Fagsnakk fra Cappelen Damm

portrett av Tommy Moum

Tommy Moum: Tommy Moum er idéhistoriker og arbeider til daglig som lektor ved Horten videregående skole der han underviser i historie, norsk og historie og filosofi. En periode underviste han i historie og filosofi ved et college i USA.

Revidert læreplan i historie og filosofi

Den nye læreplanen i Historie og filosofi er nå godkjent av Udir. Endringene er ikke så store som man kanskje kunne ha ventet. Derfor er den også gjeldende for begge årstrinn allerede nå (HiFi2 venter altså IKKE til 2017, som tidligere varslet fra Udirs side).

Enkelte kapitler er nærmest identiske med den gamle planen, mens andre har fått noen viktige kutt. Et par steder har nye punkter kommet inn, men for det aller meste er det språklige forenklinger. Disse presiseringene får ikke så store følger for temautvalget, men de gjør planen noe enklere å lese og forstå.

Som mange allerede vet, er forlaget i full gang med å revidere lærebøkene i faget. Nye utgaver kommer våren 2017. De vil naturligvis fange opp endringene i læreplanen. I tillegg vil nesten halvparten av kapitlene være helt nyskrevne (kapittel 1-3 i bok 1, og 1-2 i bok 2). Forlaget og forfatterne deler utkast til åpningskapitlene i begge de reviderte versjonene allerede nå. Last ned disse her. Særlig verdt å merke seg er den filosofiske samtalen som nå er løftet tydeligere fram til starten av hvert tema. Vi tror det er viktig å engasjere elevene enda mer i førlesningsaktiviteter. Korte filosofiske tekster er også integrert i den løpende teksten. Kapittelutkastene brukes fritt i undervisning. All annen bruk må avklares med forlaget.
I årets kurs er det naturligvis fullt mulig å bruke de eksisterende bøkene. Nedenfor følger en oversikt over hvilke emner som nå ikke lenger er like aktuelle.
Her følger en oversikt over læreplanendringene og hvilke deler av lærebøkene som dermed et mindre aktuelle:

Bok 1: Historie og filosofi 1:

Oldtid:

Går ut:

· reflektere over forbindelsen mellom tidsoppfatning og fortelling når det gjelder kronologi, erfaringsoverføring og menneskets eksistensielle søken
· diskutere hvilken betydning muntlighet har for historiebruken i en kultur
Ellers noen språklige justeringer. Resten som før. De utgåtte læreplanmålene får ingen direkte følger for bruken av boka.
Antikken:

Går ut:
· drøfte romerrettens og retorikkens betydning for utviklingen av det romerske samfunn
· diskutere forskjellen mellom historieframstilling gjennom myter og gjennom skjønnlitteratur og saksprosa
Ellers språklige justeringer i noen av punktene.
Følgende sider i boka dermed mindre aktuelle nå (kan likevel leses som en del av romersk sivilisasjon):
· Retorikken: side 128-131
· Romerretten: side 133-136
Middelalderen:

Går ut:
· drøfte idégrunnlaget for føydalisme og hva føydalisme betydde for middelalderens mennesker
· diskutere forskjeller og likheter i politisk og religiøs tenkning mellom Norden og Europa i middelalderen
· sammenlikne grunntrekk i bysantinsk og vesteuropeisk kultur
· diskutere hvordan kristendommen og islam fungerte som ”store fortellinger” og som historiesyn
Nytt punkt:
· vise hvordan møter mellom ulike kulturer og religioner i middelalderen var preget av både konflikt og samarbeid
Flyttet til neste kapittel:
· gi eksempler på ulike former for periodisering og drøfte hvilken betydning dette har for vektlegging i historieframstillinger
Ellers noen språklige justeringer.
Følgende sider i boka mindre aktuelle nå:
· Føydalismen: side 167-169 (kan leses som del av punktet om hvordan samfunn i middelalderen var organisert og styrt)
· Det bysantinske riket: side 174-177; 206-209 (kan likevel leses for å dekke det nye læreplanmålet om møter mellom ulike kulturer og religioner)
· Norden og Europa: side 210-215
· Kristendommen og islam som store fortellinger og historiesyn: side 162, 180-181
· Periodisering: side 216-218 (er nå flyttet til neste kapittel. Henger sammen med kontinuitet og endring (side 218-219) og kan derfor med fordel leses her).
Renessansen:

Går ut:
· diskutere ulike typer forklaringer knyttet til emner fra renessansen gjennom filosofisk samtale
Nytt punkt (fra kap.3)
· gi eksempler på hvordan historiske perioder blir konstruert og drøfte hvilken betydning dette har for historieframstillinger
Ellers mest språklige justeringer. Endringene ingen direkte følger for bruken av boka, bortsett fra at side 216-218, om perdodisering, er dekket i siste delen av middelalderkapitlet.
Opplysningstiden:

Går ut:
· gi eksempler på viktige vitenskapelige og tekniske nyvinninger og vurdere hvilke konsekvenser de hadde i Europa og for kontakten på tvers av kontinenter
Ellers språklige justeringer: Noe mer spesifisering av hvilke filosofiske retninger (rasjonalisme og empirisme) og historiesyn (idealistisk og materialistisk), men det er dekket i boka.
Følgende sider i boka dermed mindre aktuelle nå:
· Tekniske nyvinninger: side 301-306

Nyere tid:

Går ut:
· presentere en ikke-europeisk kultur og vise hvordan en filosofitradisjon eller en historieforståelse har preget denne kulturen
· drøfte hvorfor kritisk tenkning er sentralt innenfor historieforskning
Nye punkter:
· vurdere innholdet i tekster som retter et kritisk søkelys på framveksten av det moderne samfunnet
Følgende sider i boka nå mindre aktuelle:
· Ikke-europeisk kultur (Kina): side 423-429

Bok 2: Historie og filosofi 2:

Mennesket i moderne tid:
Ingen punkter ut. Bare språklige justeringer. Ingen konsekvenser for bruken av læreboka.

Kunnskaps og sannhetssøken:

Går ut:
· forklare begrepet paradigme og diskutere viktige paradigmeskifter i historie
· gjøre rede for utviklingen av historie som vitenskap og drøfte problemstillinger knyttet til sannhetssøken i historieforskning
Nytt punkt:
· reflektere over sammenhenger mellom vitenskap og teknologi i vår samtid (mest en presisering)
Følgende sider i boka nå mindre aktuelle:
· Paradigmeskifter: side 127-130 (kan likevel leses som del av punktet om sannhet og objektivitet innenfor naturvitenskapelige fag)
· Historie som vitenskap: Dette punktet er ikke dekket i lærebokas kapittel 2, men i kapittel 6, side 412 ff
· De nye punktet om vitenskap og teknologi er allerede bredt dekket i kapittel 2
Eksistens og mening
Ingen punkter ut. Bare språklige justeringer. Ingen konsekvenser for bruken av boka.
Fellesskap, produksjon og forbruk: Går ut:
· identifisere og drøfte samfunnssyn i ulike typer historiske tekster fra moderne tid
· drøfte synspunktene i tre kortere tekster knyttet til fellesskap, produksjon og forbruk i en egen framstilling
Ellers språklige justeringer. Endringene ingen konsekvenser for bruken av boka, bortsett fra at det nå ikke kreves at tekster knyttet til temaet skal leses.
Politiske ideer og ideologier
Ingen punkter er tatt ut, men begrepet dikotomisering er erstattet. Ellers noen språklige justeringer. Endringene får ingen konsekvenser for bruken av boka.
Historieforståelese, historiebevissthet og historiebruk:

Går ut:
· drøfte muligheter og utfordringer som mangfoldet av kilder i informasjonssamfunnet gir for historie som vitenskap og opplevelsesarena
Nye punkter:
· gjøre rede for forskjellen på fortid og historie, og diskutere i hvilken grad en historieframstilling kan gi en sann framstilling av fortiden
· innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte
Ellers språklige justeringer: Endringene ingen konsekvenser for bruken av boka. De nye punktene er allerede dekket i kapittel 6, samt i kapitlet Kilder og metode, side 444-459 i bok 1. Siste punktet om kildebruk, se også oppslagssidene i Alle tiders historie (Cappelen Damms historieverk).

portrett av Tommy Moum

Tommy Moum

Tommy Moum er idéhistoriker og er lektor ved Horten videregående skole der han underviser i fagene norsk, historie og filosofi og historie. Moum er en av fire hovedforfattere på Alle tiders historie og Historie og filosofi.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Historie, religion og filosofi