Den andre som knekket lesekoden i klassen min under pandemien, var Almaz. Hun hadde strevd med både norskinnlæring og lesing lenge, og jeg hadde prøvd alle triksene. Jeg lurte på om hun noen gang ville lære å lese, og jeg trodde i hvert fall ikke det ville være mulig over skjerm. Men når en elev øver i timevis hjemme hver dag, så kan ikke læreren gjøre en dårligere innsats.
Jeg ringte til en tidligere kollega som er spesialpedagog med akkurat disse elevene som sitt spesialfelt:
– Eleven klarer ikke å la den første lyden gli over i den andre.
Hun leser ‘n-i’ med luft mellom, ikke ‘ni’, forklarte jeg.
– Du kan jo prøve å synge i trekant, sa spesialpedagogen.
Så forklarte hun meg fremgangsmåten.
Trekantsynging hadde jeg aldri hørt om, men det var faktisk det som ble løsningen i vårt tilfelle: Man tegner en trekant, plasserte en ‘n’ nederst i venstre hjørne og en ‘i’ ved øvre spiss av trekanten. Jeg er utdannet musikklærer, så dette blir kanskje en litt nerdete forklaring: Jeg begynte å synge ‘nnnn’ på en jevn tone, kanskje en lille a, dvs relativt dypt i stemmeregisteret mitt. Så lot jeg tonen stige i glissando mens jeg fysisk flyttet n’en (altså bokstaven) oppover langs trekanten til den møtte i’en. Da hadde tonen steget gradvis opp en kvint, altså fem toner til en enstrøken d. Man kan velge toner og intervall helt sjøl, men disse kjentes logisk ut for meg.
Da hun mestret å lese to lyder sammen, prøvde vi med tre. Jeg plasserte bokstaver ved alle de tre hjørnene på trekanten, f.eks. de tre bokstavene m-i-n. M’en steg opp og ble avløst av i’en, som dalte med synkende tone ned og ble avløst av n’en. Det er veldig begrenset hvilke bokstavlyder man kan bruke til dette, for de må både være stemte og kunne vare en stund, i hvert fall den første konsonanten. Men jeg plasserte både s, t og k sist i ordet, sånn at jeg hadde litt bedre muligheter til å finne ord med mening som jeg kunne bruke. Den siste lyden trenger ikke å vare lenge, for da er man i mål.
Jeg tror at det er to grunner til at dette er et godt triks. Den ene er at syngingen tvinger oss til å la den ene bokstavlyden gli over i den andre. Eleven oppfatter at det ikke er lov å trekke pusten før man er ferdig med ordet. Dermed blir man tvunget til å lydere ordet skikkelig. Den andre grunnen er at man blir tvunget til å fokusere på én bokstavlyd om gangen. Metoden tar fokuset vekk fra hele ordet og over på den eneste funksjonelle måten å være nybegynnerleser på, nemlig å uttale bokstavlyd for bokstavlyd høyt og høre seg frem til hva resultatet blir. Nybegynnerlesing skjer gjennom øret.
Leseøyeblikk
Ingrid Alnes Buanes har jobbet mye med alfabetisering og leseopplæring i løpet av 23 år som norsklærer for voksne innvandrere med lite eller ingen skolebakgrunn. Hun deler i denne serien egne erfaringer med gode leseøyeblikk med alfaelever. Vi får være med når magi oppstår ved at noen knekker lesekoden eller skjønner hvilken verdi leseferdigheten har.
Ingrid Alnes Buanes har, sammen med kollega Jon Olav Ringheim skrevet læreverket Hei! abc for voksne som skal lære å lese. Hun er også forfatter av Ida, en serie på 8 lettleste bøker for unge og voksne som har knekt lesekoden og trenger lesetrening.
Les også del 3 i serien om elever som knekker lesekoden: Leseøyeblikk del 3: Lesemotivasjon – Fagsnakk