Nå er det like før mange ettåringer får tilbud om barnehageplass. Overgangen fra hjem til barnehage vil både representere nye muligheter for vekst og utvikling for barna, men den vil også bli krevende. I rammeplanen står det at barn skal få tid til å bli kjente og trygge når de begynner i barnehagen. Det er imidlertid ikke lagt noen føringer for hva dette betyr i praksis.
Små barnehagebarn møter ulik tilvenningspraksis
De barna som skal begynne i barnehagen i høst vil derfor møte svært ulike tilvenningsrutiner, basert på hvilken barnehage de begynner i. Også i år vil noen barn erfare at deres foreldre bes om å forlate avdelingen en liten stund allerede den første dagen i barnehagen. Andre barn har vært på besøk i barnehagen sammen med foreldrene sine mange ganger og får også ha foreldrene til stede i fem dager eller mer ved selve oppstarten.
De fleste norske barnehager har fortsatt tre dagers tilvenning som utgangspunkt ved barnehagestart. Dette er en rutine som ble etablert den gangen det var flest barn over tre år som begynte i barnehagen. Heldigvis er det slik at stadig flere barnehager tar i bruk foreldreaktiv tilvenning over flere dager. Dette er i tråd med nyere kunnskap om små barns behov. Blant annet har Jåtta barnehage i Stavanger vært en foregangsbarnehage på dette området.
Foreldrene trengs som brobyggere
De yngste barnehagebarna har andre behov enn eldre barn, og derfor trenger de også andre tilvenningsrutiner. Ettåringer vil ha behov for alltid å ha kjente voksne i nærheten. De må være trygge for å kunne utforske og leke. Ved overgangen fra hjem til barnehage er det bare foreldrene som på en god og tilpasset måte kan hjelpe barna sine med å gjøre seg kjent i barnehagen og etablere kontakt med de ansatte og andre barn.
Det er imidlertid ikke lett for foreldre selv å innta denne aktive rollen, hvis ikke barnehagens tilvenningsrutiner legger opp til det. De fleste foreldre vil trenge å bli invitert inn i et aktivt samarbeid rundt barnets tilvenning. Og blir de det, er dagens foreldre klare til å ta den oppgaven. De er meget engasjerte i barna sine, og det passer dem godt å få en aktiv rolle også når barnet deres skal begynne i barnehagen.
Liten og ny i barnehagen – en småbarnsvennlig tilvenningsmodell
Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge ved NTNU har siden 2018 samarbeidet om å utvikle en god tilvenningsmodell ved barnehagestart for de yngste barna og deres foreldre. Prosjektet inngår i Program for folkehelsearbeid i kommunene. Teori om overganger og forskningsbasert kunnskap om tilvenning har blitt lagt til grunn for arbeidet, som gjennom flere år har bestått av utprøving av tilvenningsrutiner, evaluering og utprøving av forbedrede rutiner. Foreldre og ansatte har bidratt inn i årlige evalueringer, og begge parter har derfor aktivt vært med på å påvirke hvordan modellen har utviklet seg gjennom prosjektperioden.
Besøk før oppstart – en suksessfaktor
I Liten og ny i barnehagen har jevnlige besøk i barnehagen før oppstart vist seg å være en suksessfaktor, slik både foreldre og ansatte vurderer det. For barn som begynner i barnehagen i august/september anbefales det at barnehagen inviterer barn og foreldre til besøk en time en gang i uken, helst 6–8 ganger i løpet av våren. Hensikten med besøkene er at barna skal bli litt kjent i barnehagen. Slik blir det ved selve oppstarten snakk om et gjensyn, heller enn å komme til et nytt sted. Også barn som begynner senere på året bør inviteres på et par besøk sammen med foreldrene sine.
Barnet mitt kjente seg igjen etter tre–fire besøk. Da ble han ivrig og glad når vi så porten.
Det er ikke bare barna som drar nytte av å bli kjent med barnehagen i ro og mak, det gjør foreldrene også. De blir fortrolig med hvordan inne- og uteområdet er, og de møter andre foreldre i samme situasjon som dem selv.
Jeg har jo ikke vært i barnehage siden jeg var liten, og det var godt å bli litt kjent på forhånd.
Foreldreaktiv tilvenning i fem dager
Foreldreaktiv tilvenning innebærer at foreldrene får en aktiv rolle i tilvenningsprosessen. De tar selv ansvar for alle oppgaver knyttet til barnet de første dagene, og det er de som støtter barnets utforskning av det nye miljøet og nye relasjoner disse dagene. Kontaktpersonene er tett på barn og foreldre slik at barnet blir vant til at de er der. De ber foreldrene forklare dem hva barnets ulike signaler og uttrykk betyr og tar kontakt med barnet når det passer slik.
På den måten blir det barnet som får lede an i bli-kjent-prosessen. Barnet bestemmer selv når det er klart for å bevege seg litt bort fra forelderen. Da følger kontaktpersonen etter og følger barnets utforskning. Hvis det er greit for barnet, sitter forelderen i ro og har som oppgave å være barnets trygge base for utforskning.
Gevinster for store og små
I logger fra Liten og ny i barnehagen så vi en klar tendens til at når barna fikk velge selv, holdt de seg tett på foreldrene sine de første to dagene. På dag tre og fire begynte de å bevege seg mer og mer til og fra. Både foreldre og ansatte gir uttrykk for at fem dager oppleves som mye mer enn tre dager. De ekstra dagene gir ro i tilvenningsprosessen.
Det er også andre gevinster av at foreldrene er flere dager til stede i barnehagen. Foreldrene føler seg hjemme i barnehagen. De blir kjent med dagsrytmen og noe av innholdet i barnehagedagen, og det etableres god kontakt mellom ansatte og foreldre. Foreldre blir også kjent med hverandre (hvis de begynner samtidig) og de andre barna. De ansatte får anledning til å observere foreldre og barn sammen og kan derfor bedre tilpasse seg barnets rutiner.
mer kunnskap om tilvenning ved overgang fra hjem til barnehage
Det er mye som tyder på at god kontakt før barnehagestart og flere tilvenningsdager gir en mer sømløs overgang mellom hjem og barnehage for de yngste barna. Hvis du er interessert i mer kunnskap om små barns tilvenning, kan du lese Drugli, MB, Lekhal R og Buøen, ES (2020), Tilvenning og foreldresamarbeid. Du kan også lese Drugli, MB (2017), Liten i barnehagen og Drugli, MB (2017), Liten begynner i barnehagen.