Hvorfor oppstår skolefravær, og hva er det som gjør det så vanskelig å «løse» skolefraværssaker? Er det mulig å samles om en felles forståelse for hvorfor en elev ikke ønsker å være på skolen?
Psykiske plager og lav eller manglende opplevelse av mestring, medvirkning og motivasjon er noen av utfordringene ungdom i norsk skole har rapportert om i flere år. Politikere, skoleledere og lærere viser at de tar problemene på alvor gjennom å iverksette stadig nye tiltak og tilnærminger. Elevundersøkelser og andre rapporter forteller likevel at altfor mange unge fortsatt strever både faglig, psykisk og sosialt. Hva skal til for å snu den negative trenden?
Den nye rammeplanen for SFO trådte i kraft 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette var på høy tid, mens andre synes at en nasjonal rammeplan er unødvendig styring av noe som allerede fungerer godt på lokalt nivå.
Før skolestart stifter de fleste førsteklassingene bekjentskap med skolefritidsordninger. Skolefritidsordningene ble evaluert i 2019. En hovedkonklusjon var at det er svært stor variasjon i tilbudet fra kommune til kommune.
I 2018 vedtok Stortinget at seksårsreformen fra 1997 skulle evalueres. Bakgrunnen for forslagsstillerne var bekymringer for hvordan de yngste barna hadde det i skolen. Intensjonen var også å vurdere hvordan sammenhengen mellom barnehage og skole kunne oppleves bedre for barna.
Vi vet hvordan det er å være lærer. Vi vet hvor nådeløs og altoppslukende hverdagen vår er. Vi vet hvor spennende og givende den er. Vi vet hva den krever av pågangsmot og utholdenhet.
Det er lenge siden den enkelte skoleleder og den enkelte lærer selv fikk definere hvordan skolens samfunnsoppdrag skulle løses. Styring av kvalitetsutvikling i skolen har helt siden 2004, da det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet ble innført, basert seg på et mål- og resultatstyringsstankesett. Nå ønsker sentrale politiske aktører en tillitsreform.
