Fagsnakk fra Cappelen Damm

Stem på dem som lever her om hundre år

Stem på havet, grunnfjellet, skogen, veiarbeiderens ansikt og dem som lever her om 100 år.

Stemmeseddel, dette vakre diktet av Harald Sverdrup er en sterk og kjærlig hyllest til naturen og verden. I anledning nasjonaldagen og i lys av klimautfordringene, de skremmende rapportene om naturens tilstand, høstens valg og skolestreikende ungdom synes jeg det passet godt å dele disse ordene med håp og alvor, skrevet slik bare en riktig ordkunstner kan.

Stemmeseddel

Stem på havet,
stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,
stem på havets plankton og hvalens kjærlighetskonserter,
stem på skrei, sild, sei og lodde.

Stem på grunnfjellet, stem på svaberg
og tankefulle utsikter,
stem på grunnvannet og Mose slag på berget,
stem på dype daler tonende som trompeter
av bygg og hvete,
stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.

Stem på skogen, stem på tjern med abbor, sik,
stem på Nordkapp, Son og Melsomvik.
Stem på byer med trær rundt alle hus
og solsikker i kjørebanene,
Stem på langsomme biler med blomsterkasser på taket,
rødkløver og løvetann i hjulene
og solskinn i lyktene.

Stem på veiarbeiderens ansikt av pergament
fordypet av hieroglyfer,
stem på hans armer av treskurd i solsvidd akantus.
Stem på murerens balansegang med stein på stein,
stem på hammeren som slår inn sine argumenter
For en fremtid med hverdager, kjærlighetssøndager,
barn og sirkus.

Stem på bondens seige hav som syder mørkt
av møkk og metemark, i bølgeskavl på skavl fra traktoren.
Stem på samer, kvener, kvinner,
stem på Blomster-Ole, Eng-Marie, Eple-Anton,
Guri Fagergås og Vidar Vannmann.

Stem på dem som lever her om hundre år,
stem på din sønnesønns gråt,
stem på din datterdatters første smil.
Stem på dem som aldri får fred
før verden blir en munnfull fredeligere.
Stem på brannvesenet som prøver, med et sukk,
å slukke helvete.

 

 

«STEMMESEDDEL» er hentet fra samlingen Lysets øyeblikk – erotiske dikt og utrygge fredsnotater som kom ut i 1985.

Harald Ulrik Sverdrup (1923-1992) er en av etterkrigstidens store norske lyrikere. Han debuterte i 1948 med diktsamlingen Drøm og drift og skrev en rekke diktsamlinger, men også barnerim og prosa. Krig, natur og kjærlighet utgjør kraftsentrene i Harald Sverdrups diktning. Hans mest særegne bidrag til norsk litteratur er antikrigsdiktene basert på egne opplevelser som soldat på Vestfronten. Men hans sterke interesse for naturen, med fuglelivet som spesiale, gjorde ham også til noe så sjeldent som en faglig orientert naturlyriker. Først og fremst leverte han gjennom hele forfatterskapet en rekke frodige kjærlighetsdikt, som gjorde ham fortjent til karakteristikken “livsdyrker”. Les mer på Store Norske Leksikon hvor deler av denne teksten er hentet fra.

Jeg ønsker alle en riktig god 17. mai!

Heidi Helgestad

Heidi Helgestad er markedsansvarlig i redaksjonen for norsk, historie, samfunnsfagene og økonomiske fag på videregående skole.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Norsk språk og litteratur