Fagsnakk fra Cappelen Damm

I kommunikasjon skaper vi relasjoner med ulike kvaliteter. Vi kan skape tillit og trygghet eller mistillit og frykt.

Språkbruk og relasjoner i klasserommet

Av og til opplever vi at vi ikke forstår hverandre, vi er ikke på bølgelengde. I samtaler med elever, foreldre eller kollegaer kan vi føle oss usikre, rådville, tafatte eller forvirret. Andre ganger skjer det motsatte; vi føler oss trygge, forstått, anerkjent og respektert. 

I kommunikasjon skaper vi relasjoner med ulike kvaliteter. Vi kan skape tillit og trygghet eller mistillit og frykt. Når kommunikasjonen bryter sammen i klasserommet eller på lærerværelset kan det skyldes våre kommunikasjonsstiler, det vil si hvordan vi kommer i kontakt med andre mennesker; hvor pågående og aktive vi er og hvor lydhøre vi er for andre.

ulike kommunikasjonsstiler

Den aggressive kommunikasjonsstilen kjennetegnes ved at den uttrykker følelser og meninger som fremmer egne behov på bekostning av andres. Den er preget av brutalitet, tvang og maktbruk, som for eksempel ydmykelser. Når vi bruker denne kommunikasjonsstilen forsøker vi å dominere andre. Vi føler oss overlegne og ser på andre mennesker som underordnet og som folk som gjerne tar feil. Vi skylder på andre, unnlater å ta ansvar selv og kritiserer elever og kollegaer. Når folk bruker denne kommunikasjonsstilen snakker de ofte høyt og påtrengende og bruker en anmassende og brysom stemme. De oppfattes som uhøflige og truende. De avbryter ofte og bruker mange du-påstander.

– Du er alltid så sen med å levere leksene.
– 
Du løper alltid i gangen.
– 
Du rekker aldri opp hånden.

Gjennom denne kommunikasjonsstilen skaper vi avstand til andre mennesker og kanskje også frykt.

Passiv kommunikasjon

Ytringen under er et eksempel på passiv kommunikasjon:

– Det spiller ingen rolle for meg. Bare bestem dere!

Passiv kommunikasjon er en kommunikasjonsstil der vi ikke deler og synliggjør egne behov eller meninger. Et annet eksempel er hinting, som andre på lærerværelset kanskje ikke legger merke til:

– Jeg håper noen husker å rydde av bordet.

Eller at vi unnskylder oss:

– Dette er sikkert et veldig dumt spørsmål, men jeg bare lurte på …

Elever eller kollegaer som bruker denne kommunikasjonsstilen ofte, kan være enkle å omgås fordi de følger andre. De har utviklet et mønster der de unngår å uttrykke sine meninger og følelser, ivareta sine rettigheter og å identifisere og møte egne behov. Ofte snakker de lavt og unnskyldende, og det kan være vanskelig å få øyekontakt med dem.

Folk som har en utpreget passiv kommunikasjonsstil uttrykker ikke egne følelser, behov eller oppfatninger. De står ikke opp for seg selv og lar andre krenke sine rettigheter. Derfor opplever de å ha liten kontroll og føler seg maktesløse. Den eneste måten de kan få sine behov oppfylt på er å late som om behovene tilhører noen andre. En kollega med en passiv kommunikasjonsstil som synes det er for kaldt med vinduet åpent på lærerrommet, vil for eksempel se om frysingen også er hos noen andre og si:

– Det ser ut som du fryser Frøydis, skal jeg lukke vinduet?

Ettersom de ikke uttrykker egne behov og meninger opplever de å ikke bli møtt, at andre ignorerer dem og deres følelser og ikke tar hensyn til dem. Følelsen av maktesløshet og å bli overkjørt gjør dem sinte og irriterte. De svarer ikke på sårende eller aggressive bemerkninger. Isteden lar de, ubevisst, følelsene av urett og irritasjon bygge seg opp.

Aktiv kommunikasjon

Det motsatte av passiv kommunikasjon er aktiv kommunikasjon. Typisk for aktiv kommunikasjon er at vi tar utgangspunkt i oss selv, slik som i ytringene under. Når vi tar utgangspunkt i oss selv, viser vi at vi tar ansvar for egne følelser og behov. Det er med andre ord en viktig forskjell på de to ytringene under:

– Nå vil jeg ha ro i klasserommet.
 Nå må dere være stille.

Den aktive kommunikasjonsstilen preges av at vi tydelig uttrykker våre meninger, behov og følelser. Vi står opp for oss selv uten å krenke andre. Når vi bruker denne kommunikasjonsstilen viser vi at vi verdsetter oss selv, vår tid og våre emosjonelle og fysiske behov. Samtidig viser vi respekt for andres rettigheter og emosjonelle og fysiske behov og uttrykker oss respektfullt overfor hverandre. Det er en kommunikasjonsstil som viser at jeg er trygg på meg selv og vet at jeg kan velge selv og at jeg har ulike valgmuligheter.

Folk som har en aktiv kommunikasjonsstil er tydelige, ærlige og kommer til poenget. De innser at de ikke kan kontrollere andre, men at de kan kontrollere seg selv. Videre prioriterer de å bli respektert og innser at det er deres ansvar at disse behovene blir møtt på en hensynsfull måte. Samtidig respekterer de andres rettigheter.

Denne aktive kommunikasjonsstilen er viktig for lærere å tilstrebe. Den gjør at du kan utvikle deg som lærer, kollega og som klasseleder fordi du tar opp saker og problemer ettersom de oppstår. Aktiv kommunikasjon gjør oss i stand til å ta vare på oss selv, vår psykiske helse og på våre relasjoner til andre mennesker. Den gjør oss i stand til å vokse, fremme god psykisk helse og til å inngå i sunne relasjoner til andre mennesker.

 

Anne Birgitta Nilsen er forfatter av boka Elevers språkbruk. Hvordan forbedre relasjoner i klasserommet. Boka handler om hvordan ulik språkbruk kan skape ulike stemninger og relasjoner i et klasserom og hvordan du som lærer kan jobbe for gode relasjoner mellom deg og elevene og elevene seg imellom.

 

Anne Birgitta Nilsen

er professor ved OsloMet – storbyuniversitetet og har sin faglige bakgrunn fra anvendt språkvitenskap, arabisk og midtøstenstudier. Hun har publisert en rekke vitenskapelige artikler og er redaktør og forfatter av flere fagbøker.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Skole og utdanning