Fagsnakk fra Cappelen Damm

Klimaforsker Bjørn H. Samset har skrevet dette essayet om klimaendringene og veien videre til ungdom i videregående skole. Essayet er publisert i den nye læreboka GEOGRAFI til fagfornyelsen. Foto: Ola Sæther

Veien forbi klimaendringene

Klimaendringene er her. Rundt oss forandrer jordkloden seg, raskt og dramatisk, og det blir litt verre for hvert år som går. «Klimakrise», sier noen, og hevder at det snart vil være «for sent å handle». Men heldigvis er det mye vi kan gjøre for å hindre at konsekvensene kommer ut av kontroll. Om alle trår til – politikere, næringslivet og vi selv – kan problemene snart være bak oss. Hvor snart? Vel, tidligst om 50 år – og det er jo hele det voksne livet til deg som nå leser dette! Klimaendringene er noe du må forholde deg til resten av livet, og noe du må være med på å løse. Derfor kan du like godt skaffe deg oversikt. Hva skjer? Hvorfor skjer det? Og hva kan vi sammen gjøre for å komme oss gjennom klimaproblemene?

«I klimaforskning møtes naturens dypeste mysterier og toppen av den politiske agendaen, og folk fra alle land og kulturer for fremtiden. Jeg kan ikke tenke meg noe mer spennende å få lov til å jobbe med.»

Bjørn H. Samset

Klima og klimaendringer

Hva er et klima, og hva er det egentlig som endrer seg? Hvis du skulle kledd på deg en morgen uten å se ut av vinduet først, er klimaet det som bestemmer hvilke klær du gjetter på. Noe lett om sommeren, varmt om vinteren, og vanntett i Bergen. Været utenfor kan godt overraske deg, men de fleste dager vil likevel ryggmargsrefleksen være ganske god. Men ikke nå lenger. Klimaet forandrer seg, litt for litt, slik at forventningen blir feil. Du merker det ikke fra dag til dag, men vi som jobber med det – klimaforskere – ser raske forandringer nesten uansett hvor vi snur oss.

Luften rundt oss blir varmere. I gjennomsnitt er alle dager nå en grad varmere enn de var for 150 år siden. Havene blir også varmere. Når havvannet varmes opp, utvider det seg, slik at havnivået stiger. Isbreene og ismassivene på Grønland og i Antarktis smelter – sakte, men sikkert. Vannet fra isen renner også i havet, som nå stiger med over tre millimeter i året.

Regnet forandres også. Varmere luft får mer vann til å fordampe, og dermed blir det i hovedsak tørrere der det alt er tørt, og våtere der det er vått. Aller mest forandrer ekstremregnet seg. Her i Norge er det målt en sterk økning i antall dager med veldig mye regn, og det samme skjer andre steder i verden. Med ekstremregnet kommer flom, jordras og skader på hus, byer og landbruk.

De sterkeste tropiske orkanene henter energien fra varmen i havvannet og blir enda sterkere enn før. Når de treffer land, har de med seg en høyere stormflo siden havet står høyere. Hetebølger blir mer intense og ofte dødelige på jordens varmere steder. Her i nord kommer våren tidligere, så dyr og planter må tilpasse seg nye forhold. Skogbranner blir kraftigere og kommer på uventede tider. Permafrost smelter. Havstrømmer forandres. Det er knapt den ting vi forskere studerer i naturen, som ikke er i så rask endring at vi roper høye advarsler.

Alt dette betyr trøbbel. Den følelsen du har i dag for hvordan været burde bli, hadde også de som bygde samfunnet. De som fant ut at det passet å dyrke korn i Norge, ris i Kina, mandler i California og mais i Brasil. De som skjønte hvor vi trygt kan ha byer, og hvor det er godt fiske. Klimaet har vært ganske stabilt i mange tusen år, siden lenge før egypterne bygde pyramidene. Vi kan si at det er grunnfjellet vi har bygd samfunnet vårt på. Og nå, i løpet av bare noen tiår, er dette grunnfjellet blitt rystet.

Hvorfor klimaendringene skjer

Årsaken til dagens klimaendringer er enkel: Drivhuseffekten er blitt sterkere. Atmosfæren har noen gasser som holder igjen litt av varmen fra jordoverflaten, akkurat som klærne gjør for huden din. Det er disse drivhusgassene, særlig vanndamp, karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O), som gjør at planeten vår har en levelig temperatur, selv om verdensrommet utenfor er ekstremt kaldt. Men nå, i løpet av relativt kort tid, har mengden drivhusgasser blitt mye høyere. Det er som om jorden har fått på seg en boblejakke.

Kilden til de ekstra drivhusgassene er fossile brensler: olje, kull og gass. Det er planterester, som har ligget i bakken i millioner av år. Når vi henter dem opp og brenner dem, reagerer karbonet de inneholder, med oksygen, og det dannes karbondioksid. Kort fortalt skjer klimaendringene fordi vi bruker fossile brensler. Det er andre grunner også, både menneskeskapte og naturlige, men de siste hundre årene har bruken av fossile brensler vist seg å være den soleklart viktigste drivkraften.

Men hvorfor brenner vi så mye olje, kull og gass? Det er fordi samfunnet vi har bygd oss, er avhengig av kraft. Vi trenger energi til biler, til PC-er, til fly, til industri og til å dyrke mat. Vi er nå over syv milliarder mennesker, og tross en del gjenstridige problemer lever de fleste av oss gode liv med nok mat og moderne teknologi. Å slutte å bruke energi er ikke så enkelt siden det vil gå ut over samfunnet. Vi kan heller ikke bare slutte å bruke fossile brensler før vi har alternativer på plass. Faktisk gjør vi det motsatte. Hvert eneste år bruker vi mer energi og slipper ut mer drivhusgasser enn før. Og slik gjør vi klimaendringene større. Vi ryster vårt eget grunnfjell sterkere og sterkere fordi vi har bygd et godt samfunn for flertallet av menneskene på jorden.

Viktige drivhusgasser med lang oppholdstid i atmosfæren fra år 0 til 2005. Konsentrasjonen av disse gassene har skutt i været siden 1850 og er i hovedsak knyttet til menneskelig aktivitet som følge av den industrielle revolusjon. Figuren er basert på IPCC FAQ, figur 1, 2007 (Kiehl and Trenberth 1997). Kilde: Bjerknessenteret, UiB

Anslåtte endringer i gjennomsnittstemperatur (øverst) og gjennomsnittlig nedbør (nederst) ved 1,5 °C (venstre) og 2 °C (midten) av den globale oppvarmingen sammenlignet med den førindustrielle perioden (1861–1880), og forskjellen mellom 1,5 °C og 2 °C for global oppvarming (til høyre). Kilde: IPCC, Special report on Global Warming of 1.5 ºC (2019)

Hva vi må gjøre

Klimaendringene gir oss to utfordringer: Vi må finne ut hvordan vi kan fortsette å sikre gode liv og vilkår for både oss selv og naturen rundt oss. Samtidig må utslippene våre av drivhusgasser gå til null, og det så fort som mulig. I praksis betyr det at vi må gå gjennom alt vi gjør, se hvordan vi kan gjøre det mer effektivt, og dessuten skaffe energien fra andre kilder enn olje, kull og gass.

I 2015 vedtok verdens ledere at jorden ikke kan få bli mer enn to grader varmere enn den var i 1850. Da er det lett å regne ut hvor mye mer drivhusgasser vi kan slippe ut. Utslippene må ned med minst tre til fem prosent i året fra i dag. Innen 2040 bør halvparten være borte, og de må ha nådd null i god tid før 2070. Deretter trenger vi såkalte «negative utslipp», ny teknologi som kan fjerne CO2 fra atmosfæren.

Utslippene kommer i dag fra hele samfunnet: fra industrien som lager alt vi bruker, fra kraftverk som gir oss varme og strøm, fra biler, skip og fly og fra landbruket. Skal vi bli kvitt utslippene, må alle kraftverk som bruker fossile brensler, enten erstattes eller få montert dyre renseanlegg. Tungindustrien må legge om til elektrisitet eller hydrogen, som vi må lage fra fornybare kilder. Landbruket vil fortsatt ha utslipp om vi skal få den maten vi trenger, men også der kan (og må) utslippene reduseres sterkt.

Men hva skjer om vi ikke klarer alt dette? Eller om det ikke skjer i tide? Heldigvis er det likevel ikke «for sent». Alle kutt hjelper, men vi vil få en global oppvarming på mer enn to grader. Konsekvensene av utslippene vil bli stadig større, og vi vil måtte håndtere dem samtidig som vi legger om teknologi og forbruk. Og som et ris bak speilet lurer en ubehagelig mulighet: Oppvarmingen kan dytte deler av klimaet ut av likevekt og utløse flere store og raske endringer. Hvis de frosne delene av Sibir tiner, for eksempel, vil bakken råtne og slippe ut metan, som er en veldig kraftig drivhusgass. Dermed blir jorden enda varmere, selv om vi kutter i våre egne utslipp. Sannsynligheten for slike «vippepunkter» er lav, men konsekvensene er såpass store at vi må sørge for å unngå dem. Det blir som å forsikre huset mot brann og ha rømningsveier. Vi tror ikke det skjer, men vi må være forberedt likevel.

Veien til 2070

Fornybar energi, kraft fra elektrisitet og hydrogen, negative utslipp og lavere bruk av energi. Alt dette, og mer til, må på plass i løpet av 50 år. I tillegg må vi tilpasse oss et klima i stadig endring, med mer ekstremvær, stigende havnivå og endrede vilkår for matproduksjon. Utfordringene kan virke nesten uoverstigelige, særlig fordi vi må passe på at løsningene ikke fører til at vi får andre problemer i fremtiden.

Samtidig må vi huske at verden har endret seg før, og at når ting først skjer, så kan det gå fort. Vi kan gå i gang med en lang rekke små tiltak, som hver for seg ikke trenger å være så vanskelige. Å løse andre samfunnsutfordringer kan også gjøre klimaproblemene lettere å håndtere. Oppfyller vi FNs bærekraftmål om mat, utdanning og sikkerhet til alle, likestilling mellom kjønn og folkegrupper og bærekraftig produksjon av varer hjelper vi også klimaet.

Om 50 år skal mange problemer være løst. Deriblant klimaendringene. Men hvordan velger vi veien dit? Vi kjenner målet: et bærekraftig samfunn uten utslipp av klimagasser med utgangspunkt i det vi har av kunnskap. Men diskusjoner om klimaløsninger blir fort betente fordi de setter gode hensikter opp mot hverandre. Skal vi bygge ut vindkraft langs kysten og skaffe mer fornybar energi til Europa, eller skal vi ta vare på norsk natur og det unike dyre- og fuglelivet? Skal vi bygge ned kjøttproduksjon eller ta vare på gårdsdrift med flere hundre år lange tradisjoner? Skal vi fortsette å utvinne olje og gass, som gir jobb og sikkerhet til mange norske familier, eller fase det ut og fjerne vår egen største kilde til utslipp? Det kanskje aller viktigste vi kan gjøre i dag, er å lære oss å snakke om vanskelige valg uten å gå i vranglås.

Du som leser dette, har 50 år foran deg i arbeidslivet. Sammen med folk rundt deg må du ta mange valg. Å bygge samfunnet på nytt er et enormt ansvar, men også en fantastisk mulighet. Hvordan vil DU at verden skal se ut i 2070?

Project Drawdown er en ideell organisasjon som ønsker å bidra til å redusere utslippene gjennom å presentere ulike klimaløsninger. På nettsiden presenterer de løsninger rangert etter kostnader og effekt. Visste du at utdanning av jenter og likelønn er av de mest effektive klimaløsningene?

Bjørn H. Samset

Bjørn Hallvard Samset er en norsk fysiker og forskningsformidler. Han er klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Samfunnsfagene