst nedfelles et forslag til løsning av tvisten og en svarfrist på aksept av tilbudet (for eksempel to–tre uker). Løses ikke saken av styret i et boligselskap (etter skriftlige innspill fra hver av partene), kan boligselskapet innkalle til dialogmøte. For andre naboforhold kan det være vel verdt å forsøke seg på alternativ konflikthåndtering før eventuelt rettsapparatet tas i bruk. Her kan særlig konfliktrådet i den enkelte kommune være aktuelt.

Les mer om Nabokonflikter av Elisabeth Njøsen

Advokat Elisabeth Njøsen

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Samfunnsfagene