Universell utforming av læremidler er bra for alle – men helt avgjørende for noen. Jarle Havnes i Cappelen Damm Utdanning mikser teknologi og kreativitet for å sikre at alle kan delta på lik linje i undervisningen.
Læremidlene skal være like tilgjengelige for alle
I skolen handler universell utforming (UU) om at læremidlene skal være like tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne. Elever med synshemminger eller motoriske utfordringer skal for eksempel kunne følge undervisningen på lik linje med klassekameratene sine.
Jarle Havnes i Cappelen Damm Utdanning er en av de som jobber for å gjøre de digitale læremidlene like nyttige for alle.
Uansett hvem du er, og hvilke styrker og svakheter du har, skal de digitale løsningene være mulige å oppfatte, forstå og bruke for alle.
Lovpålagte krav
– Det vi presenterer for elevene på våre ulike digitale flater skal ikke bare være nyttig, gøy og engasjerende for alle. Det skal også innfri noen helt bestemte, lovpålagte krav. Uansett hvem du er, og hvilke styrker og svakheter du har, skal de digitale løsningene være mulige å oppfatte, forstå og bruke for alle. Også for de elevene som er avhengig av ulike typer hjelpeteknologi for å kompensere for funksjonsnedsettelser, som blant annet nedsatt syn, dårlig hørsel eller redusert bevegelighet, forteller Jarle Havnes.
Skaper løsninger for mange flere
– Det som gjør dette ekstra spennende og meningsfylt å arbeide med nå, er at teknologi skaper løsninger for mange som tidligere ble sittende uten mulighet til å få med seg innholdet i undervisningen eller læremidlene. Da var man avhengig av å få læremidlene tilrettelagt spesielt for seg, noe som kunne være en lang prosess og mye arbeid. Bøkene som skulle tilrettelegges måtte bestilles månedsvis i forveien, forteller Jarle.
– Nå kan jo nettleserne lese en hvilken som helst tekst høyt for meg, eller fortelle meg hva som vises på et bilde. Men da må vi som lager læremidler sørge for å gjøre innholdet vårt tilgjengelig for denne teknologien. Vi ser hvor raskt utviklingen skjer, særlig når det gjelder kunstig intelligens og oversettelse mellom tekst og tale, som virkelig kan bidra til universell utforming. Tenk deg hva vi kan få til i årene som kommer!
regelverket om Universell utforming
Regelverket om universell utforming av IKT-tjenester har vært gjeldende i utdanningssektoren siden 2019. Året etter kom fagfornyelsen, som la til rette for økt bruk av digitale læremidler. Men UU-regelverket er fremdeles nytt for mange, og flere skoler og kommuner er usikre på hvordan det skal forstås og tolkes.
Det siste året har flere kommuner blitt klaget inn for Diskrimineringsnemnda for ikke å tilby universelt utformede læremidler, noe som naturlig nok har skapt en del usikkerhet. Tilsynet for universell utforming har også varslet at de skal prioritere tilsyn med utdanningssektoren i 2023, så dette er et tema mange kommer til å stifte bekjentskap med i løpet av de neste månedene.
– Heldigvis, understreker Jarle Havnes.
– For så lenge dette er noe mange er opptatt av og kan noe om, da kan vi også gjøre noe med det som fortsatt ikke fungerer så godt som det burde.
Lærere kvier seg for å prøve UT nye løsninger I undervisningen
I en rapport som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) la fram i 2022, fortelles det om lærere som kvier seg for å prøve ut nye løsninger i undervisningen fordi de er usikre på om læremiddelet innfrir kravene til universell utforming.
Både skoleeierne, skolelederne og lærerne er redde for å gjøre noe galt, og det finnes eksempler på saker der kommuner er blitt ilagt dagbøter for manglende universell utforming.
felles beste praksis rundt universell utforming
– Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår på dette området. Cappelen Damm er en pådriver for god universell utforming av digitale læremidler, både i våre egne produkter og i bransjen for øvrig. Vi samarbeider blant annet med Standard Norge, Statped og de andre produsentene av læremidler, samt flere brukerorganisasjoner og forskere for å etablere en felles forståelse av dette regelverket, forklarer Jarle.
Vi har et stort engasjement for at de digitale læremidlene skal gi best mulig læring for så mange som mulig.
Her jobber han og kollegaene for å etablere en felles beste praksis rundt universell utforming i læremidler, for å gjøre det enklest mulig for alle å bruke ulike digitale plattformer og produkter.
– Vi har et stort engasjement for at de digitale læremidlene skal gi best mulig læring for så mange som mulig. For det er jo det som er det viktige, å gi alle elever muligheten til å være med i undervisningen og i klassen.
Ønsker å høre fra brukerne
Som digital forretningsutvikler er Jarle Havnes opptatt av å skape en arena for dialog i bransjen, slik at aktørene kan etablere en fagkompetanse og felles forståelse av regelverket når det gjelder digitale læremidler og læringsressurser.
– Men vi er også avhengig av å ha en tett dialog med alle brukerne der ute som oppdager innhold eller funksjonalitet som ikke fungerer for enkelte. Mange slike feil er enkle å løse for oss, og noen ganger kan vi løse det kjapt. Klagesaker til Diskrimineringsnemnda er både tids- og arbeidskrevende, så det er definitivt verdt å kontakte oss først. Så kan man eventuelt følge opp med klage hvis man opplever at problemene ikke følges opp som de skal.
Vi hører om foreldre som sitter oppe om kveldene og leser inn bøker på telefon-opptakeren for barna sine. Sånn kan vi jo ikke ha det!
– Hører dere mye fra brukerne?
– Vi vil gjerne høre fra flere, det betyr mye for oss. Men mange foreldre er nok dessverre vant til å ikke bli hørt når de kjemper for at læremidlene skal tilpasses barn med spesielle behov. Vi hører for eksempel om foreldre som sitter oppe om kveldene og leser inn bøker på telefon-opptakeren, slik at barnet kan spille det av og få med seg det som de andre barna leser selv, forteller Havnes. Og sånn kan vi jo ikke ha det!
– Men dette er jo ting som teknologien kan løse for dem, så lenge de får tilgang på de rette verktøyene. Noen tenker kanskje ikke over at de kan ta direkte kontakt med oss som lager læremidlene, men det er svært viktig for oss å forstå hvor skoen trykker, slik at vi kan finne gode løsninger. Vi har jo nå teknologi som kan hjelpe elever på måter vi bare kunne drømme om for noen få år siden.
Teknologien som kan utjevne klasseskiller
For Jarle Havnes er dette arbeidet også viktig for å utjevne klasseskiller som finnes der ute.
– Noen foreldre kjenner systemet og rettighetene godt, og har tid og ressurser til å følge opp, mens andre kan oppleve dette som mye vanskeligere. Vi vet også at det fremdeles er svært mange elever som sliter med ulike utfordringer som ikke plukkes opp, og som vil ha enormt utbytte av universelt utformede læremidler.
– Dette handler ikke bare om elevene som for eksempel har nedsatt syn eller hørsel, det kan være mange andre årsaker til at det er krevende å henge med på samme måte og i samme tempo som de fleste andre. Universell utforming er avgjørende for at mange flere ikke skal havne bakpå og falle av lasset.
Det å lage digitalt innhold i dag er noe helt annet enn det var for bare noen få år siden.
– Hva er vanskeligst?
– Som sagt: Mye er enkelt å løse! Samtidig går utviklingen raskt, og det å lage digitalt innhold i dag er noe helt annet enn det var for bare noen få år siden. Kravene til aktualitet og stadig oppdatering øker, vi får rikere innhold med flere videoer og bilder, og det er mer å navigere i. I Cappelen Damm Utdanning har vi bortimot hundre tusen sider med digitalt innhold der vi skal sikre universell utforming. Og så møter vi stadig på dilemmaer som ikke har en helt opplagt løsning, forteller Jarle Havnes.
Quiz på tid: Ikke like gøy for alle
– Gi oss noen eksempler!
De fleste kan se en kort video som forklarer mer enn tusen ord, men ikke alle kan det.
– Når elevene skal lære, skjer det jo ofte ved at de leker, spiller, tegner eller interagerer med innholdet, særlig på lavere trinn. En vanlig aktivitet kan for eksempel være en quiz som går på tid. Det er gøy for mange, men ikke alltid mulig å henge med på for alle. Og hva skal de med nedsatt syn gjøre når elevene skal lære fargene på engelsk? Hvordan kan vi beskrive et bilde for en elev som ennå ikke har lært seg å lese? Eller hva med forklaringen på hvordan en forbrenningsmotor fungerer? De fleste kan se en kort video som forklarer mer enn tusen ord, men ikke alle kan det. Hvordan kan de få forklart dette på en enkel måte som fungerer? Dette er ikke enkelt, men det er jo det som gjør det så spennende, mener Havnes.
– Vi befinner oss i krysningspunktet mellom mennesker, teknologi og faginnhold, og der kan magiske ting skje.
Regelverket om universell utforming er tydelig: Alt skal kunne oppfattes, brukes og forstås av alle. Men det finnes noen grensetilfeller hvor det rett og slett ikke er mulig. Hva skjer da? Skal den morsomme løsningen som fungerer for nesten alle droppes, fordi alternativet ikke klarer å dekke helt det samme?
– Det er her vi bruker alle våre kreative og tekniske evner for å utvikle gode, likeverdige alternativer som er spennende og lærerike. Målet er at ingen føler at de havner på sidelinja – selv om de noen ganger får en aktivitet som ikke er helt lik den som de fleste bruker.
Les mer om universell utforming hos UU-tilsynet
I boken Universell utforming og samfunndeltakelse presenterer professor Inger Marie Lid kunnskap om hvordan samfunnet kan utformes for at flest mulig kan være aktive ut fra sine egne forutsetninger. Hun utdyper universell utforming teoretisk og i praksis, og diskuterer forholdet mellom individ og fellesskap.