Fagsnakk fra Cappelen Damm

Utsnitt-illustrasjon-kapittel-5

Kontakt Påbygging: Utsnitt av illustrasjon til kapittel 5 Litteraturen fra 1850 til 1945. (Ill. André Martinsen)

Kunsten å illustrere en norskbok

Jeg fikk et oppdrag: å lage illustrasjoner som kapittelåpnere til norskboka Kontakt Påbygging. Kjempespennende. Men hvor starter man? Hva skal man illustrere?

Norsk. Ett språk av mange. Utviklet over hundrevis år. Satt sammen av gamle ord, lånte ord og nye ord. Et konglomerat av diftonger, bølgelengder, konservatisme og liberalisme, nyanser og farger. Hva kan og skal en inngangsillustrasjon foran hvert kapittel i boken fortelle en leser om hva han har i vente?

Frie tøyler – en stor utfordring

Jeg fikk relativt frie tøyler i dette oppdraget, og for en illustratør er det en tillitserklæring og samtidig en stor utfordring. For hvem skal styre uttrykket i den retningen oppdragsgiver egentlig ser for seg og ønsker? Hvor er kursen, kompass og kart? Koordinater og GPS. Hvorfor har du fått oppdraget denne gangen? Hva ønskes annerledes enn noe lignende man har laget før?

Utfordringen med illustrasjonene til boka Kontakt Påbygging var av samme art som for forfatterne av boka: Hvordan begrense hendelser, forfattere, viktige personer og romanfigurer som omhandler tidsrommet fra vikingtida/norrøn tid til i dag?

Å illustrere over 1000 år med litteraturhistorie

Første kapittel jeg fikk oversendt og som satte i gang idéprosessen med hvordan uttrykket i alle de påfølgende illustrasjonene skulle være, var kapittelet som het «Litteratur fra middelalderen til romantikken». Første del av dette kapittelet tar for seg norrøn litteratur fra år 800 e.Kr., med guder og sagafortellinger, myter og sagn og avsluttes med litteraturen i romantikken i år 1800. Altså et spenn i tid på 1000 år. Da er det en del forfattere og situasjoner som har vært med på å prege historien. Hvem skal med og hvem og hva skal ut?

The pen is mightier than the sword!

Et oppslag basert på den norrøne guden Odin som hovedelement, ville fungere, tenkte jeg. For å illustrere kunnskap og allvitenhet, tett omringet av elementer fra noen av de mest kjente fortellingene fra denne epoken. Men. Det var jo så mye mer. Etter å lest meg opp og gjennom hele kapittelet var min konklusjon at religion hadde styrt det meste av utviklingen både på det sosiale og litteraturhistoriske plan. Derfor ble Odin redusert i størrelse, kristendommen fikk plass i form av Jesus, og oppslaget lignet etter hvert mer på spillkortet konge. To konger som viste hvordan Norge hadde endret seg. Og hva sto sentralt? Opplysning, kunnskap, overtro og utviklingen av språket og alfabetet. «The pen is mightier than the sword»!

Kontakt Påbygging. Kapittel 3 Litteraturen fra 800 til 1850. Ill. André Martinsen

Kontakt Påbygging: Kapittel 3 Litteraturen fra 800 til 1850. (Ill. André Martinsen)

Kontakt Påbygging. Kapittel 2 Skriv tekster. Ill. André Martinsen

Kontakt Påbygging: Kapittel 2 Skriv tekster. (Ill. André Martinsen)

Pynt og staffasje eller forklarende små ting

Jeg vil alltid prøve å legge elementer i illustrasjonene som utfyller tekstene. Som kan bidra til å være det som sier de berømte tusen ordene ekstra. Elementer og små ting som kan være forklarende og forståelige, men som bare er der som pynt eller staffasje om man ikke velger å se bedre etter. Konkret i inngangsillustrasjon kapittel 3, så er dette representert i form av fokus på kunnskap og motsetninger. Øyet er sentralt, som et bilde på kunnskap, allvitenhet og tolkning. Hver og en ser ting på sin måte. Jamfør Holbergs kritikk av kirken. Eplet på en vekt er et bilde på at kunnskap har tyngde. Odin ofret sitt øye, Jesus sitt liv. Begge ofret for å formidle og spre kunnskap. Ravnene var Odins øyne og ører. Det er også forsøkt å vise motsetninger mellom tro og viten. Midgardsormen kveiler seg rundt jorda. I munnen har den et kors. Jorda som senteret i universet og Yggdrasil – livets tre. Rammen består av kvister og blader fra treet bøk, som var noe av det første materialet man lagde bøker av – derav ordet bok.

Å komme i gang

Arbeidet med den første illustrasjonen er alltid viktig om man skal lage flere til samme oppdragsgiver. Den setter standarden for uttrykk og tid. Den første er derfor helt avgjørende for om man treffer blink med idéene sine.

For å lage inngangsillustrasjonen til kapittel 2 «Skriv tekster», måtte jeg tenke litt annerledes, da dette ga rom for en mer åpen tolkning. Jeg var ikke bundet til konkrete tider, personer eller hendelser og kunne derfor leke mer med det abstrakte. Hvordan blir en tekst til? Jeg ønsket å la hjernen få hovedfokuset som motoren i en skriveprosess drevet av påvirkninger utenfra og som resulterer i bokstaver og ord. Mennesket er en skrivemaskin.

Illustrasjonen til kapittel 9 «Talemål» har en annen vinkling. Der var tanken å illustrere samme ord i ulike snakkebobler for å vise det norske språks forskjeller. Språkhavet. Snakkeboblene – den klassiske kommunikasjonsboblen fra tegneserieuniverset, ble til bobler som fiskene lager og fisk finner man langs kysten. Enhver fisk har sitt språk. Havet binder landet sammen, men ikke alle fiskene er like. Makrellen representerer Sørlandet og Oss. Skarre-r er representert av en dresskledd uer. Havet har flere skapninger som burde vært representert, men tid og plass setter oftere strek og stopp for videre arbeid med illustrasjoner enn det kreativiteten gjør. Av og til er nok også det til det beste.

Kontakt Påbygging. Kapittel 9 Skriv tekster. Ill. André Martinsen

Kontakt Påbygging: Kapittel 9 Skriv tekster. (Ill. André Martinsen)

Kontakt Påbygging. Kapittel 11 Tekstsamling. Ill. André Martinsen

Kontakt Påbygging: Kapittel 11 Tekstsamling. (Ill. André Martinsen)

Hvordan illustrerer man en tekstsamling?

Når arbeidet med kapittelet «Tekstsamling» begynte, var uttrykket satt. Mange av illustrasjonene hadde fått et surrealistisk uttrykk med en blanding av reelle personer og romanfigurer i relasjon. Men hvordan skal man lage en kapittelinngang til ordet tekstsamling? Hvor finner man tekstsamlinger? Svaret ga seg selv. Jeg måtte konstruere et bibliotek. Og hva finner man i et bibliotek? Drømmer og reiser. Steder man ikke vet om, eventyr og fabler, kunnskap og historie. Så når biblioteket ble skapt var det mens tankene kretset rundt et univers av Harry Potter og Vindens skygge av Carlos R. Zafón. For meg ble dette det morsomste kapittelet å jobbe med. Her kom de frie tøylene til sin rett. Her kunne jeg leve meg inn i følelsen det er å lese en bok, reise inn i noen andres verden, enten den er av historisk eller oppdiktet form.

En visuell søster eller bror

Når alle de hvite arkene har fått farge eller kryptografiske sammenkoblinger kalt ord. Når alle tekster har en visuell søster eller bror og permen omfavner prosjektet som et slektskap, da kan man sette seg tilbake og vente på reaksjoner som vil komme. Det er ikke alltid at man klarer å komme opp med noe genialt eller ekstraordinært, annerledes og samtidig gjenkjennelig. Men med denne norskboka i hendene håper jeg at man vil få lyst til å utforske historien og språket vårt, og forhåpentligvis finne glede i de sammensatte tegnene.

Kontakt Påbygging: Kapittel 5 Litteraturen fra 1850 til 1945. (Ill. André Martinsen)

André Martinsen

André Martinsen er illustratør og har illustrert flere læreverk for Cappelen Damm, blant annet Kontakt Påbygging for norsk i videregående skole

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Norsk språk og litteratur