Fagsnakk fra Cappelen Damm

Foto: Unsplash/John Jennings

Ordlæring del 1. Hva vil det si å kunne et ord, og hvilke metoder kan man bruke for ordlæring i undervisningen?

Har du noen gang løpt etter et hurtigtog i fart? Å oppnå et ordforråd på lik linje med jevnaldrende kan sammenliknes med nettopp det. I samme takt som Ali lærer norsk, utvikler også de jevnaldrende ordforrådet sitt, og det blir nesten umulig å ta dem igjen. Jeg underviser voksne innvandrere i norsk, og noen ganger kan det virke håpløst. Det er en jobb som skal gjøres, ikke bare av den som skal lære. Også læreren har en stor jobb med å være bevisst i valg av metode og ved å legge til rette for at effektiv ordlæring skal kunne skje i og utenfor klasserommet.

Hva vil det si å kunne et ord?

Når et nytt ordforråd skal etableres, spiller mange forhold inn. Fra ordet høres første gang, skal det gjennom en hel prosess før man kan si at man kan ordet og kan anvende det. Vi snakker ofte om at vi har et reseptivt og et ekspressivt ordforråd. Det reseptive ordforrådet kan vi forstå ut fra konteksten, men vi kan ikke anvende ordene eller bruke dem aktivt i språket. For at vi skal kunne si at vi kan et ord godt, må vi kjenne til flere sider ved det. Golden (2014) viser til fire ulike sider ved ord som en ideelt sett bør kunne:

  1. ordets formelle side (Hvordan ser ordet ut? Hvordan uttales det? Hvordan bøyes det? Ordklasse? Osv.)
  2. syntaktisk kunnskap (Hvordan bruker jeg ordet i en setning?)
  3. semantisk kunnskap (Hva betyr dette ordet? Hva er innholdet?)
  4. pragmatisk kunnskap (Hvordan bruker jeg dette ordet i en sosial sammenheng? Hvilke synonymer/antonymer finnes? Hvilke andre ord kan jeg, som har tilknytning til dette?)
    (Golden. A., 2014, s.70)

Dette er omfattende, og det sier seg selv at man må få en god del erfaring med ordet før det kan sies å være lært fullt og helt.

Foto: GettyImages/Igor Vershinsky

Tre viktige faser

Ordlæring går gjennom ulike faser. Ordet skal forstås, det skal læres, og man skal kunne finne det igjen når man har behov for det. Som lærere har vi et ansvar for å gi elevene våre ord: viktige ord, anvendbare ord, synonymer, antonymer, homonymer, fagord, følelsesord og så videre. Det er viktig å benytte hver eneste anledning til å berike ordforrådet, både hos norskspråklige og minoritetsspråklige. Elevene må ha god tilgang på ord. Dersom et ord skal gå fra reseptivt til ekspressivt, må innlæreren høre ordet mange ganger og i mange sammenhenger. Målet er at ordet skal kunne hentes fram fra hukommelsen raskt og brukes riktig i et aktivt språk, slik at det ikke er til hinder for flyt og forståelse.

Det hjelper å tygge litt på ordene

Når vi lærer nye ord, pleier vi ofte å lagre disse i hukommelsen sammen med andre ord vi assosierer det med. Vi søker å knytte ny kunnskap til allerede etablert kunnskap. Ifølge Piaget assimileres den nye kunnskapen, den passer inn i et skjema som vi har fra før. Men hva med den kunnskapen som ikke passer inn? Ord vi mangler knagger for?
Piaget mente at dersom den nye kunnskapen ikke passer inn i noen eksisterende skjemaer, vil det oppstå en konflikt. I denne konflikten oppstår mye læring. Når ny kunnskap ikke passer inn, må det lages nye skjemaer, kunnskapen akkomoderes. Slik er det med ordlæring også. I mange tilfeller kan være lurt å la elevene finne fram til hva ordene betyr selv. De opplever å måtte vri hodet litt, tygge litt på ordet og lage tilpasninger, og på denne måten fester ordet seg bedre.

Fra enkelt til komplekst

I andrespråkslæringen er det vanlig å begynne med bildebøker. Ord og bilde er en rask og effektiv metode for å øke ordforrådet hos innlæreren. Det er først og fremst substantiver som læres, så verb og deretter adjektiver. Det er også vanlig at innlæreren bruker ordet i oppslagsformen til å begynne med. Substantivbøyingen kommer ofte først på plass, selv om det vanligste er å bruke tallord framfor flertallsform i begynnerfasen. Flertallsform av substantiv blir etablert først. Vi bygger ut ordforrådet etter som språket utvikler seg. Ordlæringen går fra enkelt og konkret til avansert og abstrakt. Innholdsordene kommer før funksjonsordene.

Jeg kan huske at jeg skulle forklare ordet ”tilbud” til en deltaker. Han hadde hørt det brukt om nedprisede varer i butikken, men når vi nå snakket om ”kulturtilbud” i kommunen, ble den etablerte kunnskapen om ordet utfordret. Også jeg ble utfordret her, for jeg kjente at det var vanskelig å komme på et godt synonym og en god måte å forklare ordet på. Løsningen ble å vise til mange eksempler på ordet i bruk:”Vi er ofte på teater og konserter, for kommunen vår har et godt kulturtilbud. Kommunen vår gir et godt tilbud til ungdom siden vi har mange aktiviteter til denne aldersgruppen” osv.

Siden ordforrådet er svært begrenset i begynnerfasen, er det vanlig å feste seg ved rotord, og disse blir gjerne gjenstand for overforbruk. Det kan for eksempel være at man snakker om å «reise til søpla» som min tysktalende venninne så fint uttrykte det da hun et øyeblikk glemte verbet «å kaste». Ordene og språket blir gjerne også farget av menneskene som deltar i opplæringen. Om norskopplæringen kun foregår i i timene, blir ordforrådet gjerne påvirket av læreren og læreverket. Dersom man har en norsk venn, vanker i norske miljøer eller lærer norsk i friminuttene, vil ordene preges av dette.

Vi kaller det overekstensjon når man bruker ett og samme ord til flere betydninger.

Alias er fint for ordlæring!

Strategisk ordlæring

Mange metoder kan anvendes i klasserommet for å lære ord. Jeg har nevnt bilde til ord. Det vil være stor forskjell på metoder man bruker i begynneropplæringen sett opp mot metoder man bruker senere i språklæringen. Når deltakerne er på et A2-nivå, kan det være fint å introdusere kortspillet alias. Det er en artig måte å lære ord og begreper på. Mange elever har kun erfaring med les-og-pugg-metoden, og vil kanskje oppleve det som mer lystbetont læring. En annen metode kan være å lese nyheter og lete etter nye ord, ta dem opp i fellesskap og la de nye ordene få et tankekart med assosiasjoner til ordet. Har de synonymer? Antonymer? Kan de brukes i et sammensatt ord? Har vi andre ord i samme gruppe? Har ordet en videre betydning?

Ikke alt skal gjøres i fellesskap, noen ganger er det mer effektivt med arbeid i små grupper. Læreren må være bevisste på hvilke metoder som brukes, og ikke minst hvilke strategier som kan anvendes i møte med et nytt ord. Jeg vil driste meg til å si at mange av oss glemmer å undervise elevene våre i læringsstrategier, kanskje spesielt vi som har voksne deltakere. Deltakerne har ulike utgangspunkt, men for mange voksne deltakere vil situasjonen være slik at de aldri har lært hvordan de skal lære. De kjenner bare til pugging.
Hukommelsen vår fungerer best når vi kan assosiere, visualisere og finne sammenhenger. Dette må vi lære deltakerne. Vi må fortelle dem hvordan vi tenker, og hva som er lurt å gjøre. Vi må stille spørsmålene som setter dem på sporet: Hva kan du om ordet fra før? Har du et ord i språket ditt som likner? Kan vi klappe ordet? Sette rytme og musikk til det? Synge ordet? Lage en regle? Kari kutter kiwi med en kvass kniv! Som lærer må man må tørre å tulle litt, kaste seg utpå og by på seg selv.

Kan man lykkes?

Forutsetningen for å lykkes med ordlæring avhenger av flere forhold. På den ene siden har vi selve ordet og dets vanskelighetsgrad. På den andre siden er det innlæreren selv. Når det gjelder ordaspektet, avhenger ordlæringen blant annet av hvor tilgjengelig ordet er. Hvordan er den formmessige enkelheten? Hvordan er den innholdsmessige enkelheten (konkret – abstrakt).
Hos eleven spiller mange forhold inn. Hvilket kognitivt utviklingsnivået har innlæreren? Hvordan har han det; opptar andre ting tankene? Hvem lærer innlæreren ordet av; er det en person med en god relasjon til eleven? Er ordet nylig lært? Hva kan innlæreren fra før med tanke på språk, skolegang osv.? Hvordan er innlærerens førstespråk? Kan noe overføres til innlæringen av andrespråket? Motivasjon?
Ordlæring er viktig for at eleven skal kunne ha et rikt og velfungerende språk som dekker de fleste områder han har bruk for. Som lærer er det viktig å ha god kunnskap om ordlæring og ikke minst være bevisst i valg av metoder.

Ordlæringen må få ta plass

Mange forhold virker inn når man skal lære et nytt språk, og ordlæring er helt vesentlig i denne sammenhengen. Ord læres blant annet med bakgrunn i kunnskaper man har fra før, motiverende faktorer og kognitive forutsetninger. Ordlæringen har flere sider, og man må se sammenhengen mellom ordets aspekter og innlærerens forutsetninger. Førstespråk og eventuelle andre andrespråk spiller en stor rolle i læringen, oftest i positiv retning. For å kunne et ord fullt ut må man kunne en god del mer enn å gjenkjenne ordet. Et ord er mye mer enn bare et ord – det ligger både assosiasjoner og følelser knyttet til ord. Å oppnå ordforråd på høyde med jevnaldrende krever svært mye av en innlærer. Vår jobb som lærere består i å legge til rette for en god læringssituasjon. Læringen må selvsagt skje hos innlærerne, men vi har ansvar for å bade dem i ord og begreper så mye og godt vi kan. Vi må ikke drukne dem, men legge til rette for en balansert, trygg og systematisk læringssituasjon der utvikling av et rikt ordforråd får ta stor plass.

I del 2 vil jeg dele metoder for ordlæring som jeg og mine kolleger bruker på vår skole.

Foto: vol.no

Ragnhild Stikholmen

Stikholmen er lærer ved Hadsel voksenopplæring og har jobbet mange år som journalist og frilanser. Hun er forfatter av boka Jeg vil bli fiskeindustriarbeider.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Norsk som andrespråk