Hvordan hjelpe deltakerne til en vellykket arbeidspraksis? Del 1 av 4

Lærerens og deltakerens rolle

Når man skal hjelpe en norskkursdeltaker ut i arbeidspraksis for første gang, starter man en prosess som kan være krevende for både lærer og elev. Heldigvis ender prosessen ofte med at alle synes det har vært verdt slitet. Hvor slitsom prosessen blir, er i stor grad avhengig av lærerens forarbeid og vilje til å stole på elevens evne til å dra minst halvparten av lasset. Vi har alltid tenkt slik som man tenker i den norske skolen generelt, at eleven skal eie prosessen og ha ansvar for egen utvikling. Det vi som lærere har gjort, er å legge til rette for dette og gi en god og trygg ramme rundt hele prosessen med å finne et sted for arbeidspraksis.

Vi bruker noen verktøy i dette arbeidet:

1. Avklaringssamtale
2. Skriving av søknad og CV hjemme, basert på gode eksempler
3. Gjennomgang av CV og søknad
4. Planlegging av møte med arbeidsgivere
5. Oppfølging fra lærer
Vi vil si litt mer om punkt 1–3 i denne artikkelen.

1 Avklaringssamtale

Målet med samtalen er å avklare hva deltakeren er interessert i å jobbe med, og hvilket språknivå de er på. På bakgrunn av disse to faktorene kan man starte arbeidet med å rette seg inn mot en praksisplass.

Læreren får en utfordring der deltakernes ambisjonsnivå og språklige nivå ikke korresponderer. Hvis det er slik at læreren vurderer at vedkommende må starte et annet sted enn det han eller hun mener selv, er det veldig viktig at læreren bruker tid på å bygge forståelse for hva som gir best språklæring. Det er også viktig at eleven forstår at dette kan være midlertidig, og at det er mulig å bytte praksis til noe mer relevant om noen måneder når språknivået er noe høyere. Deltakerne skal aldri føle at de blir tvunget inn i noe de ikke selv ønsker. Da mister de raskt motivasjonen til å aktivt delta i prosessen med å finne praksis, og utbyttet av praksisen kan blir mindre enn det kunne ha vært. Våre deltakere kommer til oss når de er på A2-nivå, likevel kan det være stort sprik mellom hva de kan skriftlig og deres muntlige ferdigheter. I mange tilfeller har vi sendt akademikere i praksis i barnehage og skole, fordi de trenger en mulighet til å heve sitt muntlige språknivå før de kan kunne fungere i praksis i yrker de egentlig er utdannet for.

Når man er enige om hva slags type arbeidspraksis man skal peile seg inn på, starter arbeidet med å utarbeide en søknad. Jobbsøknader må som kjent tilpasses jobben det søkes på. Det samme gjelder praksisplass-søknaden. Vi fraråder å skrive åpne, generelle søknader, fordi vi opplever at disse ofte blir oppfattet av arbeidsgiver som useriøse. Bortsett fra dette gir avklaringssamtalen en indikasjon på deltakernes språknivå. Dette er viktig fordi læreren trenger å vite om språknivået samsvarer med deltakernes ambisjoner.

Deltakerne skal aldri føle at de blir tvunget inn i noe de ikke selv ønsker.

Her fortsetter man den viktige jobben med å få eleven til å eie prosessen ...

2 Skriving av søknad og CV, basert på gode eksempler

Før samtalen må læreren ha utarbeidet en eksempelsøknad og CV som deltakerne får som utgangspunkt for egen skriving. Utfordringen er å få elevene, spesielt de svakeste, til å forstå at de ikke skal kopiere, men heller bruke eksemplene som veiledning. Ikke ta for gitt at dette er oppfattet, spør og dobbeltsjekk.

Generelt sett bør språket i eksempelsøknaden være enkelt, slik at det som står der, er forståelig for deltakere på forskjellige språknivåer. Man kan heller gjøre det mer avansert (for eksempel for akademikere) når man gjennomgår søknaden de har skrevet. Praksissøknaden vi har brukt, har flere av de vanlige kjennetegnene til en jobbsøknad: presentasjon, ferdigheter og erfaringer. Dette dekkes i to avsnitt, maksimum tre. Siste avsnitt bør vies til å gi tilstrekkelig informasjon om hva slags opplegg deltakeren er med på, samt lærerens/skolens kontaktinformasjon.

Eksempelsøknad:

Evangelina Hansen
Gate 28 B
0000 BY                                                                                                     Januar 2018

Søknad om arbeidstrening
Jeg er en 40 år gammel dame fra Filippinene som har bodd i Norge i snart 5 år. Jeg vil gjerne søke praksisplass i deres butikk, slik at jeg får mulighet til å lære bedre norsk og få opplæring som butikkmedarbeider. Jeg anser meg selv som dyktig og er forberedt på å gjøre alle oppgavene jeg blir tildelt.

Jeg har erfaring som stuepike på hotell og som servitør på restaurant. Som stuepike lærte jeg å rengjøre og holde orden på en profesjonell måte. Dette gjør at jeg kan være en nyttig ressurs hos dere hvor jeg vil bidra med å holde orden på varene i hyllene og rengjøre ved behov. I jobben som servitør hadde jeg mye kontakt med kunder og tror denne erfaringen kan komme godt med i møte med butikkens kunder. Slik kan jeg avlaste butikkens ansatte samtidig som jeg tilegner meg kunnskap om jobben som butikkmedarbeider.
I restauranten jeg jobbet i, var det en forutsetning å kunne jobbe i team for å løse de forskjellige oppgavene, mens som stuepike jobbet jeg mye alene og måtte ofte ta selvstendige beslutninger. Dette mestret jeg etter hvert. Derfor tror jeg at jeg klarer å samarbeide med de ansatte i butikken, samtidig som jeg kan ta initiativ selv og jobbe alene ved behov. I tillegg er jeg utadvendt som person og dermed lett for ansatte og kunder å komme i kontakt med.

Jeg vil samtidig med praksis gå på norskkurs to dager i uka, torsdag og fredag. Jeg kan derfor være i arbeidstrening de resterende tre dagene. Arbeidstreningen ordnes i samarbeid med NAV og er en avtale mellom NAV og skolen. Vedlagt er ekstra informasjon om kurset og de nødvendige skjemaer. Min lærer heter Aina Gåsvatn og har telefon 48 XX XX XX og epost navn@kommune.no og kan kontaktes ved behov.

Jeg håper å få komme på intervju.

Med vennlig hilsen
Evangelina Hansen

Her finner du mal for CV:

https://www.www.fagsnakk.no/content/uploads/2018/08/CV-TEMPLATE.pdf

Elevene arbeider så med sin egen søknad og CV hjemme. Da får de den tiden de trenger, og det kan også hende noen får litt hjelp av noen der hjemme.
Her fortsetter man den viktige jobben med å få eleven til å eie prosessen ved å la dem forfatte sine egne dokumenter. Mange synes dette er ubehagelig, men opplever en mestringsfølelse når de ender opp med en god søknad og CV som de selv har vært med å skrive.

3. Gjennomgang CV og søknad

Ved neste møte er det naturlig å gjennomgå og finpusse CV og søknad. Vi har pleid å sitte med deltakeren foran PC-en og diskutere linje for linje sammen. Deltakeren retter grammatikk, ordvalg og setningskonstruksjon underveis. Dette fungerer bedre enn om læreren får tilsendt dokumentet, retter og gir tilbake et ferdig produkt. Deltakeren deltar aktivt og føler at hun er et team sammen med læreren. Deltakeren er dermed også godt inne i sine egne dokumenter og kan på en bedre måte svare dersom en arbeidsgiver spør om noe som står i dokumentene.

4. Planlegging av møte med arbeidsgivere

Når både lærer og deltaker er fornøyde med søknad og CV, er tiden inne til å identifisere praksisplasser og lage en plan for hvordan man skal kontakte dem. Som nevnt over, er meningen at deltakeren skal gjøre så mye som mulig av jobben selv, men med veiledning av lærer. Dette kan du lese mer om i neste artikkel.

Les del 2 i denne artikkelserien: Deltakeren presenterer sin kompetanse til potensielle praksisplasser