Fagsnakk fra Cappelen Damm

SAMSANG GJENNOM LIVSLØPET – en brobygger mellom kulturer og generasjoner

Til alle tider og i alle samfunn har mennesker sunget sammen i glede og i sorg, til hverdags, til arbeid og til fest. Fellessang- eller samsangtradisjonen har dermed en sentral plass i sosialt, politisk og religiøst liv og utgjør en vesentlig del av vår felles kulturarv. Samsang (på engelsk: co-singing) er et begrep som har sprunget ut av arbeidet med den nylig utgitte antologien Samsang gjennom livsløpet. Samsang kan defineres som alle former for aktivitet der mennesker møtes og synger sammen. Slik symboliserer samsang menneskelig samvær gjennom hele livsløpet, fra vugge til grav.
Koret er den beste gaven livet har gitt meg etter at jeg ble pensjonist! (hentet fra kapittel 11 i Samsang gjennom livsløpet).

Fellessang- eller samsangtradisjonen
Med jevne mellomrom dukker sang- og samsangtematikken opp i samfunnsdebatten, senest i sammenheng med fagfornyelsen i Kunnskapsløftet (LK20) gjennom en uttalt bekymring knyttet til sangens vikende plass og betingelser i barnehage og skole. For å bøte på utviklingen hvor sang stadig blir marginalisert i både lærerplaner og faktisk bruk, har det de siste årene blitt tatt en rekke initiativ for å styrke sangens vilkår, både gjennom nye forskningsnettverk og via spesifikke kurs og nettressurser tilbudt av organisasjoner og institusjoner i alle de skandinaviske landene. Også innenfor helsefeltet har samsangens betydning i vanskelige og sårbare livssituasjoner fått stadig større oppmerksomhet, og musikk og helse er et forskningsfelt i sterk vekst. Aldri har kulturlivet vært rammet så hardt som under koronapandemien, og aldri har vel korsangere savnet det fysiske samsangnærværet mer enn etter nærmere to år med digitale korøvelser.
Anna og Alf, et eldre par hvor han lider av demens, synger sammen hver ettermiddag. Dette er en vanskelig periode av døgnet hvor Alf ofte kan bli urolig. «Men når vi synger sammen, får vi en god avslutning på dagen», forteller Anna. (Hentet fra kapittel 12 i Samsang gjennom livsløpet).

Flytende modernitet
Samsangtradisjonen er vår felles kulturarv. Det rikholdige sangrepertoaret fra unison sang til flerstemt sang innen forskjellige sjangre og med ulike vanskelighetsgrader og tematikker representerer ikke bare musikkens historiske tradisjon, men menneskehetens historie gjennom århundrer. Samsang er både individuelt, relasjonelt, sosialt og kulturelt betinget.
Tiden vi er inne i beskrives på mange vis, men sentralt står karakteristikker som økt individualisering, utleiring av tid og rom, forvitring av modernitetens institusjoner, oppløsning, valgfrihet, usikkerhet og risiko som en følge av markedskrefter og forbruk i en global og høyteknologisk verden i hurtig endring. Den gradvise transformasjonen fra 1970-årenes postindustrielle samfunn fram til i dag har derfor fått navn som risikosamfunnet, det senmoderne eller postmoderne samfunn, eller det Bauman kaller flytende modernitet. I sin kritiske samfunnsanalyse formidler Bauman at enkeltindividet har blitt overlatt ansvaret for egne livsvalg og egen sikkerhet, og at dette fører til fravær av kontroll, med eksistensiell frykt til følge.

Det har været en øjenåbner, at der ryger partikler rundt i luften – men ikke noget der vil afholde mig fra at synge i kor. (Hentet fra kapittel 10 i Samsang gjennom livsløpet).
Samsang innebærer nettopp sang i fellesskap. Det er et poeng at det å synge sammen utgjør et av områdene i livet som bidrar til å bygge relasjoner mellom mennesker i alle samfunnskontekster og på alle samfunnsnivå – det være seg lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Samsang kan bidra til å skape den røde tråden som binder livsløpet sammen og gir mening i menneskers liv fra vugge til grav. I en ustabil tid kan samsang dessuten innfri en lengsel etter nære, tette relasjoner og et identitetsskapende fellesskap, altså et «savnet fellesskap», for å referere til Bauman.

Fellesskap og mening
Samsang gir selvsagt ingen løsning på alt, men vi oppfatter at den historiske tradisjonen samsangen springer ut av og stabiliteten denne formen for musikalsk aktivitet innebærer, gjør at noen egenskaper, kulturelle normer og relasjonelle forhold framstår mer fast enn flytende – blant annet knyttet til identitetsskaping, livsstiler, valgmønstre, klasse og kjønn. Samsangens iboende evne til å bygge broer mellom mennesker og kulturer er kanskje samsangens viktigste funksjon; samsang skaper fellesskap og mening i menneskers liv, både i fortid, nåtid og framtid.
Vi hadde en lærer på barneskolen som var veldig opptatt av sang, og det tror jeg var veldig viktig […] det føles som så sterkt fellesskap, og så er det så fundamentalt å bruke sin stemme, og bli hørt og smelte inn i noe større, enhetlig. (Hentet fra kapittel 13 i Samsang gjennom livsløpet).

I antologien Samsang gjennom livsløpet, retter 17 skandinaviske forskere søkelyset mot samsang på ulike stadier og områder av livet. Forfatterne har erfaring som praktikere og forskere fra høyere utdanning innen musikkpedagogikk, utøvende musikk, musikkterapi, musikk og helse samt musikalske praksiser i det frie kulturlivet. De presenterer undersøkelser av samsang i ulike aldersgrupper og kontekster, herunder samsangens stilling i barnehage, skole og høyere utdanning, samsang og helserelaterte temaer, samsang i et kjønnsperspektiv, samsang i et multikulturelt perspektiv, samsangtradisjoner og generasjonssammenbindende repertoar, samsang i koronatid, samsang i lys av mestring og motivasjon og samsangaktiviteter for personer med demens og deres pårørende. Korsang i ulike livsfaser, fra oppvekstår til pensjonsalder, tematiseres også i flere kapitler.

Les mer her: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/162

Anne Balsnes

Visedekan for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk