Fagsnakk fra Cappelen Damm

forskning og utvikling i kulturfeltet

IRISforsk: Når ut til leserne med Open Access-publisering

Det er nok ekskluderende kretsløp i kunnskapssamfunnet, mener redaktørene av boka «Forskning og utvikling i kulturskolefeltet». De valgte å utgi sin forskningsantologi Open Access fordi de ville at forskningsartiklene skulle være lett tilgjengelige og tillatt å spre. Nå er boka og kapitlene lastet ned over 5000 ganger.

Boka «Forskning og utvikling i kulturskolefeltet: IRIS – den doble regnbuen» ble utgitt i september 2017. Antologien springer ut fra forskningsgruppen IRISforsk og tematiserer og synliggjør spennvidden innen forskning relatert til kulturskolene. Vi har snakket med redaktørene Elin Angelo, Anders Rønningen og Rut Jorunn Rønning om hvorfor de valgte å publisere boka åpent, og hvordan de oppsummerer prosessen.

Å sikre kunnskapsdeling

– Hva var grunnen/årsaken til at dere ønsket å gi ut denne boka som Open Access i utgangspunktet?

– Vi ønsket at artiklene skulle være lett tilgjengelige, lette å finne og tillatt å spre. Generelt er det god politikk at kunnskap er åpent tilgjengelig for alle, og at forskningspublisering er gratis tilgjengelig. Dette er en naturlig videreføring av dugnadsarbeidet som forskning egentlig er, der vi bygger på hverandres arbeid. Med tanke på fremtiden er dette en god måte å sikre videre kunnskapsdeling på.

– OA-publisering gjør det også lettere å orientere seg på en god og grundig måte. Forskning er kostbart og det er samfunnet som betaler, så det skulle egentlig bare mangle at ikke resultatene skulle være mulig å finne for de som er interessert.

Redaktørene legger også til at dette er god publisering på områder der forskerne jobber tett opp mot både praktikere, studenter og lærere:

– Open Access-publisering gjør det mulig for både praksisfelt, utdanningsfelt og forskningsfelt å vurdere og diskutere de samme kunnskapsbidragene. Det er kvalitetsutviklende.

IRISforsk
Redaktører, forfattere og støttespillere på lansering av antologien på Nordisk musikk- og kulturskolekonferanse 2017. Foto: Egil Hofsli/Norsk kulturskoleråd

Open Access-pionerer

– Hvordan dere opplevde dere selve prosessen med å lage boka?

– Flott prosess! Vi hadde et strålende samarbeid med vår forlagsredaktør gjennom hele prosessen. Hun gikk inn i tekstene, satte seg inn i feltet, hadde meninger og forslag, dette var et meget konstruktivt og godt samarbeid.

Redaktørene opplevde at de fikk god støtte og interesse fra forlaget i alle spørsmål som dukket opp underveis, og lurer på om det kanskje ble litt ekstra støtte til forfattere og redaktører fordi dette er en ny publiseringsform for mange.

– Hvilke fordeler og ulemper tenker dere at det er med Open Access-publisering?

– Fordelen er utvilsomt at dette brukes, og det er jo poenget for oss som skriver! Det er også veldig enkelt å kunne henvise til boka kun ved å dele en lenke. Denne tilgjengeligheten bidrar til større åpenhet og innsyn i et fagfelt med relativt få publikasjoner.

Men de opplevde også noen ulemper med å være tidlig ute med Open Access-publisering, blant annet knyttet til mal for enkeltkapitler som ikke var optimal. En annen ting de merket seg var behovet for papirutgaver i tillegg til den digitale versjonen av boka, slik at folk kan bestille trykt utgave om de ønsker. Tilbakemeldingene er tatt til forlaget som nå har nye maler på plass, og en print on demand-tjeneste under etablering.

Å betale publiseringsavgift var også en ny erfaring.

– Kostnaden ved Open Access er jo betydelig. I vårt tilfelle var det Dextra Musica/Norsk kulturskoleråd som betalte publiseringsavgiften. Dette er vi meget glade og takknemlige for.

anders rønningen
Redaktør og forfatter Anders Rønningen. Foto: Egil Hofsli/Norsk kulturskoleråd

Nytt prosjekt

På spørsmål om de tror noen kan anse forskningen som mindre seriøs fordi den er publisert Open Access er de ikke bekymret:

– Vi har opplevd kun positive reaksjoner på dette. Det er mye som er Open Access i dag, så det er vanlig. Det var imidlertid viktig for oss å utgi boka på et seriøst forlag, med gode rutiner for fagfellevurdering og med lang erfaring i vitenskapelig publisering. Det er veldig mange useriøse aktører i publiseringsverden nå, og vi vil ikke bli assosiert med dem.

En del av forskerne bak boka er nå i gang med et nytt stort bokprosjekt knyttet til det skandinaviske forskningsnettverket Kulturskolen som inkluderende kraft i lokalsamfunnet (KIL) driftet av nettverket Norsk kulturskoleråd. Planen er å utgi en antologi i 2020.

– De gode erfaringene fra samarbeidet omkring IRISforsk og spredningen som den boka har fått, gjorde at det for oss var helt naturlig å velge Open Access også for denne boka. I prosjekter der man jobber tett med et praksisfelt er dette den beste måten å gjøre det på, sier Anders Rønningen, redaktør for det planlagte bokprosjektet.

forskning og utvikling i kulturfeltet
Antologien «Forskning og utvikling i kulturskolefeltet: IRIS – den doble regnbuen» er et resultat av IRISforsk, en forskergruppe knyttet til kulturskoleprosjektet IRIS. Prosjektet var et samarbeid mellom Norsk kulturskoleråd og Sparebankstiftelsen DNB ved Dextra Musica, og pågikk fra 2014 til 2016. Antologien inkluderer 13 kapitler, hvorav åtte er vitenskapelige artikler vurdert av ekstern fagfelle og fem er fagartikler. Kapitlene tematiserer og synliggjør spennvidden innenfor kulturskolerelatert forskning, og omhandler blant annet musikkdidaktiske, profesjonsorienterte og ledelsesfokuserte problemstillinger, men også organisasjonssamarbeid, talentutvikling og kultur som inkluderingsverktøy.

Boka kan leses og lastes ned helt fritt fra noasp.no.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Samfunnsfagene