Fagsnakk fra Cappelen Damm

den russiske togmyten

Myter på skinner

Russerne har lenge hatt et nært forhold til tog. En fersk bok hevder at den russiske jernbanen er så viktig at den har preget nasjonens kollektive minne.

Myter forstås av Lotsberg Bryn i den ferske boken Den russiske togmyten. En kulturfilologisk tilnærming til russisspråklig jernbanefiksjon som overgripende fortellinger eller diskurser om den russiske jernbanen og hva den betyr og representerer.

Den russiske togmyten er skrevet av Brita Lotsberg Bryn, førsteamanuensis i russisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Den består av 9 fagfellevurderte kapitler som tar for seg ulike aspekter ved hvordan fortellinger om jernbanen har nedfelt seg i russisk kultur, språk og bevissthet.

I tillegg til å ha satt sitt spor i litteraturen og kunsten er den også landets største arbeidsplass med 850 tusen ansatte. En milliard reiser blir gjennomført hvert år og 1,2 milliarder tonn med gods blir fraktet skinnelangs. Ja, jernbanen er såpass viktig at Russland til og med har en egen “Jernbanearbeidernes dag”.

ENDETIDSMYTER

I Den russiske togmyten skriver Lotsberg Bryn at det er oppstått en sovjetisk/postsovjetisk virkelighetsforståelse knyttet til toget. Denne kan kobles til myter om «opprinnelses- reise- og endetidsmyter, og i forestillinger om bevegelse gjennom landskap». Bryn vektlegger hvordan den sovjetiske myten om toget ble opprettholdt som den «offisielle» versjonen. Og brukt for alt det den var verdt som propaganda.

Forfatteren skriver videre at gjennom å anlegge en «togprisme» kan vi få øye på noen store omveltninger i det russiske samfunnet, som fra tsarveldet til arbeiderstat og helt frem til Putins «patriotiske nye Russland».

Last ned og les «Den russiske togmyten» gratis fra noasp.no

JERNBANELITTERATUREN

Lotsberg Bryn har undersøkt «togmyten» gjennom lesning av blant annet et vidt tilfang av russiskspråklige togdikt, jernbaneprosa, filmer, dagboknotater, propagandaartikler og politiske taler.

Forfatteren nærleser tekster av blant Aleksander Pusjkin, Boris Pasternak og Viktor Pelevin, det som utgjør den russiske jernbanelitteraturen. Et viktig poeng i Den russiske togmyten er at jernbanelitteraturen har vært viktig fra da den var ny på 1800-tallet og fortsatt er det i dag.

Et viktig poeng i «Den russiske togmyten» er at jernbanelitteraturen har vært viktig fra da den var ny på 1800-tallet og fortsatt er det i dag

TOGMETAFORER

Lotsberg Bryn anlegger i Den russiske togmyten en kulturfilologisk tilnærming til temaet. Dette innebærer at hun trekker på litteraturvitenskap og språkfilosofi, i tillegg til oversettelsesvitenskap, diskursanalyse og semiotikk. Og toget må i følge forfatteren sies å være viktig i det russiske språket. Ikke minst gjelder dette de mange og rike togmetaforene og -aforismene i det russiske språket. Blant annet i zjeléznaja doróga, som på svensk vil være  det universelle jernväg, som både er en konkret beskrivelse og en metafor, og jernhesten (eventuelt stålhesten).

Det som er unikt for Sovjetunionen er følge Lotsberg Bryn at det særlig på 1920- og 30-tallet ble tatt «monopol» på og gjort ideologi av jernbanevokabular og -metaforer. I Den russiske togmyten. En kulturfilologisk tilnærming til russisspråklig jernbanefiksjon utforsker hun det vellet av litterære og populærkulturelle responser dette har avfødt og som fortsatt er en unik inngang til å forstå Russland før og nå.

NOASP er en avdeling i Cappelen Damm Akademisk som utgir bøker og tidsskrifter Open Access. NOASP tilbyr redaksjonell støtte fra erfarne forlagsredaktører, håndtering av manus i de ulike fasene og en god teknologisk plattform for publiseringsprosessen. Alle våre utgivelser er gull Open Access, som innebærer at litteraturen er gratis å lese for alle umiddelbart etter publisering. Forlaget er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal, og er medlem av Open Access Scholarly Publishers Association (OASPA). Les mer på noasp.no.

Magnus Heie

Magnus Heie er master i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Magnus er redaksjonssekretær for Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk og jobber med redaksjonelt innhold i Cappelen Damm Akademisk.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Historie, religion og filosofi