Elevers historiebevissthet er et sentralt læringsmål i historiefaget. Det er ikke nok å utvikle kunnskaper og ferdigheter i historie. Elevene må også bevisstgjøres på hvordan vi oppfatter forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid, og hvordan vi bruker historie. Hvordan kan lærere utvikle egen undervisning slik at elevene lærer å bruke historie som redskap for livsmestring og samfunnsdeltakelse?
Elevene har en lovfestet rett til å medvirke i egen skolehverdag. Hvordan, og i hvilken grad, dette praktiseres, varierer fra skole til skole og fra lærer til lærer, og ofte er ikke elevenes rettigheter tilstrekkelig ivaretatt. Så hvordan få til reell medvirkning når det er opptil 30 ulike individer som skal ha innflytelse i en klasse?
Er det stort sett de samme som er aktive i undervisningen din? Og de samme som blir sittende tause? Her er noen tips til hvordan du kan legge opp muntlig aktivitet og gruppearbeid som bryter mønsteret.
Av og til opplever vi at vi ikke forstår hverandre, vi er ikke på bølgelengde. I samtaler med elever, foreldre eller kollegaer kan vi føle oss usikre, rådville, tafatte eller forvirret. Andre ganger skjer det motsatte; vi føler oss trygge, forstått, anerkjent og respektert. I kommunikasjon skaper vi relasjoner med ulike kvaliteter. Vi kan skape tillit og trygghet eller mistillit og frykt.
I 2018 vedtok Stortinget at seksårsreformen fra 1997 skulle evalueres. Bakgrunnen for forslagsstillerne var bekymringer for hvordan de yngste barna hadde det i skolen. Intensjonen var også å vurdere hvordan sammenhengen mellom barnehage og skole kunne oppleves bedre for barna.
