I løpet av 2018 vil Cappelen Damm Akademisk ha totalt utgitt over 40 Open Access-bøker. Mer enn 430 forskere har bidratt.
Siden 2016 har Cappelen Damm Akademisk utgitt vitenskapelige bøker og tidsskrifter som Open Access. Det første året kom det kun et par bøker, deretter har antallet økt jevnt. I 2018 vil det bli utgitt nærmere 20 titler.
– Vi nærmer oss straks 40 bokutgivelser. Dette inkluderer noen monografier, men de aller fleste utgivelsene er vitenskapelige antologier, forteller Marte Ericsson Ryste, redaksjonssjef i NOASP, avdelingen for Open Access-utgivelser i forlaget.
Bøkene presenterer resultater fra felles forskningsprosjekter eller de presenterer forskning omkring ulike tema, gjerne med et tverrfaglig utgangspunkt.
– Dette er ofte omfattende prosjekter, og en opptelling nå i oktober viser at over 430 forskere har bidratt som forfattere i en eller flere av våre bøker.
Bredde blant forfatterne
Ryste forteller at forskerne jobber ved forskningsinstitusjoner over hele landet og innenfor mange ulike fag. Blant forfatterne er det både veletablerte forskere i professor- og lederstillinger, men også forskere i begynnelsen av sin akademiske karriere. Enkelte av bøkene har internasjonale bidragsytere, men de fleste er fra Norge. Bidragene er på norsk, engelsk, svensk eller dansk.
– Det er mye debatt om Open Access nå, og da kan det være viktig huske på at mange norske forskere har erfaring med denne typen publisering. Bidragsytere på bøkene kommer jo i tillegg til alle artikkelforfatterne i tidsskriftene vi utgir, og vi er bare en del av publiseringslandskapet.
– Så Open Access-publisering er kanskje mer integrert i forskningspubliseringen enn debatten kan gi inntrykk av, spør hun.
Hvorfor Open Access?
Når det gjelder årsakene til at forskere velger Open Access-publisering mener Ryste dette er sammensatt.
– Mange er opptatt av å nå ut med forskningen og ser potensialet for en større spredning med åpen publisering – ikke minst på nordisk og internasjonalt nivå, så jeg vil absolutt si at formidlingsperspektivet er til stede. Men det er selvfølgelig også avgjørende at det er vanskelige å utgi vitenskapelige bøker gjennom det tradisjonelle utgivelsessystemet fordi salgspotensialet ofte er lavt.
Hun forteller at Cappelen Damm Akademisk etablerte utgivelsesområdet for Open Access-publikasjoner fordi man så at dette ville bli en del av den akademiske publiseringen og ønsket å ha gode tjenester til forskerne også innenfor dette området.
– Vi har vært opptatt av å få på plass en tjeneste som både tilfredsstiller vitenskapelige krav og god praksis for åpen publisering, med CC-lisenser, bruk av åpen kildekode, deltakelse i internasjonal infrastruktur med mer. Men det er også viktig for oss at forfatterne får være en del av prosessen.
Ikke bare digitalt
– Selv om vi utgir våre bøker digitalt, trykker vi ofte opp papirbøker, fordi dette er et ønske fra mange forfattere. Vi skal bygge en tjeneste som gir Open Access-publisering i Norge av høy kvalitet, men vi skal også møte forfattermiljøene med en åpenhet som de er vant til fra andre bokutgivelser.
– Den redaksjonelle prosessen er jo ellers svært lik for vitenskapelige utgivelser uavhengig av om boka skal selges eller publiseres Open Access. Vi har forlagsredaktører som følger forfatterne og bokprosjektene gjennom hele produksjonsløpet fra manusutvikling til publisering. Så selv om det er en del nytt å sette seg inn i med Open Access-publisering, vil forfatterne kjenne godt igjen den redaksjonelle prosessen med boka.
Den russiske togmyten
Det nærmer seg årsskifte, men Ryste forteller at det fremdeles er flere spennende utgivelser på trappene i 2018.
– Det kommer 4-5 bøker før jul. Det er utgivelser innen litteratur, teater, medievitenskap og sosiologi. Først ute er Brita Lotsberg Bryn med en bok om russisk litteratur, der temaet er russiskspråklig jernbanefiksjon. Dette er bok både for spesialister, studenter og lesere med allmenn interesse for Russland, litteratur og kulturteori.