Datateknologiens muligheter og begrensninger
Alle er enige – datateknologien har hatt en helt fantastisk utvikling. Store kostbare og energikrevende datamaskiner har blitt så små, rimelige og energieffektive at de kan brukes overalt. Samtidig er datateknologien generell. Den kan brukes til det meste. Derfor er det i dag nesten ikke en eneste arbeidsplass som ikke er utstyrt med dataskjerm. Samtidig er vi alle blitt avhengige av smarttelefonene. Ingen andre teknologier har hatt en slik altomfattende og hurtig utbredelse.
Det som da er paradokset, istedenfor å snakke om alt vi har fått til så er media fylt med historier om det som skal komme – førerløse biler, datamaskiner som tar beslutninger, algoritmer som finner ny innsikt og videre. Det som er spesielt interessant er at vi har hatt disse fremtidsvyene så lenge teknologien har vært her. Allerede tidlig på 50-tallet fabulerte en om programmer som kunne oversette fra et språk til et annet. Selv etter 70 år har vi ikke brukbare løsninger – all profesjonell oversettelse gjøres av mennesker.
Førerløse biler?
Mens det er åpenbart at førerløse biler vil kunne revolusjonere det meste av transport, så har vi ennå ikke disse på veiene. Det mangler ikke på innsats, blant annet har Google gått sterkt inn i dette gjennom selskapet Waymo (en del av Alphabet, eierselskapet til Google). Mange bilfabrikker og Uber satser også. Likevel, til tross for lovnader om at produktet skulle være her for mange år siden, har lite skjedd. Tvert i mot, vi leser om Teslaer som bråbremser på motorveien uten grunn, såkalt ”ghost braking.” Det er jo ikke hyggelig, og mange Tesla eiere velger å slå av autopilot-funksjonen.
Mens en av de store fordelene med førerløse biler skulle være at vi kan få mer sikker trafikk, kan Wikipedia allerede i dag vise til lister over dødsulykker som har forekommet når bilen kjører selv. Avisen The Economist sier i artikkelen ”The self-driving future is running late. Blame Silicon Valley hype – and the limits of AI”, at banken Morgan Stanley har redusert verdien av Waymo med 40 % – eller 105 milliarder dollar.
Unntakene er uendelige
Djevelen ligger i detaljene, og de overses av mange. Mens det er en grei sak å lage programmer som oversetter språk eller styrer biler i formaliserte omgivelser er det noe annet i den virkelige verden. Altså, mens det å oversette værmeldinger (begrenset ordforråd, standardiserte setninger) er greit, også det å styre en bil i lav hastighet på en vei med god oppmerking, tar detaljene livet av de mer realistiske anvendelsene. I den virkelige verden har vi regler, men også unntak. Unntakene er uendelige. Det blir som å sloss mot troll. Kapper vi av et hode vokser to nye ut. For eksempel, hvis et kjøleskap detter av lastebilen som kjører foran deg på motorveien så nødbremser du, men om du ser at det er en tom pappkartong så gjør du nok ikke det. For en datamaskin som kun registrerer at noe er i veibanen er det ikke like enkelt.
Det vi ser er at mennesket har en grunnleggende forståelse for hva som skjer, og kan handle deretter. Den forståelsen har ikke maskinen. Den kan, gjennom kamera og radar, registrere at det er noe i veibanen, men ikke hva. Da blir løsningen å bremse. Tar du turen med den førerløse bussen på Vippetangen ser du akkurat det. Den har ingen forståelse for sine omgivelser, men unngår kollisjoner med andre biler og fotgjengere ved å stoppe om disse kommer for nær. Det er ingen skalerbar løsning, det virker knapt i 15 km/time, men vil ikke fungere i høyere hastigheter. I tillegg, på min korte tur måtte ”føreren” gripe inn tre ganger, bussen er altså ikke autonom.
Hva kan teknologien brukes til i dag
Det er et interessant tema, spesielt fordi vi har utviklet så mange dårlige dataløsninger. I dag bruker jeg mer tid på reiseregningen enn den gang alt var på papir. Det er tragisk, nettopp fordi reiseregningen er formalisert og kan håndteres automatisk. Vi ser at leger, lærere, håndverkere og mange andre klager over byråkratiet. Igjen er datamaskinen løsningen. Med gode applikasjoner kan det meste automatiseres. Da kan legen behandle pasienten og læreren undervise. Alt det andre kan datamaskinen ta seg av.
Muligheter for automatisering
Vi diskuterer kommunesammenslåing, men ser ikke at mange av de kommunale tjenestene kan automatiseres eller, svært effektivt, håndteres ett sted. Hvorfor skal hver kommune håndtere søknader om eldreomsorg, barnehageplasser med mer.? Når grunndata er digitale kan vi sette bort alt om barnehage til Trysil, og la Haugesund ta seg av søknader til eldreomsorg. Det vil gi muligheter for automatisering, og samtidig ved å ha sterke fagmiljøer som kan håndtere unntakene. Det vi ser er at vi i dag ikke kan diskutere struktur, enten det er i kommunesektoren eller i helsetjenesten, uten å ta hensyn til at verden blir digital.
Skal norsk industri konkurrere må vi ta i bruk kreative dataløsninger. Vi får ingen konkurransemessige fortrinn med å bruke de samme dataprogrammene som våre konkurrenter. Er vi villig til å tenke nytt kan vi imidlertid få bedre produkter til lavere pris. Men da må vi ikke være opphengt i slik vi alltid har gjort det.
Å velge standardløsninger
Jeg har jobbet med IT i det offentlige og i private bedrifter. Min erfaring er at større bedrifter og det offentlige ofte velger standardløsningene. Da kan det være vanskelig å måle om teknologien har hatt noen effekt. Det kan virke flott at reiseregningen er digitalisert, men om vi bruker lenger tid i dag enn den gang vi hadde alt på papir kan en jo lure på hvor gevinsten er.
Derimot ser jeg at mange små bedrifter er villig til å satse på kreative IT-løsninger, helt nye måter å gjøre arbeidet på. Det kan gi dramatiske besparelser. I en bedrift reduserte vi kostnadene til en sentral funksjon med 50 prosent, med et smart dataprogram. Et program som kostet 100.000 kroner å utvikle i 1998 tjente inn dette etter tre uker, men programmet brukes fortsatt i dag – 1000 uker senere!
Riktig bruk av IT kan gi store fordeler for bedrifter og privatpersoner
Er vi villig til å tenke nytt har vi en fantastisk teknologi som kan støtte opp om radikale og kreative løsninger, og som samtidig kan hjelpe oss å bli kvitt det rutinepregede og det kjedelige. Men da må vi tørre å bruke teknologien på nye måter.