Fra gammelt av var det ikke noe tydelig skille mellom Etiopia og Eritrea. Flertallet i Eritrea og i provinsen Tigray i Etiopia tilhørte samme etniske gruppe. Eritrea hadde en lang kystlinje med strategiske havner ved Rødehavet, og i 1890-årene la Italia Eritrea under seg som koloni. Italienerne forsøkte også å ta Etiopia, men ble slått tilbake. Først under Mussolini i 1936 klarte Italia å okkupere Etiopia. Under andre verdenskrig erobret britene Eritrea og slo de italienske styrkene i Etiopia. Italia mistet alle koloniene i Afrika, og Etiopia ble igjen et fritt land.
Eritrea blir en selvstendig stat
Britene administrerte Eritrea fram til 1951 da FN vedtok at landet skulle inngå i Etiopia i en løs føderasjon. På denne måten skulle Etiopia få tilgang til havet. Men etiopierne tok ikke hensyn til eritreernes indre selvstyre. De innførte blant annet det etiopiske flertallsspråket amharisk i det eritreiske skoleverket. Da Etiopia annekterte Eritrea som en etiopisk provins i 1962, gjorde eritreerne opprør. En 30 år lang blodig frigjøringskrig endte i 1991 med eritreisk seier. I en folkeavstemning i 1993 stemte nesten 100 prosent av eritreerne for at landet skulle bli en selvstendig stat. Isaias Afewerki ble landets første president. Det skulle holdes valg til en nasjonalforsamling, men valgene ble aldri holdt, og under Afewerki ble Eritrea gradvis et brutalt diktatur.
Grensekrig og fredsavtale
De første årene etter 1993 var forholdet mellom Eritrea og Etiopia godt. Etiopia kunne fritt bruke havner i Eritrea, og Eritrea tjente på eksporten og importen over havnene.
Men det ble strid om et grenseområde mellom Eritrea og den etiopiske provinsen Tigray, og i 1998 brøt det ut full krig. Krigen endte med en våpenhvile i 2000 etter at mange titusener på begge sider var drept. Etiopia og Eritrea gikk med på at Den internasjonale domstolen i Haag skulle avgjøre grensestriden. Domstolen ga eritreerne rett i grensetvisten, men dette nektet Etiopia å godta. Dermed fortsatte det spente forholdet mellom de to statene helt fram til 2018. Da godtok Etiopias nye statsminister, Abiy Ahmed Haag-kommisjonens avgjørelse. Han startet demokratisering av Etiopia og undertegnet en avtale med Eritreas diktator, Isaias Afewerki.
Vil fredsavtalen holde?
Avtalen førte til normale forbindelser mellom de to statene og at folk i slekt på begge sider av grensene igjen kunne besøke hverandre. Dette var den viktigste årsaken til at Abiy Ahmed fikk Nobels fredspris for 2019. Men avtalen mellom Etiopia og Eritrea er ikke en fullverdig fredsavtale. Isaias Afewerki har vært lite villige til å følge opp med å holde grensene permanent åpne og underskrive handelsavtaler.
Fredsprisen reiser en rekke spørsmål. Den eneveldige Afewerki har ikke signalisert noen demokratisering av Eritrea. Landet har mange tusen politiske fanger og brudd på alle menneskerettigheter. Noen eksperter mener at fredsprisen til Abiy Ahmed kan medvirke til at presset for demokratiske reformer også øker i Eritrea. Dette kan igjen føre til at Isaias Afewerki strammer ytterligere til for ikke å miste makt. Og det faktum at han ikke fikk dele fredsprisen med Abiy Ahmed, kan gjøre at han saboterer en varig fredsavtale med Etiopia.
