Fagsnakk fra Cappelen Damm

Gjennom å være en bevisst deltaker i sitt eget liv, i stedet for å læres opp til å sitte på gjerdet og vente på hva andre skal gjøre for å hjelpe dem til å lykkes, kan mange elever oppleve økt mestring, medvirkning og motivasjon. (Foto: Gettyimages/SolStock)

«Hva kan du gjøre for at jeg skal lykkes, lærer?»

Psykiske plager og lav eller manglende opplevelse av mestring, medvirkning og motivasjon er noen av utfordringene ungdom i norsk skole har rapportert om i flere år. Politikere, skoleledere og lærere viser at de tar problemene på alvor gjennom å iverksette stadig nye tiltak og tilnærminger. Elevundersøkelser og andre rapporter forteller likevel at altfor mange unge fortsatt strever både faglig, psykisk og sosialt. 

Hva skal til for å snu den negative trenden? Større lærertetthet? Ytterligere videreutdanning av lærerne? Flere tiltak? Mer tilrettelegging? Større grad av tilpasset opplæring? Mer bruk av teknologi? Innføring av fagfornyelsen?

Mye av dette gjøres i større eller mindre grad allerede, og det er liten tvil om at lærerne har elevenes beste i tankene – ofte døgnet rundt. Lærere i norsk skole er drivende dyktige til å engasjere elevene, til å undervise, til å skape trygge læringsmiljø og til å lære elevene å bli gode samfunnsborgere. En del av arbeidsoppgavene dagens lærere har, oppleves av mange som utenom-pedagogisk arbeid. Fagfornyelsens vekt på livsmestring som en del av læreplanen er et eksempel på slikt arbeid. Men mange elever har behov for nettopp dette – å lære å mestre livet.

hvordan legge til rette for mestring, medvirkning og motivasjon?

Som lektor i videregående skole har jeg etter hvert sett et behov for at særlig elevene i denne aldersgruppen kan ha nytte av i større grad å fokusere på hva de selv kan gjøre for å håndtere eget liv.

I likhet med mange andre, har jeg over tid vært vitne til et mangfold av glimrende prosjekter og tiltak som skal hjelpe elever med utfordringer – og der arbeidet i stor grad legges på lærerne. Elevenes behov kartlegges, følges opp og evalueres – av voksenpersonene rundt dem. Likevel strever altfor mange unge med ulike aspekter av livet, både hjemme og på skolen. De røde tallene fra rapportene er fortsatt røde.

metode for Systematisk arbeid i klasserommet

I oppstartfasen av det som nå er utviklet til SAMM-metoden (Systematisk arbeid med mestring, medvirkning og motivasjon), ble jeg inspirert til å implementere enkelte verktøy fra psykologi-feltet i undervisningen. Jeg samarbeidet en tid med en motivasjonspsykolog, «lånte» tanker fra psykologi-feltet og tilpasset dem til en klasseromskontekst. Daværende forsker ved UiA, May Olaug Horverak, fattet interesse for arbeidet og koblet seg på slik at vi sammen kunne videreutvikle metoden til ytterligere bruk i skolen.

SAMM ble snart en realitet, både som metode, prosjekt og tiltak, og vi fikk støtte fra Norges forskningsråd, lærerutdanningen ved Universitetet i Agder og Helsedirektoratet via Agder fylkeskommune gjennom folkehelseprogrammets satsing På felles vei – helsefremmende barnehager og skoler (HBS – Agder).

AKTIV MEDVIRKNING I praksis

Dette er også bakgrunnen for at Horverak og jeg har skrevet boka Hvordan legge til rette for mestring, medvirkning og motivasjon i ungdomsskole og videregående skole. Her viser vi hvordan etablert teori fra helsefeltet og fra pedagogikk kan anvendes i praksis. SAMM-metoden presenteres ved hjelp av relevante eksempler fra klasserommet og demonstrerer hvordan en ungdom noen ganger kan og bør håndtere enkelte hindringer selv, mens de i andre tilfeller kan og bør ha hjelp av andre ressurspersoner. Metoden kan anvendes i klasserommet som en hjelp til å håndtere utfordringer knyttet til læring, til relasjoner og til vanskelige livshendelser.

selvrefleksjon og Selvanerkjennelse

I boka framhever vi blant annet de unges nytte og glede av å være såkalte agenter i eget liv, slik at de i større grad kan oppleve selvanerkjennelse og gleden over egne seiere. Vi viser også hvordan barn og ungdom, ved hjelp av metoden, inviteres til å reflektere over hva som er viktig for dem og hva de er gode på. Når de identifiserer personlige verdier, kvaliteter og ressurser, kan de i større grad klare å håndtere mange av de livshendelsene de møter og går gjennom.

Mange elever har behov for nettopp dette – å lære å mestre livet.

Kritiske røster har tatt til orde for å tone ned livsmestringstematikken i fagfornyelsen. Noe av innholdet i kritikken går ut på at de unge må få lov til å være unge, og de voksne må ta ansvaret for at elevene skal lykkes mentalt, fysisk og faglig. Vi som har skrevet denne boka er ikke uenige i det. Vi tror likevel at hvis ikke ungdom lærer å se veier, muligheter og strategier for å håndtere det som er vanskelig i livet, mister de noe vesentlig, nemlig gleden av egne seiere, og kanskje også muligheten til å utvikle resiliens i møte med utfordringer.

eierskap til egne utfordringer og løsninger

I motivasjonsteori og helsefremmende teori vektlegges det at for å oppleve indre motivasjon og en følelse av mestring, er aktiv medvirkning i eget liv nødvendig. En slik medvirkning kan dreie seg om å ta gjennomtenkte valg, legge hensiktsmessige planer og å utvikle strategier for å gjennomføre planene. Det kan også handle om å identifisere og å ta i bruk personlige kvaliteter og ressurser som kan hjelpe dem til å gå i riktig retning.

Gjennom å være en bevisst deltaker i sitt eget liv, i stedet for å læres opp til å sitte på gjerdet og vente på hva andre skal gjøre for å hjelpe dem til å lykkes, tror vi at mange elever kan oppleve økt mestring, medvirkning og motivasjon. Dette kan bidra til at de lykkes i livet også etter endt skolegang.

 

Gerd Martina Langeland har sammen med May Olaug Horverak skrevet boka Hvordan legge til rette for mestring, medvirkning og motivasjon.
I ungdomsskole og videregående skole. I boka presenteres en metode som skolefellesskapet og enkeltlærere kan bruke i samarbeid med elevene for å forebygge frafall og psykiske helseplager i ungdomsskolen og i videregående skole. Med gode eksempler viser forfatterne hvordan metoden kan hjelpe elever med lav motivasjon til å få tilbake troen på at egen innsats nytter.

 

Gerd Martina Langeland

er lektor ved Lillesand videregående skole. Hun er metodegrunnlegger og -utvikler, konsulent, foredragsholder og leder av prosjektet Systematisk arbeid med mestring, medvirkning og motivasjon (SAMM) i videregående skole.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Skole og utdanning