Ville du reagert hvis samboeren din i fullt alvor plutselig nektet å dusje fordi han mente det kom edderkopper ut av dusjen? Eller ville du bare sagt «nå tuller du fælt, vennen min!» Ville du blitt bekymret hvis datteren din fremstod nedstemt og deprimert over en lengre periode, eller ville du viftet det bort med et «alle er litt nedfor i blant, du må prøve å se litt lyst på livet»? De fleste av oss ville ikke det. Men hva hvis det var din gamle, smått demente tante?
Mange av oss har – mer eller mindre bevisst – en oppfatning om at det å være vrang og vanskelig, nedfor eller pessimistisk, vise tegn til paranoia eller komme med underlige påstander er en naturlig del av alderdommen. Dessverre fører dette fort til at vi bagatelliserer utsagn og oppførsel vi ellers ville reagert på, om det var en yngre person. Vi forsøker gjerne å få den eldre over på et annet tema – snakker litt om været eller begynner å fortelle om oss selv, og tør ikke spørre hvordan han eller hun virkelig har det. Det er egentlig en ganske så trist tanke. Tenk om du tok mot til deg og forsøkte å betro deg til en venn om at du hadde det vanskelig, og så responderte vennen din med å gi deg en vaffel og si at det er synd det er så lite snø denne vinteren?
Oversett og underdiagnostisert
I følge Helsedirektoratet skal eldre ha det samme tilbudet om utredning og behandling for psykiske lidelser som den voksne befolkningen for øvrig. Men også innen helsevesenet hevdes det at psykiske lidelser hos eldre ofte blir oversett og underdiagnostisert. En undersøkelse omtalt i Dagens Medisin viste at så mange som en fjerdedel av pasienter nylig innlagt på sykehjem led av depresjon – men dette var bare notert i journalen i halvparten av tilfellene. Tall fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har vist at depressive symptomer øker med alderen og ligger så høyt som over 20 % hos de over 80 år. Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) viste videre at 13 % i aldergruppen 72-74 år hadde angstsymptomer.
Men hvorfor er det slik? Hvorfor tenker vi annerledes om psykisk sykdom hos eldre? Hvorfor blir det ikke tatt enda mer på alvor? En sannsynlig årsak er at kunnskapen om omfanget av psykiske plager og lidelser blant eldre i Norge er mangelfull, da dette er et felt som har blitt viet lite oppmerksomhet. Videre er det en utfordring at mange eldre har et sammensatt sykdomsbilde med overlappende diagnoser. Blant annet er det vist at 25 % av pasientene som har påvist Alzheimer også lider av depresjon. Mange eldre opplever i tillegg hyppige og til dels dramatiske endringer livet sitt. Tap av funksjon og selvhjulpenhet, som i sin tur kan føre til sosial isolasjon og ensomhet, øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser. Og tenk bare på hvor ofte de eldre opplever å miste noen av sine nærmeste – ektefelle, søsken og venner. De følelsesmessige konsekvensene av å oppleve at en etter en av dine jevnaldrende faller fra bør ikke undervurderes, uansett om det er en naturlig del av livet. Sorg er ikke det samme som depresjon.
Isolasjon, ensomhet og fysiske plager kan også lede til selvmordstanker. I 2015 var det faktisk like mange menn i aldersgruppen 80-84 år som valgte å ta sitt eget liv som i aldersgruppen 35-39 år. Det er i høyeste grad tankevekkende.
Ta deg tid
Så hva kan vi gjøre? Som venn, nabo eller slektning kan vi i første omgang forsøke å ikke bagatellisere eller snakke det bort om vi oppdager endret atferd hos den eldre. Tørre å spørre ham eller henne hvordan de har det – og ta oss tid til å lytte, slik vi ville gjort med en jevnaldrende venn. Da kan vi kanskje fange opp endringer tidlig og bidra til at tilstanden ikke utvikler seg. For helsepersonell er det viktig med økt kunnskap og innsikt, både med tanke på symptomer og muligheten for å iverksette tiltak. Ofte kan noe så enkelt – og vanskelig! – som tid og omsorg gjøre en stor forskjell.
Aktuell faglitteratur:
Kari Os Eskeland: Alderspsykiatri og omsorgsarbeid