Fagsnakk fra Cappelen Damm

Metaforer kan forvirre minoritetsspråklige. Foto: GettyImages/AntonioGuillem

Hvordan jobbe med metaforiske uttrykk – og hvorfor er det viktig for andrespråkselever?

Søkelys på metaforiske uttrykk i innlæring av nytt språk

Flere lærerhjerter banket nok ekstra hardt da Ali Mohammad var gjest hos Lindmo på NRK 12.feb 2021. Det er bra at det i beste sendetid på NRK blir forklart på en enkel måte hvorfor det er viktig å sette søkelys på metaforiske uttrykk når man skal lære seg et nytt språk. Ali Mohammad har gitt ut boken «Griseflax» som er en ordbok på somali som forklarer norske uttrykk som for eksempel å hoppe etter Wirkola og å gå rundt grøten. Mohammad forteller i møte med Lindmo at han ofte tok de metaforiske begrepene bokstavelig da han lærte seg norsk etter at han kom som flyktning til Norge for ni år siden. Uttrykk som katta i sekken og det å svelge kameler gir veldig rare bilder hvis man tolker uttrykkene bokstavelig. Det fører til misforståelser, og at man ikke helt klarer å henge med i samtalen.

Mohammad sier at han følte at han passet mer inn da han etter hvert lærte seg betydningen av flere metaforiske uttrykk. Mohammad var selv nysgjerrig på språket. Han forteller at han noterte på mobilen og googlet nye uttrykk. Slik sett en drømmeelev når det kommer til det å utforske et nytt språk! For oss som jobber med elever med norsk som andrespråk i det daglige er utfordringene rundt forståelse av metaforiske uttrykk i det norske språket en kjent problemstilling, men det er fint at det blir mer kjent for folk flest også. Da kan man kanskje unngå noen misforståelser i møtesituasjon og andre jobbsammenhenger når slike uttrykk blir brukt.

Arbeid med metaforiske uttrykk i skolen

Hvordan kan man jobbe med metaforiske uttrykk i skolehverdagen? I norsktimene har vi ofte startet med mye brukte metaforiske uttrykk i det norske språk og drodlet rundt betydningen av disse. Det er ofte et godt utgangspunkt for samtale, og det gjør også elevene bevisste på at mange av uttrykkene de hører eller leser faktisk må omkodes for at det skal gi mening. For hva betyr det når du har vært på jobbintervju og han som intervjuet deg sier at han slår på tråden hvis du er aktuell for jobben? Hvilken tråd? Og hvorfor skal han slå? Og hva er en tråd?

Samtaler rundt metaforiske uttrykk er veldig interessant fordi det er så mye ordlæring i uttrykkene. Et eksempel her er uttrykket midt i blinken. I elevgruppa jeg hadde med elever på vg2 yrkesfag kort botid var det flere som hadde hørt uttrykket, og kunne bruke uttrykket riktig, men det var ingen som visste hva ordet blink betydde. Da viste jeg bildet av en blinkskive på prosjektoren. Flere av elevene hadde kastet pil på blink, og skjønte da sammenhengen mellom det å treffe midt i blinken og den positive betydningen som er lagt i det metaforiske uttrykket midt i blinken. Det kan være lurt å vise bilder for å illustrere uttrykket eller noen av ordene i uttrykket. Gjerne gjøre forklaringer og bilder tilgjengelig for elevene i etterkant av samtalen også slik at de lærer seg de nye uttrykkene og utvider ordforrådet sitt.

Foto: GettyImages/Ridofranz
Foto: GettyImages/quavondo

Hvordan få elevene nysgjerrige på det nye språket?

Etter at vi hadde jobbet fast med metaforiske uttrykk noen uker i starten av timene, så begynte elevene å spørre om uttrykk de hadde hørt, men var usikre på betydningen av. Dette er elever som er i ordinære klasser, men med kort botid, og mange av elevene ønsker å framstå med et bedre utviklet språk enn det de egentlig har. Min opplevelse er at ved å jobbe med metaforiske uttrykk og vise nysgjerrighet rundt språket, så turte elevene i større grad å vise at de var underveis i innlæringsprosessen av det norske språket. De ble også mer oppmerksomme på utfordringene knyttet til bruk av metaforiske uttrykk i lærebøkene, og skjønte at hvis det var uttrykk som de ikke forstod så var det lurt å spørre i stedet for å gjette helt vilt.

I en norskbok for påbygg stod det at kvinner måtte legge lokk på følelsene sine på 1800-tallet. Dette uttrykket forstod de aller fleste norske elevene, men av de med kort botid i samme klasse så var det ingen som skjønte hva det betydde. Slike metaforiske uttrykk er ganske mye brukt i lærebøker, så det kan være fint å gjøre elevene oppmerksomme på det. Det kan være lurt å gå gjennom kapitlet eller teksten man skal lese og lage en oversikt til elevene der vanskelige ord og metaforiske uttrykk blir forklart. Vi fikk en god prat rundt hva uttrykket å legge lokk på følelsene betydde, og vi snakka også om i hvilke andre sammenhenger dette uttrykket kan brukes. Det er jo ganske mange sammenhenger i løpet av en dag at vi må legge lokk på følelsene våre i en eller annen grad!

I en annen time jobbet vi med en eksamenstekst i norsk for yrkesfag. Eleven kom over ordet sveisehjelm. Han visste hva en hjelm var, men visste ikke hva å sveise betydde. Jeg viste bilde av en som sveiste metall med sveisehjelm på hodet, og eleven skjønte betydningen av ordet sveisehjelm. Litt senere samme time kom vi til ordet sammensveiset i en annen tekst. Det stod i en skjønnlitterær tekst at noen venner var en sammensveiset gjeng. Ut fra det eleven hadde lært tidligere i timen om hva å sveise var, så var det enkelt å skjønne betydningen av ordet sammensveiset. Det ga meg som lærer en påminnelse om hvor tett ordene i et språk henger sammen. Og hvor mye mer vi forstår med bare å lære oss ett nytt ord! Det blir som et puslespill med ord der hver nye ordbrikke gjør at det blir enklere å se hvor neste brikke kan passe.

Bruk av metaforiske uttrykk i nyheter

Helt siden jeg tok videreutdanning i norsk som andrespråk for noen år tilbake, så har jeg vært spesielt fasinert av metaforiske uttrykk. En tilfeldig sending på NRK dagsnytt, ga meg også en vekker om hvor viktig det er å lære seg metaforiske bilder for å forstå nyhetsbildet. I en sending ble uttrykkene få opp dampen, gått fløyten, gått i vasken og mye mer fremme i skoene brukt (NRK 26.jan 2021). Jeg ble sittende og tenke på hvilke bilder de med norsk som andrespråk får i hodet av å høre at en hel sesong står i fare for å gå i vasken på grunn av skade hos en skiløper. Ali Mohammad forteller i samtale med Lindmo at da han lærte seg betydningen av flere metaforiske uttrykk, så var det lettere å forstå nyhetene. Det å gå på jakt etter metaforiske uttrykk i en nyhetssending eller avis kan også være spennende og et godt utgangspunkt for samtale med elevene i etterkant.

Det ga meg som lærer en påminnelse om hvor tett ordene i et språk henger sammen.

Foto: GettyImages/gece33

Arbeid med metaforiske uttrykk med elever og kollegaer

Det er altså mange grunner til å jobbe ekstra med metaforiske uttrykk i skolehverdagen når man underviser elever med norsk som andrespråk. I arbeidslivet blir ofte uttrykkene brukt som en naturlig del av språket, og for våre elever med kort botid så er det viktig at de får lært hva metaforiske uttrykk er. Forhåpentligvis er det da flere som blir nysgjerrige på språket slik Mohammad Ali ble, og etter hvert forstår når uttrykk kan tolkes bokstavelig og ikke.

Det er nok mange norsklærere som allerede har gode rutiner for hvordan man jobber med metaforiske uttrykk. Selv har jeg god erfaring med å ta opp tematikken rundt innlæring av metaforiske uttrykk blant alle lærerne i kollegiet, både de som underviser fellesfag og de som underviser programfag. Da gjøres alle lærerne oppmerksomme på hvilke utfordringer de minoritetsspråklige elevene kan møte på gjennom bruk av slike uttrykk i dagligtale og i møte med lærebøkene i ulike fag. Kanskje kan for eksempel en liten snutt fra Mohammads besøk på Lindmo være en fin introduksjon hvis man skal ta opp tematikken i kollegiet?
Lykke til!

Elisabeth Lønning Bueie

Norsklektor på yrkesfag ved Lillehammer vgs. med ansvar for minoritetsspråklige elever. Hun har blant annet norskdidaktikk og andrespråkspedagogikk i fagkretsen.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Norsk som andrespråk