16.mai 2023 ble det publisert en artikkel i VG der det kommer fram at norske barn leser dårligere enn før. Den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS viser ifølge VG at norske tiåringer i løpet av fem år har blitt dårligere til å lese, de leser mindre, og de har mindre lyst til å lese. Dette er en trend som jeg ut fra egen erfaring som lærer vil påstå at vi også observerer i videregående. De siste årene har jeg som lærer i videregående registrert at det er færre og færre elever som leser på fritiden. Og hvis vi har noen som leser mye, så er det ofte engelsk litteratur. Denne dreiningen mot engelsk litteratur ser vi også hos de store bokhandlerne som reklamerer for og plasserer engelske bøker godt synlig i butikkene sine. På skolebiblioteket er det samme inntrykk. Flere elever etterspør engelsk litteratur mens det leses mindre på norsk.
Jeg tror det derfor blir viktig i årene som kommer at vi som lærere gir større rom for lesing også i videregående. Det er viktig å legge til rette for lesing, og jeg vil her gi noen enkle, konkrete forslag til hvordan man kan jobbe med lesing i videregående. I barneskolen er mange elever vant med lesekvart. Lesekvart går ut på at elevene har for eksempel et kvarter stillelesing i starten av hver skoledag. I ungdomsskolen er det færre lærere som legger til rette for fast stillelesing, og i videregående er det i liten grad tradisjon for å avsette tid på lesing av skjønnlitterære bøker. Vi som lærere i norsk i videregående forventer at elevene har kjennskap til eldre og nyere litteratur, men min erfaring er at den litteraturen elevene kjenner til i videregående er nettopp utdragene de jobber med i skoletida. Flere og flere elever i videregående sier at de ikke leser på fritida, og den tiden der man tidligere koblet av med en bok blir nå brukt til å holde seg oppdatert på sosiale medier. Det gjør at elevene har lite erfaring med å lese lengre tekster og flere har heller ikke særlig utholdenhet når det gjelder å fordype seg i tekst. I tillegg har mange elever få litterære referanser fordi de har lest så lite på egenhånd.
Flere og flere elever i videregående sier at de ikke leser på fritida, og den tiden der man tidligere koblet av med en bok blir nå brukt til å holde seg oppdatert på sosiale medier.
På mange videregående skoler er det elever med minoritetsspråklige bakgrunn. Enkelte av disse elevene har også kort botid i Norge. Det at man setter av tid til å lese i klasserommet gjør at også de minoritetsspråklige elevene får en større oversikt over bøker for barn, ungdom og voksne. Det kan gi motivasjon for å lese mer til vanlig noe som igjen gir økt ordforråd og leseforståelse.
Jeg tror at det blir viktig at flere lærere i videregående legger til rette for stillelesing i skoletiden også i videregående. Rett og slett fordi flertallet av elevene ikke prioriterer å bruke tid på dette lenger. Elevene vi har på videregående nå har også i stor grad hatt digitale læreverk å forholde seg til noe som også kan ha påvirket hvor mye de faktisk har lest gjennom grunnskolen.
Fast lesestund i videregående
Det siste skoleåret har jeg hatt fast leseøkt på en halvtime med norskklassen min på vg1. De har stått fritt til å velge bok, men alle skal lese en bok på norsk. Målet med fast lesetid har vært å etablere leseglede i stedet for at bøkene skulle analyseres og diskuteres. Det var også et mål om at elevene på sikt skulle få større kjennskap til både ungdoms og voksenlitteratur gjennom egen lesing. Dette er elever som går barne- og ungdomsarbeid der mange ser for seg en framtid der de selv skal jobbe med barn og unge. Jeg tenker i denne sammenheng at det er ekstra viktig at den oppvoksende generasjonen som etter hvert skal jobbe i for eksempel barnehage og skole har god kjennskap til litteratur. Den eneste oppgaven elevene har fått i forbindelse med lesingen sin, er at etter hver bok de har lest så skal de si fra til meg som lærer om tittel og forfatter på boka og hvilket terningkast de vil gi boka. Det har resultert at vi har flere plakater på veggen med oversikt over bøker elevene i klassen har lest og hvilket terningkast de har gitt boka. Slik har de også kunnet se til plakatene for inspirasjon, og det har også startet samtaler om bøker som flere i klasser har lest eller har lyst til å lese helt på eget initiativ.
Vanskelighetsgraden på bøkene varierer veldig på samme måte som det er naturlig at leseferdighetene i en klasse varierer. Poenget med stillelesing har vært å skape leseglede, og for enkelte har det da vært viktig at ikke bøkene er for vanskelige. Det er likevel en tydelig progresjon i lesingen, og etter hvert som flere og flere bøker kommer opp på plakaten så ser jeg også at enkelte lar seg utfordre på å lese litt mer avanserte bøker enn i starten. Sosiale medier som TikTok reklamerer for populære bøker via #BookTook. For eksempel ligger flere av bøkene elevene har lest inne som bøker som har trendet på #BookTook, blant annet «En av oss lyver» av Karen M.McManus og «Evelyn Hugos syv ektemenn» av Taylor Jenkins Reid.
Da jeg startet med fast lesetid i klassen, så var jeg ganske usikker på hva elevene syntes om det. Jeg ba derfor elevene om å skrive ned noen tanker om hva de syntes om å ha fast lesestund. Av 20 elever så var alle elevene positive til at vi hadde fast lesetid en halvtime hver fredag i starten av timen. De aller fleste syntes det var passe med en halvtime mens noen mente at de gjerne kunne fått enda mer tid. Det som var gjennomgående i svarene til elevene var at det var godt å få tid til å lese på skolen fordi de ikke leste hjemme. Flere nevnte også at det var godt med en pause i hverdagen der de kunne gå inn i en annen verden gjennom boka. Mange av dagens elever er ikke lenger vant med den pausen og flukten fra hverdagen som skjønnlitterær lesing kan gi fordi så mye av tiden brukes foran skjerm. Desto viktigere er det kanskje å etablere en slik fluktmulighet for tankene også for dagens ungdom. Flere skriver også at de ikke har vært noe glade i å lese tidligere, men at det nå går bedre og bedre så lenge de har valgt seg en bok de liker å lese. Alle er enige om at det er viktig at de får velge bok selv, og de synes det er fint at bøkene blir vurdert med terningkast sånn at de kan få tips av hverandre.
Selv har vi valgt en forholdsvis enkel tilnærming til det å lese bøker i videregående med nærmest en utvidet variant av lesekvart. Jeg tenker at det blir naivt av oss lærere å forvente at elevene leser på fritida bare fordi vi oppfordrer dem til det. Jeg tror at elevene må få en «leseboost» gjennom timene på skolen for at nysgjerrigheten for å lese på egen hånd på fritida også forhåpentligvis blir aktivert etter hvert.
Tips til bøker
Det er viktig med god tilgang til bøker via skolebiblioteket, og hvis ikke så har man kanskje mulighet til å etablere en bokkasse på klasserommet i samarbeid med folkebiblioteket. I starten trenger kanskje elevene også noen tips fra læreren om hvilke bøker som kan være spennende å lese. For å få oversikt over nyere litteratur kan man for eksempel bruke nettsidene til leseforeningen Les!. Leseaksjonen for videregående heter rein tekst Rein tekst – Foreningen leseforeningens les og leseaksjonen for ungdomsskolen heter tXt.aksjonen tXt-aksjonen – Foreningen lesForeningen les.
I tillegg har Nynorsksenteret mange boktips via nettsiden Nynorskbok – Boktips frå Nynorsksenteret der bøkene er kategorisert i kategoriene barnehage 0-6 år, barneskole (6-12 år), ungdomsskole (12-16 år) og unge vaksne (16+). Foreningen Leser søker bok har som mål at alle uansett leseferdighet skal få gode leseopplevelser. De har valgt ut hundre bøker fra de siste årene ut fra leservennlighet og litterær kvalitet. Her er det både fakta, skjønnlitteratur, tegneserier og bildebøker.
Bibliotekbruk og nyttige apper fra biblioteket
I tillegg til å vise nettsider med ulike boktips, så er det også lurt å gjøre elevene kjent med skolebiblioteket og folkebiblioteket. Flere folkebibliotek har også meråpent tilbud der man kan få tilgang til folkebiblioteket utover ordinær åpningstid. Dette er et tilbud som er tilgjengelig fra man er 18 år, men det er fint at elevene blir gjort oppmerksomme på tilbudet. Min erfaring er at det er ikke så mange ungdommer som vet om denne muligheten, men at det er et populært tilbud når de først har fått vite om det. I tillegg kan det være fint å vise elevene biblioteksappen Bibliofil der de blant annet kan reservere, låne og fornye bøker via appen. I tillegg kan de ha glede av appen BookBites som er en app der du gratis kan låne e-bøker og lydbøker fra biblioteket.
Jeg mener at vi som norsklærere har et stort ansvar for å få elevene i gang med lesinga igjen. Det er fint at engelsk litteratur har blitt populært, men vi må også passe på at barn og ungdom har gode leseferdigheter i norsk. Da trenger vi å legge til rette for lesing også i videregående i stedet for at mange leser sin siste bok på barneskolen. Jeg håper at mange har blitt inspirert til å starte fast leseøkt i klassen sin etter å ha lest denne fagbloggen.
Lykke til med et viktig inspirasjonsarbeid!