Den eneste tilbakemeldingen jeg fikk første semesteret, var en eksamenskarakter uten kommentarer. Slik husker jeg en uttalelse fra en av mine første lærerstudenter. Setningen har brent seg fast. Jeg tok over klassen i januar, og leste refleksjonslogger som beskrev erfaringer fra høstsemesteret. Dette studentkullet gjorde meg nysgjerrig, jeg ville prøve å forstå studentens vei gjennom utdanningsløpet.
Dagens profesjonsutdanning
Gjennom yrkeslivet mitt hadde jeg jobbet mye med skole, barnehage og familier, men det var mest i rollen som rådgiver fra PP-tjenesten. Allmennlærerutdanningen min lå langt tilbake i tid, og da jeg kom tilbake til dagens profesjonsutdanning, opplevde jeg meg som en novise. Heldigvis hadde jeg gode kolleger som veiledet og hjalp meg i planlegging av undervisningen. Vi bestemte oss nokså raskt for å forske på eget virke, med studentene som informanter. Året var 2015.
Samarbeidet resulterte i en antologi
Etter hvert ble vi flere på pedagogikkseksjonen ved NTNU Institutt for lærerutdanning som forsket på ulike tema knyttet til profesjonsutdanningen der vi underviste, og i august 2018 dannet vi forskningsgruppa ProfILU Profesjonsutvikling i lærerutdanningen. Vi satte oss som mål å skrive en antologi som kunne speile og forklare utdanningsløpet. Samarbeidet resulterte i boka Studenten skal bli lærer.
Hva vil vi så med denne boka?
Antologien stiller to overordnede spørsmål. For det første: Hvordan kan vi forstå studentens utvikling i profesjonsutdanningen? Og for det andre: Hva kan utdanningen gjøre for å støtte opp om en positiv utvikling? Noe av svarene kan fortelles gjennom figuren Profesjonsutvikling (Page, Lund Løhre) fra bokas introduksjon. Artiklene er opptatt av danning, noen forfattere diskuterer dette eksplisitt mens tematikken er mindre åpenlys i andre bidrag.
Figur: Page, Lund og Løhre
Forventninger settes på prøve
Studenten skal bli lærer retter seg i hovedsak mot lærerutdanningen og de som utdanner lærere. Men de ulike bidragene kan også være aktuelle for andre utdanninger, og for studenter. Artiklene favner bredt og gir ny kunnskap, både når det gjelder teoretiske vinklinger og det å omfavne et langt utdanningsløp. Forventninger settes på prøve når studenten for første gang møter praksisfeltet, etter bare noen uker i studiet, og det er utrolig å høre hvordan en læreridentitet faktisk begynner å ta form allerede gjennom det første semesteret. En av våre forfattere beskriver en mulig identitetsutvikling gjennom det å først forstå læreryrket, til det å gjøre læreryrket og så til sist å være læreryrket.
Forståelse og utvikling av kunnskap
Forståelse og utvikling av kunnskap er for øvrig sentralt i antologien og mange av forfatterne støtter seg i så måte til Aristoteles. Forholdet mellom episteme, techne og fronesis drøftes spesifikt i et teoretisk bidrag der det framheves at samspillet mellom de tre kunnskapsformene er avgjørende for den enkeltes vekst og profesjonelle kompetanse. I forlengelsen av dette kan det stilles spørsmål ved dualismen som ofte påpekes mellom teoretisk kunnskap formidlet i forelesningssalen og erfaringsbasert kunnskap i skolen. En av studiene går inn i denne problematikken, og her viser analysene at de to kunnskapskildene ikke trenger å stå i et motsetningsforhold. Det er heller sånn at kunnskapsproduksjonen foregår i sirkulære bevegelser. Studentene ser ut til å benytte den teoretiske kunnskapen for bedre å forstå opplevelser i skolen, og erfaringer fra praksisfeltet styrker i sin tur det teoretiske engasjementet i undervisningen.
Artiklene omhandler studentenes danning
En annen artikkel utforsker hvordan skjønn gjenspeiles i studentenes betraktninger omkring utfordringer i lærerens hverdag, og det konkluderes med at bevisstgjøring rundt skjønn forankret i fronesisk tenking kan være en motvekt mot instrumentalisme i lærerutdanningen. Det er gjennomgående i antologien at artiklene omhandler studentenes danning, uten at danning nødvendigvis blir eksplisitt diskutert som fenomen i alle bidragene. Tilsvarende gjelder i en undersøkelse av studentenes tilhørighet til lærestedet. Ettersom dette er den første norske studien av tilhørighet i høyere utdanning, er det interessant å merke seg at opplevelsen av sosial tilhørighet ser ut til å være en forutsetning for akademisk tilhørighet, og at medelever har stor betydning sammen med klassens lærer.
Prosessen og produktet
Boka Studenten skal bli lærer – og de ulike artiklene – skal nå leve sine liv framover uavhengig av forfatterne. Jeg vet hva som ligger bak hvert enkelt bidrag; av arbeid, innsats og omskrivinger. Det er fantastisk å tenke på at vi har jobbet fram denne utgivelsen sammen, som forskningsgruppe. Det blir enda mer fantastisk når vi vet at flere av kollegene har lite erfaring med publisering tidligere og at for noen, er dette første gang de står fram som forfattere av vitenskapelige bidrag. Det gir glede og stolthet!
Kollegial støtte
Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi det handler om kollegial støtte. På tilsvarende måte som jeg fikk hjelp da jeg kom som novise tilbake til lærerutdanningen som faglærer, er målet å legge til rette for vekst hos den enkelte forskeren i ProfILU. Det handler også om omsorg og omtanke; en omsorg og omtanke som må gjennomsyre en utdanningsinstitusjon som skal lede den ferske lærerstudenten fram til å møte egne elever i skolen. For, hvordan kan vi lære våre studenter å ha omsorg for elevene i skolen om de ikke lærer å ha omsorg for hverandre? Og hvordan kan vi lære våre studenter å ha omsorg for hverandre om vi ikke har omsorg for dem? Og hvordan kan vi lykkes med dette uten å ha omsorg for hverandre som kollegaer?
Tilbake til studenten som ikke fikk annen tilbakemelding enn en karakter – og det uten kommentar – det første semesteret. Denne studenten sluttet etter noe tid i lærerutdanningen. En konsistent forskning viser at svak tilhørighet til utdanningsinstitusjonen har sterk sammenheng med frafall. Vi ønsker oss lærerstudenter som viser omsorg og ansvar for hverandre, og for hverandres læring.
Audhild Løhre
Institutt for lærerutdanning