Jeg går forbi mennesker i nød hver eneste desemberdag. Krigene stopper ikke selv om det er advent. Folk dør i jula også, og det kan gjøre så fryktelig vondt.
På tross av alt dette reiser vi oss i gymsalene, på pauserommene, i kirkene. Vi kremter litt, puster saktere og hever stemmen:
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.
Salme og protest
«Deilig er jorden» er naturligvis først og fremst en salme. Hver strofe begynner på jorda, men avsluttes i himmelen. Det er til paradis vi skal, sier pilgrimsangen. Men det slår meg likevel hvor mye plass jordelivet får. Ikke som en jammerdal eller et venteværelse, men som et sted med verdi i seg sjøl. Og selv om jeg ikke alltid trur på ordene, synger jeg dem som en besvergelse. Deilig er jorden; vil jeg den skal være. Jeg synger den som ei protestvise, og som ei vise om fred.
I 1850, da den danske dikteren Bernard Severin Ingemann skreiv den teksten vi kjenner i dag, herja det krig mellom Danmark og Tyskland. Flere kilder sier at Ingemann må ha vært både opprørt og i sorg over den brutale krigen. Likevel tviholder han på det sterkeste modalverbet vi har. Tider bør ikke komme. De må ikke komme, verken på norsk eller dansk. Tider skal komme. Slekter skal følge:
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
Imperativene
Det er bare den siste strofen som knytter salmen til juleevangeliet. At den først og fremst blir lest og forstått som en julesang, i alle fall her i Norge og i Danmark, er likevel ikke så rart. For den siste strofen er jo selve crescendoet, det er her imperativene kommer, utropsordene og utropstegnene: Fred over jorden, menneske, fryd deg!
Det er voldsomt. Av og til så kontrastfullt at det nesten ikke er til å holde ut. Men likevel sier vi det så sterkt, og vi sier det til hverandre, som om det var sant. Lyrikken, diktninga, bønnene, besvergelsene, protestene er alltid som om, så sant som det kan bli, så sant som det er sagt:
Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!
***
«Deilig er jorden» er her gjengitt etter Den norske kirkes Norsk salmebok 2013. Der finner du også salmen på nordsamisk, sørsamisk og kvensk. Den er i tillegg oversatt til nynorsk med tittelen «Fager er jordi» av Gunnar Rystad, på trykk blant annet i Salmar i skulen (IKO-forlaget, 1985).
Her finner du refleksjonsspørsmål du kan dele med elevene dine dersom du vil jobbe med dette diktet i klasserommet: Vedlegg med oppgaver til elev (PDF)
MANDAGSDIKTET
Hver tredje mandag presenterer norskredaksjonen i Cappelen Damm videregående et dikt som vi tror vil skape glede, engasjement, undring eller uorden rundt omkring i klasserommene. Artikkelen i bloggen er ment til læreren, mens vedlegget med dikt og refleksjonsspørsmål kan skrives ut eller deles med elevene på annet vis. Bruk gjerne refleksjonsspørsmålene som utgangspunkt for tenkeskriving, diskusjoner i grupper eller klassesamtaler.