Fagsnakk fra Cappelen Damm

Portrettbilde av Abiy Ahmed Ali, i Nobels hage

Foto: Johannes Granseth / Nobels Fredssenter

Utfordringer for statsminister Abiy Ahmed. Nobels fredspris 2019

Etiopia er et sammensatt land med mer enn 100 millioner innbyggere fordelt på over 80 etniske grupper. 62 prosent er kristne, 34 prosent muslimer og resten tilhører gamle afrikanske religioner. Over halvparten av befolkningen er analfabeter. Landet er delt i ni delstater som regjeringen i hovedstaden Addis Abeba ikke har full kontroll over. Noen delstater har større militære styrker enn den føderale etiopiske hæren.

Arbeidsløshet og etniske konflikter

Selv om Etiopia opplever sterk økonomisk vekst, er arbeidsløsheten blant unge stor. Mange tusen har forsøkt å komme seg til Europa via Middelhavet. Alt dette skaper store utfordringer for Ahmed. Da han «tok lokket av diktaturet» i 2018, eksploderte antallet konflikter mellom forskjellige folkegrupper. Mange motsetter seg Abiy Ahmed Alis forsøk på å skape en felles etiopisk identitet. Etiopia har i dag tre millioner internt fordrevne flyktninger som følge av strid mellom ulike etniske grupper.

Nobelprisen og demokratiseringen

Nobelkomiteen var klar over alle disse utfordringene og nevner dem i begrunnelsen for fredsprisen til Abiy Ahmed. Men komiteen mener at det er i denne vanskelige situasjonen han trenger støtten og prestisjen fredsprisen gir.
Og prisen legger et stort press på Ahmed til å følge opp demokratiseringen. Dette er en svært vanskelig oppgave. Etiopia har ingen demokratisk tradisjon å bygge på. Ingen har før arrangert demokratiske valg. Skal Ahmed lykkes, må han få vedtatt lover og skape et byråkrati som kan gjennomføre reformer som blir godtatt av alle etniske grupper.

Noen kan også oppfatte fredsprisen til Ahmed som en innblanding utenfra for å diktere utviklingen i Etiopia. Den gamle makteliten i Ahmeds parti kan også skape problemer. De kan frykte at demokratiseringen tar fra dem privilegier og makt, og derfor kan de sabotere Ahmeds forsøk på å skape samhold og rettferdighet i Etiopia.Økende konflikter på hjemmebane er nok hovedårsaken til at Ahmed Ali ønsker å være kort tid i Norge for å motta fredsprisen.

En demonstrasjon med mange menn som roper og vifter truende med stokker.
Denne høsten har vært urolig i Etiopia. Det er uro og voldelige protester i flere regioner, og mange mennesker har blitt drept. Her ser vi oromoer som demonstrerer mot myndighetene i Addis Abeba. (Foto: Tiksa Negeri/Reuters/NTB scanpix)

Abiy Ahmed Alis forutsetninger

Men Abiy Ahmed Ali har gode forutsetninger for å takle utfordringene. Han har deltatt i FNs fredsbevarende styrker som offiser, og han har meklet fred i nabostater. Ahmed er data- og sikkerhetsekspert og har en doktorgrad i freds- og sikkerhetsarbeid. I tillegg snakker han de viktigste språkene i Etiopia flytende. Abiy Ahmed Ali vokste opp med kristen mor og muslimsk far. Han er en kristen fra flertallsfolket oromo som er gift med en kvinne fra den nest største etniske gruppen, amharene. Men bare tiden kan vise om hans politiske erfaring og personlige historie er nok til at han kan få gjennomført de vanskelige oppgavene han har tatt på seg.
Abiy Ahmed til venstre og Isaias Afwerki til høyre. Begge smiler. Afwerki holder opp et nøkkelknippe.

Innlegg 1 av 3: Etiopia og Eritrea. Nobels fredspris 2019

Etiopia og Eritrea. Nobels fredspris 2019

Asle Sveen

Asle Sveen er cand. philol med historie hovedfag fra UiO. Han har undervist i historie i videregående skole, skrevet flere læreverk i faget og har også vært forsker ved Nobelinstituttet og ILS og prosjektmedarbeider ved Nobels Fredssenter.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk