Å variere undervisningen er viktig for både lærer og elever, men vi har lett for å gå oss litt fast i de sporene vi kjenner og har «under huden». Av og til glemmer vi metoder vi tidligere har brukt, og kommer på dem igjen senere. Gjerne etter at vi hører om andre som bruker metodene eller varianter av dem. Det er sjelden man jobber isolert med én side av språklæringen. Det meste flyter litt over i hverandre. Når vi jobber med ordlæring, gjør vi det gjennom setninger, grammatikk, uttaletrening, rettskriving og samtaletrening for å nevne noe. Ordlæring handler om å øke forståelsen for språket samt evnen til å kunne uttrykke seg bedre. Prosessen med å lære nye ord er kompleks, og den har flere stadier. I korte trekk handler det om å lære ordet, forstå det, kjenne til ordets grammatiske side, kunne uttale det, huske det og finne det igjen, slik at ordet kan brukes i aktiv tale. Dette kan du lese mer om i første del av blogginnlegget om ordlæring. I dette innlegget vil jeg dele metoder for ordlæring som jeg og mine kolleger bruker på vår skole. Kanskje får du ny inspirasjon, eller kanskje du kan børste støv av noen glemte undervisningsmetoder?
Alias
Dette er en favoritt hos både lærere og deltakere. Ofte organiserer vi spillet som en del av en stasjonsundervisning der vi har delt inn i grupper på fire–seks personer. Vi spiller bare med kortene og tidtakeren. Det er viktig at læreren er med og instruerer nøye de første rundene til de lærer spillet. Læreren kan gjerne gå gjennom kortene i forveien og gjøre en utvelgelse tilpasset deltakernes norsknivå. Bunken settes midt på bordet med bildesiden ned. Førstemann trekker et kort, snur tidtakeren og gjør sitt beste for å forklare ordet på kortet uten å bruke selve ordet. Den av motspillerne som gjetter ordet, beholder kortet og har fått ett poeng. Poengene telles opp til slutt. Så går turen til nestemann. Dersom deltakeren ikke kan ordet eller står fast, er det lov å bytte kort. Hvis man bruker veldig lang tid på å forklare, kan man ta timeglasset til hjelp. Jeg pleier å ha en tid på spillet, slik at spillet er over når tiden er ute. Så teller deltakerne opp poeng. Alias er en lystbetont og artig måte å lære ord på og i tillegg en flott aktivitet for å skape et godt sosialt miljø i klassen.
Forklar og bytt
Denne oppgaven går ut på mye av det samme som alias, men den er organisert på en annen måte. Man kan gjerne bruke aliaskortene, eller man kan lage egne. Deltakeren skal gå rundt i klasserommet og mingle. Hver deltaker har sitt kort med et ord eller et begrep de skal forklare til en annen person. Hvis de klarer å forklare det til hverandre slik at den andre kan gjette hvilket ord det er, får de bytte kort med hverandre. Så går de videre til nestemann med forklaring og bytting som mål. Dersom de ikke klarer å gjette hverandres kort, får de ikke bytte, men må gå videre til nestemann og prøve lykken der.
Bingo
Bingo er spesielt egnet til bruk på nybegynnerstadiet. Læreren skriver opp ord på tavla, og deltakerne velge ut ni ord som føres inn i et 3 x 3 ruteskjema. Læreren leser opp ordene i tilfeldig rekkefølge, og førstemann som har tre ord på rekke, vinner. Her kan man lage andre varianter også. Man kan stryke ut ordene på tavla, eller man kan ta det som en lytteøvelse og bare lese opp ordene. Stalltipset her er å lage et system slik at man husker hvilke ord som er tatt. For at aktiviteten skal vare litt lenger, kan man også konkurrere om førstemann til to ordrader og førstemann til å fylle hele brettet.
Firkort
Dette ordspillet går ut på å samle fire like av hvert kort. Det beste er å spille i grupper på fire–seks personer. Her får man øve på å stille spørsmål i tillegg til at man lærer nye ord. I firkort har man en bunke kort med rundt tjue sett like bilder med ordforklaring. Kortene stokkes, og hver spiller får utdelt sju kort hver. Resten av bunken plasseres midt på bordet. Hver deltaker starter sin tur med å trekke et kort fra bunken. Så spør han en tilfeldig motspiller om et kort, for eksempel: «Har du bananer?» Dersom motspilleren har det, må han svare: «Ja, jeg har bananer» og gi den som spør, alle banankortene sine. Den som har turen, kan spørre til han får et nei, da går turen videre til nestemann. Når en spiller har samlet fire like kort, kan han legge dem ned på bordet. Det teller ett poeng.
Lag par av ord og bilde
For nybegynnere kan det være en fin øvelse å matche ord og bilde. Det er enkelt å lage laminerte bildespill selv med ord- og bildepar etter hvilket tema man holder på med. Memory er alltid populært, men husk å ikke lage for mange par. Til en gruppe på fire personer holder det lenge med femten par. I memory hører to og to kort sammen. Kortene blandes og legges utover bordet med bildesiden ned. Så trekker deltakerne to kort hver på omgang. Trikset er å memorere hvor kortene blir lagt, slik at man husker dem igjen hvis man trekker makkerkortet. Det går også an å lage lottospill der man har et ark med 3 x 3 ruter med ord i, og så skal man trekke bildet som matcher ordene på arket. Det er individuelle ord per spiller, og spillet spilles ganske likt som memory. Her er det om å gjøre å fylle brettet først.
Ordstafett og løpediktat
En artig øvelse er ordstafett og løpediktat. Ordstafett går ut på at man henger mange ord rundt i klasserommet eller gangen og deler deltakerne inn i par. Den ene løper, og den andre skriver. Den som løper, skal løpe bort til ordet, memorere stavemåten og så stave det til makkeren, som skriver. Det går an å bytte på å skrive og å løpe. Det første paret som har skrevet alle ordene riktig, vinner, så her snakker vi både tid og presisjon. Løpediktat går ut på det samme, men her er det gjerne snakk om en sammenhengende tekst som skal fraktes muntlig fra gangen og ned på papiret. Her er det ikke anledning til å bytte på å skrive og løpe.
Tavlestafett
I tavlestafett konkurrer man lagvis om å skrive flest mulig ord på tavla. Gruppa deles i to lag og står på linje et stykke fra tavla. Læreren gir en oppgave, for eksempel familieord, boligord, arbeidsord, substantiver, verb, adjektiver, ord på en bestemt bokstav osv. Tusjen er stafettpinne, og læreren tar tiden med mobilen, som for eksempel er satt på fem minutter. Laget som har flest riktige ord på tavla når klokka ringer, vinner.
Ordskjema
Ganske mye skal på plass før man kan sies å kunne et ord fullt og helt. En måte å systematisere innlæringen av ord på, er å gi deltakerne tilgang på ordskjemaer som de kan fylle inn nye ord i. I skjemaet bør det være plass for å oversette til morsmålet, skrive forklaring på norsk, ordklasse, bøyningsmønster, synonymer, antonymer, homonymer, ordet i en setning osv.
Finn ordet
Dersom man jobber med en tekst, for eksempel en nyhetssak, kan ordleting være nyttig for å få deltakerne til å merke seg viktige ord. Dersom læreren henter ut ti viktige ord fra teksten, skal deltakerne finne igjen ordene i teksten og sette strek under. Så kan man jobbe videre med disse etterpå og fylle dem inn i et ordskjema. Man kan også lete etter substantiver, verb, adjektiver osv., og man kan lete etter synonymer eller antonymer til ord som læreren har listet opp på forhånd. På lavere nivåer kan man lete i en tekst etter ord som begynner på a, b, c og så videre.
Kryssord og staving
Enkle kryssord med bilder kan være fine å bruke i begynneropplæringen. Det å skulle sette én bokstav i hver rute, der bokstavene igjen skal stemme overens med andre ord, gir en rask indikasjon på om du har skrevet ordet riktig eller ikke. En annen øvelse er å klippe opp ord i bokstaver og be deltakerne stave ordet. Her er det lurt å være tydelig på hvilket tema det gjelder, eventuelt kan man dele ut bildet til ordet også. En annen variant er å klippe opp ordene i en setning og pusle den sammen igjen. Når man jobber med sammensatte ord, kan man dele opp flere ordpar og be deltakerne om å koble sammen riktige ord, for eksempel jogge-sko, blyant-spisser, lese-bok osv.
Resultatet blir et bedre læringsmiljø og glade deltakere
Mange muligheter
Det finnes mange måter å jobbe med ordlæring på, og det finnes mange kreative lærere som finner på artige opplegg for deltakerne. Læring skal være lystbetont, og det kan man virkelig få til gjennom spill og konkurranser. Slike aktiviteter virker dessuten positivt inn på klassemiljøet. Jeg har erfart at jo mer lek og moro, desto tryggere blir deltakerne på hverandre. Når deltakerne er trygge, blir de modigere og tør å kaste seg mer ut i språklæringen. Resultatet blir et bedre læringsmiljø og glade deltakere.