Fagsnakk fra Cappelen Damm

Fargesterkt kalkmaleri.

Freske i Vår Frue Maria av Zion-katedralen i Aksum, Etiopia. Dette er den helligste kirken for etiopisk-ortodokse kristne, og her skal Paktens Ark befinne seg. (Dmitry_Chulov/Getty Images)

Demokratiseringen av Etiopia. Nobels fredspris 2019

Etiopia har aldri hatt et demokratisk styresett. Fra 300-tallet har kristendommen vært den viktigste religionen i landet, og opp gjennom historien hevdet eneveldige keisere at de var etterkommere av den bibelske kong Salomo og dronningen av Saba. Denne historien spiller en stor rolle i det svært religiøse landet også i vår tid. Den etiopisk-ortodokse kirken hevder for eksempel at den jødiske hellige gullkisten Paktens Ark ble brakt til Etiopia og befinner seg i byen Aksum i Tigray-provinsen.

Etiopia, Norge og Sovjetunionen

På 1900-tallet styrte keiser Haile Selassie landet i 44 år. Under andre verdenskrig var han i eksil i London, der han ble kjent med den norske kongefamilien. I 1954 besøkte Haile Selassie Norge og vakte oppsikt ved å kaste gullpenger til barn. Besøket førte også til at norske marineoffiserer hjalp til med å bygge ut en etiopisk marine i eritreiske havner på 1950-tallet. Kong Olav var på gjenvisitt til Etiopia i 1966, og flere hundre norske misjonærer har arbeidet i landet.
Haile Selassie
Haile Selassie I (1892-1975) var Etiopias keiser fra 1930 til han ble avsatt ved statskupp 12. september 1974.
Haile Selassie ville modernisere Etiopia, men uten å gi opp eneveldet. Styret hans ble imidlertid mer og mer preget av korrupsjon, økonomiske problemer og hungersnød. Dette førte til at Haile Selassie ble styrtet i et militærkupp i 1974. Året etter døde han under uklare omstendigheter. Etiopia ble en republikk, og etter et indre oppgjør mellom de militære, seiret marxist-leninistisk orienterte offiserer. Etiopia ble en autoritær ettpartistat etter kommunistisk mønster i nær allianse med Sovjetunionen.

Et demokrati i navnet

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, klarte etiopiske og eritreiske opprørsgrupper å styrte kommunistregimet. Etiopia fikk en grunnlov som i navnet gjorde landet til et demokrati. Men demokratiet ble ikke fulgt opp i praksis med frie valg. Fram til våren 2018 undertrykte regimet i landet all politisk opposisjon, forfulgte og fengslet journalister og menneskerettighetsaktivister. Meningen var at de ulike etniske gruppene skulle ha stor grad av selvstyre, men dette ble ikke tilfelle. Undertrykkelsen førte til sultkatastrofer, uro og opprør. Mange tusen flyktet fra landet, og for å komme kritikk og opprør i møte, satte det styrende partiet inn Abiy Ahmed som statsminister i april 2018.
Abiy Ahmed Ali Foto: Aron Simeneh/Wikimedia Commons)

Abiy Ahmed som statsminister

Etiopia har over 80 forskjellige etniske grupper, og Ahmed Ali var den første fra oromoene, den største gruppen, som fikk styre landet. Ahmed satte i gang demokratisering av Etiopia ved å løslate politiske fanger og tillate frie medier. I tillegg satset han på å få kvinner i ledende stillinger. Etiopias president og lederen av høyesterett er kvinne, og det er kvinnelige ministre i halvparten av Ahmeds regjering. Han sørget også for at alle etniske grupper kom inn i statsapparatet. I tillegg lovet han frie valg til nasjonalforsamlingen i mai 2020.
Demokratiseringen var også med i Nobelkomiteens begrunnelse for fredsprisen til Abiy Ahmed Ali.
Abiy Ahmed til venstre og Isaias Afwerki til høyre. Begge smiler. Afwerki holder opp et nøkkelknippe.

Innlegg 1 av 3 om Nobels fredspris 2019

Etiopia og Eritrea. Nobels fredspris 2019

Asle Sveen

Asle Sveen er cand. philol med historie hovedfag fra UiO. Han har undervist i historie i videregående skole, skrevet flere læreverk i faget og har også vært forsker ved Nobelinstituttet og ILS og prosjektmedarbeider ved Nobels Fredssenter.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Samfunnsfagene