Lurer du på hvor mange bøker det finnes i verden? Det gjorde jeg da vi skulle finne tekster til den reviderte utgaven av første bind i norskverket Moment. Google svarte som alltid brennsikkert og raskt: «There Are 129 864 880 Books in the Entire World.»
129 864 880, altså. Ja vel. Svaret er verdt et kildekritisk blikk, men dette innlegget skal ikke handle om kritisk lesing. Det skal handle litt om tilfeldighetenes spill, men også om bevisste strategier i møte med uoverskuelig mange bøker, aviser, nettsider og andre tekster. Hvilke grep kan man ta når man velger ut tekster til tekstsamlinga i et læreverk i norsk? Og hvilke grep har vi tatt?
Tekster som alternative verdener
Vi veit det som lesere: Tekster viser oss alternative verdener, verdener med andre rammer, normer og maktforhold enn de vi sliter med til daglig. Å velge ut tekster til elever, enten vi er lærere eller forlagsfolk, handler derfor ikke bare om å velge mellom et utall fysiske og digitale tekster, men å se for oss like mange forskjellige, men også svært uforutsigbare verdener. Har vi vært i et klasserom, veit vi også at vi kan forestille oss så spennende verdener vi vil: Det er ikke alltid de er synlige for elevene våre.
Spennet mellom nærhet og distanse
I boka En uvanlig leser av Alan Bennett (2007) får vi et innblikk i hva bakgrunnen vår kan ha å si for oss når vi leser. Hovedpersonen i Bennetts lille roman er dronning Elizabeth, og forfatteren lar dronninga rote seg inn på Westminister Abbeys bokbuss nærmest ved et uhell. Når hun først er der, får hun for seg at det vil være uhøflig å ikke låne noe, og dermed blir hun en leser. Det er imidlertid ikke alle bøker som faller i smak. Jane Austen er en av forfatterne hun først misliker:
«Essensen av Jane Austen ligger i de ørsmå sosiale distinksjonene, distinksjoner som dronningens unike stilling gjorde det vanskelig for henne å gripe. Det lå en slik avgrunn mellom monarken og selv hennes fornemste undersåtter at de sosiale forskjellene bortenfor denne gikk litt i hverandre. (…) Feminisme ble heller ikke viet særlig tid, for liksom klasseskillene var også kjønnsforskjellene som ingenting sammenliknet med gapet som skilte dronningen fra resten av menneskeheten.» [1]
Skoleelever ser på litteraturen fra et ganske annet perspektiv enn Bennetts fiktive dronning, men problemstillinga er den samme: Hvilke tekster er fremmede nok til at de viser elevene våre noe nytt, og samtidig nære nok til at de har referanser de kan bruke til å (opp)fatte det fremmede?
Kløfta kan bli for stor på grunn den kulturelle avstanden, slik den blir for dronninga av England, men det kan også være det litterære som skaper avstand – nye sjangere, former eller språklige grep som dekker til, forskyver eller leiker med mening. Uansett krever lesing en balanse mellom det kjente og det ukjente, og et viktig spørsmål blir hvilke tekster som gir oss dette.
To viktige grep i tekstsamlinga
Et overordna grep i Moment vg1 er at alle tekstene er samtidstekster. Tekstene er dermed nær elevene i tid, og emnene og motivene vil være kjente for mange. Samtidig har vi forsøkt å velge tekster som viser oss ulike steder, ulike miljøer og ulike oppvekstvilkår. Vi prøver å hjelpe til med gode ordforklaringer og margtekster der vi tror avstanden kan være stor, men alt kan vi ikke forutse. For noen er nok novella om en biltur på smale vestlandsveier fjernere enn tegneserien om ei ung jentes oppvekst i storbyen Abidjan. Forhåpentligvis vil slike forskjeller kunne føre til gode og interessante samtaler i klasserommene.
Et annet valg vi har tatt, er å organisere tekstene etter sjanger, ikke tematikk. Vi har naturligvis likevel tenkt på tematikk i utvalget. Allerede fra starten av har de tverrfaglige temaene ligget langt framme i bevisstheta vår, og helt til den siste hånda blei lagt på verket, har vi hatt lett oppjagede øyeblikk i redaksjonen av typen «vi trenger et økodikt – nå!» Da har vi bretta opp ermene og funnet fram til noen av de tekstene vi er mest fornøyd med i hele samlinga. (Les Inger Elisabeth Hansens «Å være eller ikke være en albatross» og mist pusten et øyeblikk.)
Grunntanken vår har likevel vært denne: Tar du på alvor at tekster er alternative verdener, innebærer all lesing kulturmøter. Litteraturen handler også ofte både om å mestre (eller ikke mestre) livet, om medborgerskap (eller utenforskap) og om bærekraft (eller kollaps). Ved å ikke systematisere tekstene etter tema, men heller foreslå krysslesinger i margtekster og oppgaver, ønsker vi å legge opp til at lærere selv kan velge tematiske innganger. Varierte og gjennomtenkte førlesningsoppgaver gir også andre mulige innganger til tekstene.
Saktekster med et skråblikk på allmenne temaer
Saktekstene våre tar opp aktuelle emner med en viss holdbarhet: klima, makt og motmakt, kulturmøter og rasisme, psykisk helse, ytringsfrihet og språk. Selv om emnene er velkjente, tror vi at tekstene kan gi nye og uventede perspektiver.
«Eg har for lengst komme til at humøret mitt ikkje er mitt», står det aller først i tekstsamlinga vår. Det er Rune Belsviks ord, og han skriver om hvordan vi ikke alltid kan bestemme over vår egen psyke – kanskje som et sunt korrektiv til all den livsmestringa elevene skal gi seg i kast med? Sigrid Sollund skriver om hersketeknikkene som voksne bruker mot unge, men også hvilke hersketeknikker ungdom ofte møter eldre med, mens Lars Monsen forteller om verdien av å få overnatte aleine ute i Oslomarka når du – kanskje – er for liten til å passe på deg sjøl.
Vi håper at disse saktekstene kan gi noen nye perspektiver på forventningene elevene har til livet og hverandre, og kanskje også mot til å utfordre noen av forventningene vi møter dem med. I tillegg har vi vært opptatt av å knytte saktekstene til det nyskrevne lærestoffet om kritisk lesing og argumentasjon blant annet gjennom oppgavene til tekstene.
Episke tekster i kontekst
De episke tekstene i nye Moment består av et utdrag fra en tegneserie, tre noveller og flere romanutdrag. Alle novellene omtales andre steder i læreboka. Ingvild Rishøis «Kanskje for alltid» og Marit Eikemos «Kjærleik også på desse vegane» blir lest og omtalt i kapittelet om skjønnlitteratur, mens Chimamanda Ngozi Adichies «Et privat anliggende» er ett av flere litterære eksempler i et kapittel om kulturmøter.
Læreboka legger imidlertid ikke bare vekt på kulturperspektivet i Adichies novelle, men i enda større grad klasseperspektivet, og vi prøver å synliggjøre hvordan disse perspektivene kommer fram gjennom litterære grep. I tillegg knytter vi teksten til et foredrag der forfatteren reflekterer rundt farene ved å bare la ei fortelling eller ett perspektiv komme til syne i litteraturen. Slik oppfordres elevene til kritisk lesing også av skjønnlitteratur.
Da vi valgte utdrag fra romaner, var vi opptatt av å finne kapitler som kan stå på egne bein. Alle romanutdragene kan dermed leses og analyseres som frittstående fortellinger. I tillegg håper vi at de gir elevene lyst til å finne akkurat disse titlene blant alle verdens bøker og lese videre. Derfor har vi valgt nokså tidlige utdrag både fra Sofia Nordins ungdomsroman Alt skal brenne, Kjersti Halvorsens Ida tar ansvar og Carl Frode Tillers Begynnelser. Det er nok også et visst leserfrieri i kapitlet «Frode, han homolæreren» fra Maria Navarro Skarangers Alle utlendinger har lukka gardiner. Elevene skal lese analytisk og kritisk, men vi vil også vekke lyst til å lese mer.
Et mylder av dikt og et velkjent skuespill
Samtidslyrikken er bredt representert med rundt førti tekster, og her er det naturligvis både boklyrikk og sanglyrikk. Selv om mange av diktene vi har valgt ut, har lett gjenkjennelige motiver som terrorangrepene 22. juli, oppvekst og natur, er de alternative verdenene vi møter i lyrikken, ofte enda rarere enn dem som prosaen har å by på. Diktere som Annabelle Despard, Steinar Opstad og Yahya Hassan har alle et skrått blikk på det vi tror vi kjenner, og det har vært et poeng for oss å vise fram det underliggjørende i det poetiske språket.
Det har også vært viktig å synliggjøre et mangfold både av dikt og diktere. Mange av lyrikerne vi har valgt ut, har vokst opp i flere kulturer, og tre av dem har samisk bakgrunn. There are not 129 864 880 Sami books translated into Norwegian in the world, så her har vi lest det meste av den oversatte lyrikken fra det siste tiåret og plukka ut ulike tekster fra en rik lyrikktradisjon. De fleste av disse diktene har vi også valgt å trykke både på nordsamisk og norsk.
Når det gjelder dramatikk, har vi et lengre utdrag fra Jon Fosses Nokon kjem til å komme. Det er en tekst mange allerede bruker i skolen, og som – på tross av en lett forståelig dialog – kan virke fremmed for elevene både når det gjelder motiv, tematikk og litterært språk. Erfaringa mi er at elever reagerer veldig ulikt på Fosses diktning, men at tekstene hans nesten alltid åpner for spennende samtaler om hva litteratur er, og hva den skal gjøre med oss.
Hva har vi i vente FOR VG2 oG VG3?
Ett dramautdrag kan virke litt spinkelt, men noe må få vente, for det kommer to bøker til. Og mye godt venter! I redaksjonen har vi bokhyller, nettskyer og hoder fulle av tekster som det ikke blei plass til denne gangen, eller som vi tenker er for krevende for vg1-elevene, men som vi gleder oss til å trykke i de to neste bøkene. Jeg har ei favorittnovelle og et illustrert dikt jeg er klar til å kjempe for, en av redaktørene ruger på et utdrag fra en biografi utenom det vanlige, og alle går vi og tenker på skuespill, sagaer og salmer, essay og eventyr som vi håper skal få plass i neste runde.
There Are 129 864 880 Books in the Entire World. Alle disse møter individuelle lesere, og dersom de treffer noe nært, kan de synliggjøre noe fjernt. I Moment vg1 er tekstene nære i tid, men geografisk og kulturell spredning, uventede perspektiver og språklige grep skaper distanse og spenning i tekstene. I de to neste bøkene vil tidsaspektet i den eldre litteraturen skape en ny form for avstand, og vi må finne nye innganger til tekstene sammen med dere.
Vi er klare for oppgaven, men samtidig veit vi at dette ikke kan planlegges i detalj. Ingen av de alternative verdenene som litteraturen åpner for, finnes før elevene plukker opp boka og leser tekstene. De refleksjonene og samtalene som følger lesinga, kan vi ikke forutse – heldigvis. Hvis vi kunne fortelle hverandre på forhånd hva vi ville finne, ville det jo ikke være noen vits å leite. Eller lese.
Noter
[1] Alan Bennetts roman, En uvanlig leser, er oversatt av Ragnfrid Stokke.
Moment vg1 er nå tilgjengelig som digitalt vurderingseksemplar. Det kan bestilles her. Boka kommer på lager og blir sendt ut til skolene i slutten av april. Innholdsfortegnelsen, inkludert en detaljert oversikt over innholdet i tekstsamlinga, kan du bla i her. På cdu.no kan du bla i kapittel 3 i boka: «Språklege verkemiddel».