Fagsnakk fra Cappelen Damm

Polar bear on a wide surface of ice in the russian arctic close to Franz Josef Land.

2018: Rekordlite sjøis ved polene

Utbredelsen av sjøis er i februar 2018 på sitt laveste nivå siden målingene startet i 1979, ifølge The National Snow and Ice Data Center (NSIDC). NSIDC bygger sine målinger av sjøis på NASAs Earth Observing System Satellite Program.

Både i Arktis og i Antarktis er det rekordlite sjøis, og denne reduksjonen i mengde is er knyttet til global oppvarming. Global gjennomsnittstemperatur varierer normalt fra år til år, litt opp og litt ned, men den bakenforliggende trenden er tydelig: Den gjennomsnittlige temperaturen i den laveste delen av jordas atmosfære, troposfæren, har økt mellom 0,13 og 0,22 °C per tiår siden 1979. 97 % av verdens klimaforskere er nå enige om at den globale oppvarmingen er knyttet til utslipp av klimagasser.

Fenomenet i Stillehavet – El Niño

Den viktigste årsaken til at den globale temperaturen varierer naturlig fra år til år, er et syklisk fenomen i Stillehavet som kalles El Niño, eller El Niño Southern Oscillation (ENSO). El Niño er et globalt fenomen som oppstår i samspill mellom havet og atmosfæren i de sentrale og østlige delene av Stillehavet. Dette påvirker mye av været og den globale gjennomsnittstemperaturen på jorda. El Niño gir nemlig så store temperaturvariasjoner i overflatevannet at den globale temperaturen påvirkes. Under såkalte El Niño-år er den globale gjennomsnittstemperaturen høyere enn i år uten El Niño. Det siste El Niño-året var 2016, som ble det hittil varmeste året som noensinne er målt.

I 2018 er vi inne i El Niños motsats, et såkalt La Niña-år. Det gir uvanlig lav temperatur i overflatevannet i de samme områdene som i andre år påvirkes av El Niño. Det gir litt kaldere forhold på kloden. Derfor er det påfallende, og bekymringsfullt, at den laveste utbredelse av sjøis finner sted uten drahjelp av El Niño og høyere temperaturer, men tvert imot skjer i et år med kaldere forhold.

 Isbreene på land viser samme tendens som sjøisen

Ikke bare sjøisen smelter. Målinger fra jordas 5200 isbreer viser at stadig flere breer har netto massetap og dermed mister is. Også hastigheten til bresmeltingen har økt. En studie av 2300 breer over hele jorda konkluderer med at breene i gjennomsnitt nå blir mellom en halv og halvannen meter tynnere hvert eneste år. Mer enn 150 forskere fra hele verden har deltatt i Global Land Ice Measurements from Space-studiet. Forskerne har funnet ut at selv om noen isbreer holder seg like store, minker de fleste isbreene på jorda.

Klimamodellene har truffet

Allerede i 1990 forutsa klimamodellene til FNs klimapanel, IPCC, at massetapet fra smelting av is kunne gi økt havnivå.  I løpet av de 28 årene som har gått, har modellenes forutsigelser blitt bekreftet, noe som også styrker modellenes pålitelighet. At havnivået stiger, har vært dokumentert de siste 30 årene. Det siste tiåret viser at stigningen akselererer. Som klimamodellene har spådd, er den globale oppvarmingen kraftigst i Arktis.

Sjøis-nivået aldri vært lavere enn nå, og endringene har aldri skjedd raskere. Forskere ved Bjerknessenteret har spådd at Barentshavet blir isfritt en gang mellom 2060 og 2090. Får de rett eller klarer vi å snu denne utviklingen?

Kilder:

www.forskning.no

http://www.noaa.gov/climate

http://www.cpc.noaa.gov/

https://nsidc.org/data/seaice_index/

http://cci-reanalyzer.org/wx/DailySummary/#t2anom

https://www.sciencedaily.com/news/earth_climate/climate/

https://climatenewsnetwork.net/

http://www.climatecentral.org/news

https://climate.nasa.gov/news/

http://www.dailyclimate.org/

http://www.bbc.com/news/topics/cmj34zmwm1zt/climate-change

http://www.climatechangenews.com/

https://climate.copernicus.eu/

http://www.dmi.dk/groenland/maalinger/indlandsisens-massebalance/

https://www.glims.org/

https://www.wmo.int/pages/index_en.html

https://energiogklima.no/klimavakten/havis-i-arktis/

(alle kilder er nedlastet i perioden 1.-28.2.18)

Harald Liebich

Harald Liebich er forfatter på læreverket Kosmos SF naturfag for videregående skole. Han er fysiker og har mange års erfaring som lektor i videregående skole.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Matematikk og naturfagene