Fagsnakk fra Cappelen Damm

Ny podkast om nordisk forskning på literacy

Tidsskriftet Nordic Journal of Literacy Research har blitt en viktig kanal for literacy-forskning i Norden. Nå vil redaksjonen formidle forskning på flere måter og til nye målgrupper. Denne uken lanserer redaksjonen en egen podkast der de vitenskapelige artiklene får ny form.

– Vitenskapelige artikler har mye tekst, mange referanser og kan bli litt upersonlige. De fungerer bra med den hensikten de har, men vi synes at det er både gøy og viktig å formidle innholdet gjennom et annet format. I podkasten vil vi ha korte, uformelle samtaler om artiklene med forfatterne, sier hovedredaktør Marte Blikstad-Balas. Hun forteller at podkasten skal ta for seg gamle og nye artikler publisert i tidsskriftet.

– I løpet av de siste fem årene har Nordic Journal of Literacy Research publisert mange spennende artikler, og vi syns det er gøy å fremheve noen av dem. Vi har gravd i arkivene og hentet fram tekster som har blitt mye lest – som har blitt «klassikere», og som har fått en viktig posisjon i tidsskriftets historie.

Vil nå ut til flere
Nordic Journal of Literacy Research er rettet mot nordisk forskning på literacy-feltet og har som mål å være det naturlige førstevalget for de som ønsker å formidle eller tilegne seg kunnskap og innsikt om literacy i Norden. Tidsskriftet har eksistert siden 2015 og er godt etablert innenfor forskningsfeltet.
Nå vil redaksjonen også nå ut til nye målgrupper, blant annet lærere som er opptatt av lese- og skriveopplæring.

– Vi er overbevist om at det er spennende å høre podkasten dersom du kjenner artiklene vi snakker om godt fra før, men også dersom du ikke kjenner til dem i det hele tatt. Målgruppa er dermed alle som er opptatt av literacy. Dette kan selvsagt være forskere, men også for eksempel lærere som jobber med lese- og skriveopplæring og som vil holde seg oppdatert på den nyeste forskningen.

Nye blikk på artiklene
Et annet mål med podkasten er å gi forskerne rom til ny refleksjon rundt forskningen de har gjort og skriveprosessen med artiklene. I samtalene vil forfatterne få mulighet til å plukke opp igjen sin egen tekst og kanskje se den med et nytt blikk.

– Vi vil snakke med artikkelforfattere om hovedfunnene og hva de betyr på en litt annen måte enn det du kan gjøre i en artikkel. Hva har skjedd siden artikkelen ble skrevet? Har forfatteren forsket mer på feltet? Hva betyr forskningen de har presentert i artikkelen for praksisfeltet eller forskningsfeltet? Dette er spørsmål vi tror kan være interessante både for forfatterne og ikke minst for lytterne.

Redaksjonen vil høre med forfatterne om hvordan det var å skrive artikkelen, og hva den har betydd for forskningen deres. Forfatterne vil snakke om hvilke valg de har tatt, og hvordan de har gjennomført de metodiske undersøkelsene sine. Det vil også være en anledning til å diskutere valg som ikke synes direkte i teksten.

– I podkasten vil du få de bakenforliggende innsiktene i det som ble artikkelen til slutt.

Hva er en god artikkel?
Blikstad-Balas håper også at unge forskere, for eksempel stipendiater, kan snakke om deres opplevelse med å skrive vitenskapelige artikler. Og planen er å lage flere episoder som skal handle om selve skriveprosessen til en slik artikkel.

– Mange lurer på hva som skal til for at en artikkel blir publisert i tidsskriftet. Hva kjennetegner et godt bidrag? Som redaktører har innsyn i hva som ofte fører til at man får avslag og hva som gjerne fører til at en artikkel blir publisert. Vi ser også på muligheten til å snakke med våre fagfeller om hvordan de jobber med artikler. Dette tenker vi kan være nyttig for de som ønsker å sende inn bidrag til tidsskriftet, legger hun til.

Fem episoder klare
Tidsskriftet er allerede klar med fem podkastepisoder. I den første episoden diskutere redaktør Michael Tengberg og universitetslærer Heidi Höglund ved Åbo Akademi litteratur og didaktikk, i tilknytning til hvordan lærere forholder seg til Pajtim Statovcis roman Min katt Jugoslavia.

De neste episodene vil blant annet handle om hva lærerkommentarer og vurdering for læring betyr i norskfaget, og om artikkelen «Nyttige og mindre nyttige lærerkommentarer – slik elevene ser det» skrevet av Agnete Bueie.

Blikstad-Balas forteller at temaene for episodene er valgt basert på artikler som har blitt mye lest, redaktørenes personlige favoritter og tekster som de synes er innovative eller der funnene er overraskende.

– Vi har ulike grunner til å velge artiklene, men de er basert på hva redaktørene mener er «dette bør vi snakke om», avslutter hun.

Fakta 1:
Literacy er snevert definert som evnen til å lese og skrive. I en videre betydning omfatter literacy det å bruke ulike tegn for å forstå, skape, kommunisere, orientere seg og delta i et stadig mer tekstliggjort samfunn i endring. Les https://snl.no/literacy

Fakta 2:
Podkasten kan du lytte til i Spotify og Acast. 
Nordic Journal of Literacy Research ble etablert i 2015 og er et vitenskapelig, nordisk tidsskrift som gis ut hos Cappelen Damm Akademisk. Tidsskriftets har som formål å utvikle nordisk forskning innen lesing, skriving og literacy. Artiklene er fagfellevurderte og skrevet på engelsk, norsk, svensk eller dansk. I 2020 tok Marte Blikstad-Balas, Gustaf B. Skar, Michael Tengberg og Arild Michel Bakken over redaksjonsansvaret for tidsskriftet.

Sarah C. Herve

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Skole og utdanning