Fagsnakk fra Cappelen Damm

Jente med høretelefoner og lue danser for seg selv

Når sjelen ljuger og banner og virrer og sporer av

«Kanskje er sjelen en rytmeboks», sier Cathrine Grøndahl i et dikt med samme tittel. Eller kanskje er sjelen en muskelbunt? Det er ikke et lite prosjekt Grøndahl begir seg ut på når hun utforsker hva sjelen vår kan være. Samtidig gjør hun det på den lekne måten som kjennetegner alle diktene i samlinga Riv ruskende rytmer fra 1994. Diktene preges av et overskudd av nyord og metaforer, og de riv ruskende rytmene dannes av oppramsinger, allitterasjoner og andre gjentakelser.

 

Kanskje er sjelen en rytmeboks

kanskje
er sjelen en rytmeboks
som kan tromme i ryggvirvelen,
harpesuse i øregangene og
hjertebanke i utide,
samtidig

kanskje
er sjelen en muskelbunt
som kan sprenge deg ut, trenge
deg opp i en hjørnetann og
slynge deg inn i blindtarmen,
samtidig

kanskje
er sjelen et stemmebånd
som kan sno seg inn i perler,
floker, erteris, latterbølger
og eggeskall samtidig,

og samtidig
spidde falske smørsangere
uten takt og tone
på stemmegaffelen sin

og kanskje
på nattetid stjele
fremmede toneleier fra
sovende elskere
og juge
og virre
og banne
og spore av

og samtidig
er sjelen kanskje
en grunn for det som kruser
på leppenes overflate

og kanskje
er den en understrøm
som rører og renser
alt vårt pluddermudder

 

Hva er sjelen – og hvordan høres den ut?

Dersom du vil lese dette diktet i klasserommet ditt, kan du gjerne starte med å tenke høyt sammen med elevene rundt begrepet sjel. Har mennesker en sjel? Hva består den i tilfelle av, og hvor har vi fått den fra? Har dyr sjel? Hvordan vet vi at pulten eller veggene eller tavla ikke har det?

Diktene til Cathrine Grøndahl er fulle av lydlige virkemidler, så når dere er klare for å lese selve teksten, er det lurt å lese det høyt. Mange av de språklige bildene i dette diktet er også knytta til det auditive. Dersom elevene er klare for en kreativ utfordring, kan de lese diktet på nytt i par eller grupper og improvisere enkle lydkulisser til det. Hvordan høres sjelen ut når den er en rytmeboks? Kanskje noen i klassen kan beatboxe? Hvordan kan det høres ut når stemmebåndet snor seg i perler og latterbølger? Hva er en smørsanger (undersøk gjerne!), og hvordan høres en falsk smørsanger ut?

Utforsk metaforene

Et naturlig neste skritt kan være å utforske de enkelte metaforene i diktet. Hva kan sjelen gjøre når den er en rytmeboks? Hvordan tror dere det kjennes ut å ha en slik sjel i kroppen? Hvilke assosiasjoner får dere til sjelen som muskel? Hva kan det bety at den sprenger deg ut? Kan «falske smørsangere / uten takt og tone» handle om noe annet enn musikk? Hvilke toner kan sjelen stjele fra sovende elskere? Hva betyr det at sjelen juger og virrer og banner og sporer av? Når gjør sjelene våre det?

I den nest siste strofen forteller diktet at sjelen kan være en grunn «for det som kruser / på leppenes overflate». Jeg forstår dette som ordene våre, men elevene kan kanskje komme med andre tolkninger. Dersom vi leser det som ord og språk, kan vi spørre oss hva metaforen sier om forholdet mellom sjelen vår og ytringene våre. I den siste strofen er sjelen kanskje en understrøm som rører og renser i «alt vårt pluddermudder». Hva er dette? Del gjerne ordet «pluddermudder» i to for å utforske det, eller snakk sammen om de umiddelbare assosiasjonene det gir.

Kanskje og samtidig

Grøndahls dikt gir oss en rekke bilder, men det konkluderer ikke, snarere tvert imot. En måte å oppdage og undersøke dette på, er å be elevene streke under ord som gjentas i diktet. De mest sentrale er kanskje og samtidig.

Disse ordene, som også er med på å binde diktet sammen, forteller oss minst to ting. For det første slår ikke diktet fast hva sjelen er, det tenker høyt, assosierer og foreslår. Og for det andre sier diktet sier at sjelen kan være mange ting samtidig. Hva kan dette fortelle oss om det å være menneske? Eller om hva vi kan vite om det som gjør oss til mennesker? Nå har vi kanskje også en innfallsvinkel til å snakke om diktet som helhet, og om tematikken i det.

En annen innfallsvinkel til å snakke om diktet som helhet, er å spørre elevene hvilken stemning det er i det. Hjelp dem gjerne på vei: Opplever dere diktet som alvorlig, morsomt eller begge deler? Gir det deg en trist eller glad følelse, eller føler du på noe helt annet? Hva gir deg disse følelsene? Tror dere det har vært gøy for Cathrine Grøndahl å skrive diktet? Hvorfor eller hvorfor ikke? Kan dere finne eksempler på hvordan forfatteren leker med språket? Hva kan hensikten med en slik språklek være?

Skriv selv

Formen til «Kanskje er sjelen en rytmeboks» er lett å herme etter, og dette kan være et fint utgangspunkt for egen skriving. Elevene kan selv lage metaforer etter samme mønster som Grøndahl: Hvilke konkrete ting kan en abstrakt størrelse som sorg, glede, raseri, forelskelse, sjalusi, kulde, liv, død eller tid være? Velg gjerne samme abstrakte fenomen i hele klassen, eller la elevene velge selv. Hjelp dem videre med å stille konkrete spørsmål: Hvilket instrument kan sjalusien/forelskelsen/tiden være? Hvilket redskap? Hvilken bygning? Hvilken del av kroppen?

Når elevene har laget mange metaforer for samme abstrakte fenomen, kan de bruke formuleringer fra Grøndahls dikt for å skrive sitt eget dikt:

  • kanskje er forelskelsen …
  • som kan …
  • og samtidig …
  • og kanskje …

Elevenes dikt kan dere lese høyt, henge opp i klasserommet eller gjøre stas på på andre måter. Lykke til!

I det vedlagte dokumentet finner du noen refleksjonsspørsmål og oppgaver du kan bruke i klasserommet: Vedlegg med oppgaver til elev (PDF)

MANDAGSDIKTET

Hver tredje mandag presenterer norskredaksjonen i Cappelen Damm videregående et dikt som vi tror vil skape glede, engasjement, undring eller uorden rundt omkring i klasserommene. Artikkelen i bloggen er ment til læreren, mens vedlegget med dikt og refleksjonsspørsmål kan skrives ut eller deles med elevene på annet vis. Bruk gjerne refleksjonsspørsmålene som utgangspunkt for tenkeskriving, diskusjoner i grupper eller klassesamtaler.

May Lånke

May Lånke er lektor i norsk og har blant annet jobbet på Eikelund videregående skole. Hun er lærebokforfatter på Moment vg1-vg3. Norsk for studieforberedende, og jobber i Cappelen Damm Utdanning med å lage læremidler for videregående skole.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk